Milliardbeløp spart på sentralisering og mer proffe innkjøp

Sentralisering og profesjonalisering av innkjøp i sykehussektoren har gitt besparelser på mange milliarder kroner opp gjennom årene. I en fersk utredning opplyses det at Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) har spart 1,63 mrd siden 2003, og Sykehuspartner 200 mill bare i 2013. I tillegg er det kjent at Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), har spart milliardbeløp.

BRØDTEKST

Nylig ble NOU 2016: 25 overlevert helse– og omsorgsminister Bent Høie. NOU’en svarer på «Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten – Hvordan bør statens eierskap innrettes framover?»

I innstillingen pekes det bl.a. på at profesjonalisering av innkjøpsområdet i denne delen av helsetjenesten har vært en viktig satsing:

Sykehuspartner viser i sin årsrapport for 2013 til at kontraktsverdi for anskaffelser i prosess var på ca. 14,5 mrd. kroner, og at det i 2013 var generert kostnadsbesparelser i anskaffelses prosjekter i størrelsesorden over 200 mill. kroner. Helse Vest har fra 2015 samlet ansvaret for innkjøp i regionen i Helse Vest Innkjøp HF.

HINAS og LIS

HINAS ble etablert etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2003. HINAS har inngått og forvalter i 2015 avtaler innen over 50 områder for spesialisthelsetjenesten. I 2013 hadde HINAS sin avtaleportefølje en omsetning på 3,8 mrd. kroner, som tilsvarer 9 pst. av totalt innkjøpsvolum for norske sykehus. Siden 2003 har dette gitt en samlet gevinst beregnet til 1,63 mrd. kroner.

1.juni 2015 ble også LIS en del av HINAS, der porteføljen i 2014 var på 5,8 mrd. kroner. Fra 2016 er det fusjonerte HINAS og LIS etablert som Sykehusinnkjøp HF. I løpet av året skal regionale innkjøpsressurser innlemmes i helseforetaket. Målet er en betydelig utvidelse av avtaleporteføljen.

Private leverandører

Av utredningen kan man også lese at andelen av budsjettet som helseforetakene bruker på private tjenesteleverandører, har ligget på om lag 10 pst. de siste årene. Det har imidlertid vært en liten økning de senere årene. Veksten i 2014 og 2015 er særlig knyttet til vekst innenfor rusbehandling og private rehabiliteringsinstitusjoner, heter det.

Mandatet til utvalget bak NOU’en åpner for at utvalget kan utrede andre alternativer enn de tre som det ble redegjort for da utvalget startet sitt arbeid. Et alternativ 4 er lansert, der helseforetak ikke lenger er selvstendige rettssubjekter, men blir direkte styrt av regionale helseforetak. Dette innebærer at det ikke lenger vil være styrer på helseforetaksnivå.

Bestiller– og utførerrolle

Forholdet til private tjenesteleverandører er en utfordring i modellen, påpeker utvalget. Det er først og fremst omfanget av ordinære anskaffelser som vil kunne påvirkes negativt ved en overgang til alternativ 4, der bestiller- og utførerrollen er samlet i samme rettssubjekt. Det er imidlertid usikkert hvor stor den reelle forskjellen på insentivene er mellom å være eier av den som yter spesialisthelsetjenester og selv å utføre tjenester.

Selv om de regionale helseforetakene i dag ikke kan yte spesialisthelsetjenester selv, er de som eiere av det utførende leddet, fremdeles opptatt av sykehusenes rammevilkår. Eierskapet til helseforetakene gir derfor også insentiver til å favorisere sykehus i egne eide helseforetak når spørsmålet om behovet for å kjøpe tjenester fra private vurderes.

Utvalget mener da at det internt i helseforetaket vil være behov for å gjøre det organisatoriske skillet mellom rollen som bestiller og rollen som sykehuseier tydeligere.