Foretrekker kommunale selskaper fremfor anbudsutsetting til private velferdsaktører

Samfunnsbedriftene – tidligere KS Bedrift – mener etablering av kommunale selskaper kan være en like god løsning for offentlige velferdstjenester som konkurranseutsetting til private aktører. Det går frem av Samfunnsbedriftenes høringssvar til utredningen NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten.  Men organisasjonen ser at det også er flere fordeler ved bruk av ideelle og kommersielle aktører for å levere offentlig finansierte tjenester. Flere ulike leverandører kan bidra til effektiv ressursbruk, innovative løsninger og sterkere eierskap til tjenestene, heter det.

Øivind Brevik, administrerende direktør KS Bedrift, sier i en uttalelse på samfunnsbedriftene.no at et samarbeid på tvers av kommunegrensene vil gi bedre offentlig kontroll med tjenestene, avlaste den enkelte kommune og fordele kostnadene bedre. Dersom virksomheten gir et økonomisk overskudd, vil dette i stor grad kunne beholdes i virksomheten og brukes til å styrke tjenesten eller andre kommunale oppgaver.

Samfunnsbedriftene er opptatt av at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd – ikke minst fordi det offentlige bruker hele 65 milliarder kroner på private velferdsleverandører.  Men, en naturlig følge av private aktørers adgang til offentlig tjenesteyting er at det skapes nye markeder med konkurranse. – Det kan være en god ting, siden økt konkurranse kan gi bedre kvalitet og øke mangfoldet av tjenestene. Samtidig skaper det et press på økonomisk effektivitet som kan gå utover kvalitet på tjenestene og arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte, sier Brevik. 

Flere fordeler med ideelle og kommersielle

Brevik ser flere fordeler ved bruk av ideelle og kommersielle aktører for å levere offentlig finansierte tjenester. Flere ulike leverandører kan bidra til effektiv ressursbruk, innovative løsninger og sterkere eierskap til tjenestene. 

Han erkjenner at det i noen tilfeller kan være nødvendig med en adgang til utbytte også for lovpålagte tjenester, for å sikre et utbud av private aktører som kan utføre offentlig tjenesteyting: – I tilfeller der man gir adgang til utbytte bør det imidlertid settes tydelige krav til kvalitet ved tjenestene, slik at man sikrer at offentlig midler går til produksjon av mest mulig velferd.

Bærere av samfunnsmessige verdier

Utvalget bak rapporten skriver at ideelle aktører historisk sett har hatt en rolle som pionérer og innovatører. – Dette har stor verdi fordi det offentlige i ettertid kan velge blant ferdig utprøvde tjenester, og finansiere de tjenester som har god effekt. Ideelle aktører er ofte bærere av samfunnsmessig viktige verdier som solidaritet og fellesskapsorientering. Ved siden av tilknytningen til frivillig sektor, vektlegger EU-domstolen dette som argument for særbehandling av slike aktører, sier Brevik.

I dag foreligger det ingen entydige definisjoner av «ideell aktør», «ideell virksomhet» og «ideell sektor». Det er mange beskrivelser i ulike regelverk som avgjør om en virksomhet omfattes av begrepene eller ikke.  Mange ideelle aktører opplever derfor uklare rammebetingelser for deres rolle som offentlig finansierte velferdsprodusenter, ikke minst når det gjelder mulighetene for å bli favorisert i anskaffelsesprosesser. Samfunnsbedriftene mener derfor at det er viktig å få på plass en definisjon av hvem som omfattes av begrepet «ideell aktør», slik at reservasjonsadgangen står seg i forhold til anskaffelsesregelverket.