Hvilken effekt på klimautslipp oppnår det offentlige ved å endre sammensetningen av sine kjøp av mat- og drikkevarer? Det skal et forskningsprosjekt i regi av CICERO i samarbeid med NIBIO, Digitaliseringsdirektoratet og Oslo kommune finne ut av. I løpet av sommeren 2021 skal man etter planen kunne fremlegge resultatet av arbeidet – til nytte for veiledninger, kriterievalg og praktiske anskaffelser.
Spørsmålet som forskningsprosjektet vil ha svar på, er hvilket potensial som ligger i offentlige anskaffelser som policy-verktøy når det gjelder å redusere utslipp i forbindelse med mat- og drikkevare-kjøp. Generelt er offentlige anskaffelser trolig et kraftig virkemiddel i arbeidet med å redusere utslipp. Imidlertid er ikke utslippsvirkningen – hverken nåværende eller fremtidige – av tiltak innenfor mat- og drikkevaresegmentet i det offentliges anskaffelser kjent.
Prosjektet er en del av PLATON prosjektet, som ser på klimapolitiske virkemidler. PLATON er Norges største samfunnsfaglige klimaforskningsprosjekt og skal hjelpe politikere og næringsliv i arbeidet med å gjøre Norge til et lavutsslippsamfunn
Sykehjemsetaten og offentlige kantiner i Oslo kommune står på planen for den kvalitative delen av den datainnsamlingen som prosjektet skal gjøre. Her vil man få fram hvilke andre viktige prioriteringer, utover klimahensyn, som må tas med i beregningen av realistiske, mulige utslippskutt i offentlige innkjøp av mat og drikke.
Potensiale for utslippsreduksjon
Både Digitaliseringsdirektoratet og Oslo kommune er i gang med å utvikle kriterier for å redusere matsvinn og utslipp, og CICERO-prosjektet er ment å tilføre nyttig kunnskap til disse prosessene. Utfordringen er å bidra med anslag for potensiale for utslippsreduksjon i mat- og drikkevarekjeden. Samtidig er kunnskap om mulige barrierer og nivåer på dette området nyttig i forbindelse med å ta i bruk veiledninger og kriterier, samt å peke på gjennomførbarhet av utslippsreduksjoner og hvordan disse kan bidra til nasjonale klimamål.
I prosjektet vil man bl.a. kalkulere klimafotavtrykket ved hjelp av detaljerte lokale innkjøpsoversikter over mat- og drikkeinnkjøp til institusjoner, f.eks. sykehjem. Sykehjemmene står for en stor andel av kommunens matinnkjøp, men eventuelle endringer i matinnkjøpene her må også ta hensyn til ernæring, matlyst, matvaner og andre forhold. Likeledes vil man kalkulere effekten av ulike endringer i slike anskaffelser på nasjonalt og lokalt nivå, og vurdere hvordan klimafotavtrykket i disse innkjøpsmønstrene i praksis varierer.
Eksisterende data
Det er eksisterende data om innkjøp og offentlige institusjoner fra Digitaliseringsdirektoratet og Oslo kommune prosjektet bygger på, og det er eksisterende anslag og analyser av matvarer-fotavtrykket fra forskningsanalyser som benyttes. Prosjektet ønsker å se på størrelsen og fordeling av innkjøp totalt for å se hvor regulering kan oppnå størst effekt. Likeledes er det høyutslippsprodukter som først og fremst skal vies oppmerksomhet, eksempelvis høyt innkjøp av kjøtt.
Prosjektperioden skal etter planen løpe ut i juni/juli neste år. Da vil det komme en rapport som forteller om resultatene fra prosjektet, og en presentasjon av funnene for relevante aktører. Resultatene vil også støtte utvikling av en kalkulator i regi av Digitaliseringsdirektoratet som beregner utslippsvirkning av ulike kjøpsvalg.
All maten som til slutt ikke kan spises grunnet forråtnelse (d.v.s. ikke lenger er sprisbar mat) vil gjøre det enklere og mer miljøvennlig dersom den emballerte maten er pakket i BIO-komposterbart materiale. All den fossile plasten som kan byttes ut med BIO-komposterbart materiale vil da kunne gå til fornyelse som kompost og naturlige materialer i samme avfallsfraksjon d.v.s spart avfallshåndtering. Det er viktig å tenke på at Norge skal følge Europas plastmål om reduksjon av fosil plast innen år 2025 og 2030 i følge Paris-avtalen. Mvh Tore –