Av Magnus Askim, direktør for anskaffelse i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)
“Risikoen for kostbare enkeltkjøp øker når man bare kontakter én leverandør når tilbud innhentes.” skriver anbud365 i en artikkel, 05.10.20. Artikkelen viser til en rapport fra Riksrevisjonen og skaper et inntrykk av at det er en direkte årsakssammenheng mellom om prisøkning i barnevernkjøp og mangel på konkurranse. Men virkeligheten er mer komplisert. Årsakene til prisøkning i barnevernkjøp er atskillig flere enn mangel på konkurranseutsetting.
Konkurranse er viktig av mange grunner, også for å holde prisene i et marked på et sunt nivå. Særlig for kjøp som er unntatt anskaffelsesregelverket – som de kjøpene Bufetat gjør på barnevernområdet er – er det viktig at leverandørene er kjent med behovet den største oppdragsgiveren i markedet har, gjennom å velge å konkurranseutsette. Som statsråden svarer i artikkelen fra 05.10.20, har etaten en egen inntaksstøttefunksjon for enkeltkjøp. Bufdir og Bufetat jobber hele tiden med kompetanseheving og utvikling av innkjøpsarbeidet, blant annet i forbindelse med et pågående langtidsplanarbeid med ny forsyningsstrategi, som i større grad vil ta høyde for de behovene vi ser.
Stadig flere ungdommer i barnevernsinstitusjoner har større og sammensatte behov. De kan ha psykiske lidelser, kognitive utfordringer og reguleringsvansker, dårligere fysisk helse enn andre, manglende ferdigheter sosialt, praktisk og emosjonelt, de kan ha mangelfull skolegang, de begår noen ganger handlinger som ødelegger for dem selv og andre, og de kan ha rusproblemer. Et enkeltkjøp foretas når ungdommene ikke kan bo i gruppetilbudene Bufdir har rammeavtaler for, men har behov for et særlig tilrettelagt tilbud med større forsterkning enn det som ligger i rammeavtalene.
Lite relevant å konkurranseutsette
Enkeltkjøp foretas ikke bare for en ny plassering, men de brukes også når rammeavtalen ikke dekker utviklingen i behovet til ungdommen, eller når tidligere enkeltkjøp forlenges. Det vil i disse tilfellene være lite relevant å konkurranseutsette plasseringen, for ungdommen skal ikke flytte, men det er behov for å endre kontrakten for plasseringen – og da får man teknisk sett et nytt enkeltkjøp.
Vi vil også nevne at økte priser ikke er ensbetydende med økte overskudd hos leverandørene. Fra 2014 har man sett fallende marginer for leverandører av velferdstjenester samtidig som prisene har økt[i]. I denne perioden har vi også sett en større problembelastning hos ungdommene som plasseres i barnevernet. Dette er hovedårsaken til økte priser på Bufetats kjøpte tjenester.
Prisene per oppholdsdag i barnevernsinstitusjon er ikke høye sammenlignet med døgnplasser i psykisk helsevern for barn og unge eller kriminalomsorgens ungdomsenheter. Begge disse tilbudene har gjennomsnittlige utgifter per oppholdsdag på om lag 20 000 kroner. Til sammenligning hadde Bufetats institusjoner en gjennomsnittlig pris per oppholdsdag på 12 900 kroner i 2019 for alle målgrupper.
Når en kommune, som har ansvar for et barn, ber om en institusjonsplass (ved tvangsplassering er det Fylkesnemnda som vedtar dette) så plikter Bufetat å stille med en plass som svarer til akkurat det barnets behov – som kommunen beskriver.
Bufetat har registrert en utvikling de senere årene i retning av at det plasseres barn og ungdom i barnevernsinstitusjoner som har høyere og mer kompleks problembelastning enn tidligere, med store behandlingsbehov. Innføringen av ungdomsstraff og endringer i straffeloven i 2015 har medført at færre ungdommer fengsles. Videre får mange barn på barnevernsinstitusjon, eller i forkant av institusjonsoppholdet, ikke den psykiske helsehjelpen de trenger. Vi vet at barn under barnevernets omsorg har større utfordringer med fysisk og psykisk helse enn andre barn. Bufetats regioner har rett og slett fått i oppdrag å stille med plasser til barn med stadig flere og mer komplekse behov. Det koster mer og Bufetat må finne gode tilbud. De kan ikke avvise et barn som trenger hjelp.
Det blir derfor altfor enkelt når Anbud365 i sin artikkel setter likhetstegn mellom manglende konkurranseutsetting og økte priser i barnevernkjøp.
[i] Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern/nummer 2019-43 © Oslo Economics, 9. januar 2020 og Når velferd er til salgs, Fafo-rapport 2019:11
Bli den første til å kommentere på "Prisøkning i barnevernkjøp skyldes mer enn mangel på konkurranseutsetting"