Siden november 2018 har internasjonale medier rapportert om systematiske brudd på migrantarbeideres rettigheter i selskaper i Malaysia som produserer hansker til helsesektoren og dagligvarebransjen i en rekke land – deriblant Norge. Denne saken er et eksempel på hvor viktig det er at bedrifter har kunnskap om – og eierskap til – risiko i egne leverandørkjeder, og at de gjør det de kan for å motvirke brudd og retter opp når grunnleggende rettigheter brytes, sier daglig leder Heidi Furustøl i Initiativ for etisk handel (IEH).
Malaysia er verdens største produsent og leverer hansker til helsesektoren og mat og drikke-segmentet. Ifølge mediene, med britiske The Guardian i spissen, dreier det seg om bl.a. ulovlig konfiskering av ID-kort, høye «ansettelsesgebyrer», som setter migrantene i en langvarig gjeldssituasjon (debt bondage), lange arbeidsdager og flere dagers sammenhengende arbeid uten hviledag mellom.
The Guardian har undersøkt saken og funnet at migrantarbeider i Malaysia fra Nepal og Bangladesh har hatt opptil 160 timers ukentlig overtid, utrygge arbeidsforhold, tilfeller av tilbakeholdt lønnsutbetaling, fått sine pass holdt tilbake, og havnet i dyp gjeld som følge av de høye «ansettelsesgebyrene». Søkelyset rettes spesielt mot to av gigantene i engangshanskeproduksjonen, Top Glove og WRP.
Internasjonale reaksjoner
Hanskeprodusentenes organisasjon i Malaysia avviser at deres medlemmer har noe med «ansettelsesgebyrene» og tilhørende gjeldsfelle å gjøre. Myndighetene i Malaysia har satt i gang undersøkelser av forholdene. Fabrikkene tilknyttet WRP Glove og Hartelega er gransket av Malaysias myndigheter. Den 19. desember 2018 sendte den internasjonale arbeidsgruppen for etisk handel i offentlige anskaffelser (IWGEPP) – der norske Initiativ for etisk handel (IEH) er med – «Bekymringsmelding» til malaysiske myndigheter i forbindelse med påstandene om brudd på migranters rettigheter. Den kan du lese her. 17. januar mottok samme myndigheter et nytt opprop, nå fra organisasjoner som samler internasjonalt næringsliv. Den kan leses her.
– Hva har IEH gjort overfor sine medlemmer i forbindelse med denne saken, gitt at norske kunder trolig kjøper av forhandlere og ikke direkte av produsentene?
Ifølge Heidi Furustøl, daglig leder i Initiativ for etisk handel, er denne saken et eksempel på hvor viktig det er at bedrifter har kunnskap om – og eierskap til – risiko i egne leverandørkjeder, og at gjør det de kan for å motvirke brudd og retter opp når grunnleggende rettigheter brytes. Dette arbeidet – og prosessen – omtales som aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettigheter.
Jevnlige oppdateringer
– Siden november 2018 har vi jevnlig oppdatert våre medlemmer i offentlig sektor, i dagligvaresektoren, og leverandører av hansker, fortsetter hun. I ukene før saken ble gjort kjent i internasjonale medier mottok vi flere meldinger daglig fra kilden, en internasjonalt kjent menneskerettighetsaktivist, om forholdene på flere hanskefabrikker. Vårt første råd var at medlemmer kartla sine leverandørkjeder. Vi understreket samtidig at påstandene om brudd, som The Guardian og andre internasjonale medier bekreftet, i stor grad kunne tilskrives strukturelle forhold i landet, og at situasjonen for migrantarbeidere også kunne være utfordrende hos andre produsenter enn Top Glove og WRP, som The Guardian hadde undersøkt.
Informert myndighetene
Initiativ for etisk handel har også informert norske myndigheter ved Utenriksdepartementet, OECDs Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv i Norge, ambassaden i Malaysia og Nærings- og fiskeridepartementet, som forvalter loven om offentlige anskaffelser.
– Mine kolleger Magne Paulsrud og Linn Aakvik, som utgjør vårt interne ressursteam i denne krevende saken har gjort en god jobb med å følge opp våre medlemmer, konstaterer Furustøl.
Her kan du lese hvordan Initiativ for etisk handel har tatt tak i denne saken.
Bli den første til å kommentere på "Systematiske brudd på migrantarbeideres rettigheter – vekker for norske leverandører"