Rutebil-giganter jakter gode, innovative miljøløsninger

Gigantene i rutebilbransjen i Norge jakter gode miljøløsninger for sine busser. I Norges største bussanbud verd nær en milliard i regi av Ruter ble miljø vektet 30%. Nettbuss, en annen stor aktør i dette markedet, har som policy å være det busselskapet som er ledende på miljø. Leverandører må forplikte seg på å være med på innovasjon underveis i kontraktsperioden. Men det er en viss risiko, f.eks. ved valg av usikre, dyre og ikke utprøvde drivstofftyper. Offentlige innkjøpere kan enkelt bruke svanemerket i sine krav, slik at vi får etterspørsel etter – og tilbud av – miljøvennlig, palmeoljefritt drivstoff, sier Bjørn Olav A. Strandli, markedsrådgiver i Svanemerket.

Dette kom frem på et godt besøkt transportseminar som Stiftelsen Miljømerking nylig arrangerte. Der var innkjøpssjefen i Ruter, Hellik Hoff, blant foredragsholderne. Ruter står alene for over halvparten av all kollektivtransport i Norge.

Ruters miljømål er å være fossilfri innen 2020 og utslippsfri senest 2018. Selskapets hovedregel er å utnytte markedets dynamikk og innovasjonsevne til å finne de beste løsningene for å nå definerte mål om markedsvekst, kostnadseffektivitet og miljøpåvirkning. Blant annet derfor la Hoff stor vekt på dialog med markedet, både før og etter konkurransen. Det gir muligheter for innovasjon, kompetanseheving hos alle parter og færre klager under og etter anskaffelsen.

30% vekt på miljø

Romeriksanbudet i regi av Ruter er Norges største bussanbud, med en kontraktsverdi på 948 millioner kroner. Her vektet Ruter miljø med 30 % i evalueringen av tilbudene, og vektla blant annet klimagassreduksjon, lokale utslipp, forbud mot palmeolje i drivstoffet etc. 30% vekt på miljø fører til, fremholdt Hoff, at alle bussene på er på fossilfri energi med høy klimagassreduksjon og lavere utslipp enn Euro VI-standarden. Likeledes strekker tilbyderne seg langt/tar risiko med høy egenerklæring om klimagassreduksjon, tilsvarende når det gjelder høy overoppfyllelse av elbussproduksjon (krav 50% og 70%). Stor kreativitet, operatør forsøker/eksperimenterer med elbusser er også et resultat av 30%-kravet.

I Romeriksanbudet inngår også formuleringer om endring av oppdraget i kontraktsperioden, i og med at det er vanskelig å forutse den teknologiske utviklingen. Operatøren må også delta i innovasjonsprosesser av nye miljøløsninger.

Risiko for å bomme

Kristine Eiken Sortland, kvalitets- og miljødirektør i Nettbuss, tok på transportseminaret for seg fornuftige krav til drivstoff og vask av busser i et livsløpsperspektiv. Nettbuss har en markedsandel på 31 % i Norge. Deres policy er å være det busselskapet som er ledende på miljø. Det jobber de målrettet med, men som tilbyder i et marked preget av sterk konkurranse, er det ikke alltid like rett fram. Usikre, dyre og ikke utprøvde drivstofftyper øker risikoen for å bomme i kalkylene, og til syvende og sist kan det gi mindre penger å drive kollektivtrafikk for.

Eiken Sortland pekte også på at et anbudskrav om daglig utvendig vask av busser kan være lite miljøvennlig. På en tørr sommerdag er behovet for vask mye mindre enn på en februardag med mye saltsørpe på veien. Kanskje en bedre kravformulering er at bussen skal framstå som ren? Nettbuss har som den første i Norge besluttet å svanemerke et av sine bussvaskeanlegg.

Svanesertifisert bussvask

Hvordan kan du bruke Svanemerket i anbud på drivstoff og vask av kjøretøy? Det var tema for foredraget til Tormod Lien, miljørådgiver i Svanemerket, som bl.a. pekte på at også når det gjelder bussvask, kan Svanemerket være et godt verktøy for innkjøpere. – Krever du svanesertifisert vask, bidrar du til reduserte utslipp av giftstoffer og tungmetaller til lokale vassdrag, du bedrer arbeidsmiljøet og reduserer vannforbruket fra normalen på ca. 750-1000 l per bussvask til bare 280 l vann. Kutt i vannforbruk kan også gi reduserte kostnader i millionklassen over noen år, opplyste Lien. Han anbefalte å benytte krav om miljømerking i de såkalte tildelingskriteriene i disse to umodne bransjene.

Lien påpekte at kravene til svanemerket drivstoff og bilvask revideres hvert 4-5 år. Slik sikrer innkjøpere seg beste praksis som følger opp utvikling i teknologi, produksjonsprosesser og råvarer. At Svanemerket forbyr palmeolje, soya og sukkerrør i sine krav til drivstoff er eksempel. Måten disse råvarene utvinnes på i dag, gjør at de ikke kan brukes i svanemerket drivstoff. Dersom det viser seg at bransjen kan dyrke slike råvarer på en miljøriktig måte i fremtiden, er dette noe som kan revurderes.