Utkantbutikker sliter med å komme inn på det offentlige innkjøpsmarkedet

Distriktsbutikkene sliter med å komme inn på markedet for kjøp fra det offentlige. Måten de offentlige anbudsordningene er innrettet på, samt samarbeid mellom flere kommuner om innkjøp, gjør at oppdragene blir så store at de blir vanskelig å håndtere for små bedrifter. Det er forståelig at det offentlige ønsker større oppdrag for å få lavere pris, men konsekvensene for lokalt næringsliv kommer oftest ikke med i vurderingen.  Sterkt prisfokus gjør det vanskelig for de små bedriftene å komme med.

Dette kan man lese på nettsiden til Merkur-programmet, som er Kommunal- og moderniseringsdepartementets verktøy for å utvikle butikker i utkantstrøk. Programmet skriver:

– Kommunene kan handle lokalt uten å komme i konflikt med regelverket for offentlige innkjøp. Distriktskommuner som gjennomfører offentlige innkjøp i egen regi, står friere til å bestemme hvilke kriterier som skal brukes for å vurderetilbud. Kommunen kan definere konkurransekriterium som gjør det mulig for lokale bedrifter å delta i anbudskonkurransen.

Innkjøpssamarbeid

Mange kommuner har gått inn i samarbeid med andre kommuner om felles innkjøp. Slike innkjøpssamarbeid fører gjerne til at kommunene velger en større leverandør i stedet for å handle lokalt. Men kommunene kan velge å stå utenfor et innkjøpssamarbeid fra sak til sak, skriver Merkur-programmet.

Merkur gjennomførte i 2014-15 et prosjekt for å se hvorledes distriktsbutikken kan få offentlige innkjøp.  Prosjektet hadde som mål legge til rette for tilbudsinnlevering og bygge opp kompetanse om det handlingsrommet som finnes innenfor regelverket.

Det var viktig å få en god dialog med kommunene og få til mer nyanserte tildelingskriterier som legger til rette for at også små lokale bedrifter kan nå fram med sine tilbud. Dessuten ønsket man å tydeliggjøre at lokal handel bygger opp lokalsamfunnet og at lokale bedrifter er minst like gode på kvalitet som andre bedrifter. Dersom man legger et bredere samfunnsmessig perspektiv til grunn for innkjøpet, vil lokale bedrifter ofte også komme ut som den mest økonomisk fordelaktige løsning for kommunen.

Skolefrukt-prosjekt

I prosjektet samarbeidet man med innkjøpsavdelingen i Sogn og Fjordane fylkeskommune for å klarlegge premissene for offentlige innkjøp.  Det ble klargjort tilbudsdokumenter for skolefrukt slik at lokale butikker kunne gi tilbud på leveranser innen en prøvekommune. Fem som alle har skoler tett ved, leverte tilbud. Men butikkene nådde ikke fram. Oppdraget gikk til et engrosfirma som tidligere hadde leveransen.

Merkur-programmet minner for øvrig om at kommunene har rom for å handle lokalt på nærbutikken, når det gjelder «bagatellmessige innkjøp».

Kommunen kan ikke diskriminere tilbydere fra andre kommuner ved å si at de i utgangspunktet vil handle lokalt og velge en lokal leverandør. Men kommunen kan utforme kriterium for valg av leverandør på en slik måte at pris ikke blir eneste kriterium.

Kommunen kan påvirke valg av leverandør ved å bestemme hva slags tildelingskriterium som skal velges. «Nytteverdi» eller «samfunnsnytte» kan med fordel brukes som ekstra tildelingskriterium, i tillegg til pris, kvalitet og leveringstrygghet. Service, miljø og nærhet til butikken kan også brukes som kriterium, ifølge Merkur-programmet.

Dersom butikken taper eller ikke deltar i en anbudskonkurranse, kan den likevel være i posisjon til å få en del av oppdraget ved å bli underleverandør. Det er krevende for større leverandører å levere til utkantene.