Både Helse Nord og Helse Midt-Norge hyller verdien av kombinasjonen av kommersielle og ideelle leverandører av sosial- og helsetjenester. Men, det er et stort men: Begge de to regionale helseforetakene er usikre på om en forskriftsfestet adgang til å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle som nå foreslås, vil bidra til å etablere et tryggere rettslig grunnlag for reserverte konkurranser, eller sikre et velfungerende marked. Det fremgår av høringsuttalelser fra de to.
Generell og vidt utformet
Forskriftsbestemmelsen er nokså generell og vidt utformet. Vilkårene for reservasjonsadgangen skaper slik Helse Nord RHF ser det, ikke den ønskede forutsigbarheten som Nærings- og fiskeridepartementet peker på i sitt høringsnotat. Forskriftens definisjon av ideell virksomhet fremstår dessuten som både rettslig og praktisk krevende, mener Helse Nord.
Helse Nords erfaring tilsier ikke at en reservasjonsadgang vil være økonomisk fordelaktig i den forstand at det kan påvises en positiv sammenheng mellom virksomhetens ideelle karakter og for oppdragsgiver, budsjettmessig effektivitet. En reservert konkurranse for ideelle virksomheter vil dessuten medføre økt merkantil og juridisk ressursinnsats for å kontrollere om vilkårene er oppfylte, først for å delta i konkurransen og deretter i kontraktsperioden.
Budsjettmessig/økonomisk effektivitet?
Også her er Helse Midt-Norge på linje med kollegaen lenger nord, nemlig i skepsisen til antakelsen om at ideelle aktører bidrar til budsjettmessig/økonomisk effektivitet. I tillegg mener Helse Midt-Norge at de økonomiske og administrative konsekvensene både for oppdragsgivere og leverandører ikke er godt nok utredet i høringsnotatet. Det er store anskaffelser som gjennomføres, heter det, men prosessrisiko ved bruk av reservasjonsadgangen er ikke beskrevet.
Rent praktisk fremstår det vanskelig å kontrollere at overskuddet i en virksomhet benyttes på en slik måte at en leverandør anses som en ideell aktør etter bestemmelsen, skriver Helse Nord. Å finne mekanismer som på en forholdsmessig måte sikrer oppdragsgivers innsyn i den enkelte leverandørs økonomiske transaksjoner for å kontrollere om overskudd eller tilgjengelige ressurser ledes ut av virksomheten ut over kostnadsdekningen, vil i beste fall være ressurskrevende. Det samme gjelder om virksomheten er organisert uavhengig av økonomiske interesser, og at eventuell fortjeneste som følger av organisasjonens virksomhet reinvesteres i sosiale formål i tråd med virksomhetens formål.
Hva hvis vilkårene ikke lenger fylles?
Helse Nord mener dessuten at konsekvensene av at en ideell i løpet av kontraktsperioden ikke lengre fyller vilkårene bør omtales, i den forbindelse også eventuelle konsekvenser skal ha tilbakevirkende kraft. Dersom konsekvensene er at oppdragsgiver må heve avtalen, oppstår et behov for å konkretisere hvilke handlingsalternativer oppdragsgiver har i en mellomperiode frem til en eventuell ny anskaffelse er ferdigstilt.
Det kan også, fremhever Helse Midt-Norge, stilles spørsmål om en reservasjon av kontrakter for ideelle organisasjoner kan medføre en risiko for at det gis ulovlig statsstøtte. Ett forhold som spesielt bør vurderes, mener helseforetaket, er de tilfellene der det legges til grunn at en organisasjon er ideell og får en reservert avtale om å utføre offentlige helse- og sosialtjenester, men hvor organisasjonen også har andre virksomhetsområder og da i et konkurranseutsatt marked. Det vil da bli spørsmål om kryssubsidiering og dermed ulovlig statsstøtte, slår Helse Midt-Norge fast i sin høringsuttalelse.
Bli den første til å kommentere på "Helseforetak skeptiske til adgang til å reservere kontrakter for ideelle"