Tannlege-Norge er i tenkeboksen med hensyn til egen organisering og finansiering. Oslo Economics har utredet og gitt en oversikt over enkelte muligheter, blant disse offentlig innkjøp av tannhelsetjenester. Men, poengterer Oslo Economics i sin rapport, hva som er mest hensiktsmessig innretting av tannhelsetjenesten, avhenger av politiske prioriteringer og hensyn. Det finnes i dag lite kunnskap om konsekvensene av ulike endringer, og det er behov for å bedre forstå virkningene av økt offentlig ansvar for tannhelsetjenesten i Norge.
På oppdrag for Den Norske Tannlegeforening (NTF) har Oslo Economics kartlagt markedet for private tannhelsetjenester, og utredet alternative modeller for organisering og finansiering av tjenesten. Materialet finnes i rapporten «Kartlegging av den private tannhelsetjenesten».
Offentlige innkjøp
En av modellene Oslo Economics tar for seg i rapporten dreier seg om offentlige innkjøp av tannhelsetjenester. Det kan, heter det, kan gjøres gjennom anbudskonkurranser der tannleger i privat sektor konkurrerer om å få levere sine tjenester. Type og omfang av tjenester som konkurranseutsettes vil påvirke virkningene av et slikt tiltak.
Oslo Economics minner i rapporten om at offentlig anbud benyttes innenfor ulike deler av dagens helsetjeneste. Bakgrunnen er ofte at det skal tilrettelegge for effektiv ressursutnyttelse, og styrke kvalitet og innovasjon. Tjenestene skal supplere offentlige tjenester, for å øke kapasiteten, og gi et bedre tilbud til pasientene. Anbudskonkurranser vil ofte kunne føre til mer effektiv utnyttelse av ressurser, fremholdes det i rapporten, fordi det gir insentiver for leverandørene til kvalitetsforbedringer eller å tilby lavere priser. Samtidig kan det offentlige regulere leverandørene gjennom kravene som stilles i konkurransene.
Krevende å måle kvalitet
En utfordring med innkjøp gjennom anbudskonkurranser er at det kan være krevende å måle kvalitet, og at aktørene utelukkende konkurrerer på pris, påpeker Oslo Economics. Dette kan gå utover kvaliteten på tjenestene som leveres. Likeledes kan det tenkes at slike ordninger fører til økt konsolidering, ettersom større virksomheter vil ha bedre forutsetninger for å utforme gode tilbud som dekker hele markeder. Dersom tjenesten på anbud skal dekke et stort antall pasienter eller over et stort geografisk område, fremhever Oslo Economics, vil ikke solopraksiser ha tilstrekkelig kapasitet til å konkurrere uten å gå sammen. For at en ordning med offentlig innkjøp av tannhelsetjenester skal være velfungerende, fordres høy bestillerkompetanse og kontroll med leverandører.
En ordning med offentlig innkjøp av tannhelsetjenester gjennom anbud kan innrettes med ulik grad av offentlig finansiering og ansvar, ifølge Oslo Economics. Hvis det offentlige for eksempel skal overta ansvaret for halvparten av befolkningen som i dag behandles i den private tannhelsetjenesten, kan man se for seg at det offentlige vil måtte dekke minst halvparten av driftskostnadene i den private tjenesten i dag. Dette for at det skal være mer attraktivt for tannlegene å delta i anbudskonkurransen, enn å ha en helprivat praksis.
Vanskelig å fastslå størrelsen
Det kan også være andre forhold, fremgår det av rapporten, som påvirker kostnadene knyttet til offentlig innkjøp av tjenester som det er vanskelig å anslå størrelsen på. Disse effektene kan dra i retning av både lavere og høyere kostnader. For eksempel vil det trolig ikke være alle de samme behandlingene som dekkes av det offentlige, som utføres i det private markedet i dag. Det totale behandlingsvolumet vil dermed kunne være lavere, og derav også driftskostnadene. Samtidig kan det være en endring i etterspørsel av behandlinger fra pasienter, på grunn av endrede finansierings-kilder. Mindre egenbetaling kan trekke i retning av høyere etterspørsel av tjenester, og dermed høyere driftskostnader, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Fremtidige tannhelse-tjenester på offentlig anbud?"