Direktoratet for e-helse stiller ikke tilstrekkelige krav til konsulentene når det gjelder etisk adferd, ifølge en undersøkelsesrapport fra Riksrevisjonen. Konsulenter som har lederroller i et prosjekt eller program i direktoratet, underskriver kontrakter på vegne av leverandøren. Dette er en uheldig praksis, og kan svekke tilliten til at anskaffelsen er foretatt på en samfunnstjenlig måte. Det gjelder særlig når konsulenten har en personlig økonomisk fordel, slik en partner i et konsulentselskap har, heter det.
Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse er et vedlegg til Dokument 3:14 (2020-2021) «Undersøkelser av IT-satsingen Én innbygger – én journal; styring og anskaffelser».
I perioden 2016–2020 har Direktoratet for e-helse gjennomført om lag 550 minikonkurranser på rammeavtaler for IT-konsulenttjenester for til sammen 1,2 mrd. Riksrevisjonen har undersøkt 14 anskaffelser fra perioden 2016–2020. De er gjennomført ved konkurranse mellom leverandørene på eksisterende rammeavtaler, og har en samlet kostnadsramme på 389 mill.
Direktoratets omfattende bruk av konsulenter i ledende roller og til å utføre direktoratets samfunnsoppdrag, stiller særskilte krav til direktoratets oppfølging, heter det i revisjonsrapporten.
Avhengig av dominerende leverandør
I prosjektet Én innbygger – én journal/Akson og Helsedataprogrammet har det vesentlige av kostnadene til konsulenttjenester gått til én leverandør i hele prosjekt/programperioden. Direktoratet har i flere anskaffelser gitt opplysninger som kan forstås slik at de ønsker at nåværende leverandør skal fortsette. Det har da kommet inn ett tilbud fra eksisterende leverandør. Direktoratet har ikke vurdert risikoen for å bli avhengig av én dominerende leverandør i disse to programmene/prosjektene, konstaterer Riksrevisjonen.
Direktoratet hadde i 2020 ti programmer/prosjekter hvor fem var bemannet med innleide konsulenter i prosjekt-/programlederroller. Det er viktig, fremholder Riksrevisjonen, at direktoratet har bevissthet om mulige risikoer ved å bruke konsulenter i program/prosjektlederroller og i så stort omfang. Ingen av de 14 anskaffelsene som er kontrollert, har dokumentasjon som viser at behovet for å leie inn konsulenter i slike roller er vurdert mot mulig bruk av egne ansatte.
Én konsulent lenge i sentrale roller
I prosjektet Én innbygger – én journal/Akson har én konsulent vært program/prosjektleder fra oppstart i 2013 til høsten 2020. Også i et par programmer har én konsulent hatt sentrale roller over lang tid. Bevissthet om risikoen for å bli avhengig av enkeltkonsulenters kompetanse er særlig viktig i slike tilfeller. Direktoratet har ikke dokumentert at de har vurdert risikoen for å bli avhengige av enkeltkonsulenter i sentrale roller.
Direktoratet for e-helse utnytter ikke muligheten for kompetanseoverføring fra konsulenter til egne ansatte. Kompetanseoverføring kan bidra til å redusere avhengigheten av konsulenter. Direktoratet mangler en systematisk tilrettelegging for overføring av kompetanse fra konsulenter til ansatte. I januar 2021 har direktoratet vedtatt retningslinjer for konsulentbruk som omtaler kompetanseoverføring.
Bli den første til å kommentere på "Konsulentbruk: Uheldig praksis når det gjelder krav til etisk atferd"