Vet ikke om Sveriges største OPS–prosjekt har gitt miljøgevinster

Noen analyse av mulig samfunnsnytte ble aldri gjort da man i Sverige valgte en OPS–løsning for Arlandabanen. Derfor vet man ikke i dag, 20 år senere, om løsningen f.eks. har gitt miljøgevinster. Færre passasjerer enn antatt har reist med banen, og da konkluderer svenske Riksrevisionen sin rapport med at da er trolig ikke de forventede samfunnsgevinstene innkassert.

Arlandabanen mellom Stockholm og Arlanda flyplass er foreløpig det eneste eksempelet i Sverige på et større infrastrukturprosjekt som ble gjennomført i form av offentlig–privat samarbeid (OPS). Det var i sin tid blant Europas største OPS–prosjekter. Totalkostnadene for selve utbyggingen var ca. 4,5 milliarder svenske kroner.

Den svenske riksrevisjonen, Riksrevisionen, har nå sluppet en rapport der den trekker lærdommer av denne OPS–løsningen. Avtalen som gjelder banens finansiering, bygging, drift og vedlikehold, runder 20 år i år.

Riksrevisionen er kommet til at OPS–løsningen i hovedsak har fungert etter hensikten, men at det er så vel fordeler som ulemper som bør iakttas dersom samme løsning skal benyttes for liknende prosjekter. Disse er samlet i fem punkter:

Lærdom i fem punkter

Samfunnsøkonomiske kalkyler bør gjennomføres får man setter i gang anskaffelser knyttet til et OPS–prosjekt, slik at man i etterhånd kan vurdere om prosjektene har bidratt til mulig samfunnsnytte, f.eks. økt antall reisende. En slik analyse ble aldri gjort i forbindelse med Arlandabanen og av den grunn vet man f.eks. ikke hvor store miljøgevinstene har vært. Hva man imidlertid vet, er at færre enn beregnet har reist med banen, og det tyder på at de forventede samfunnsgevinstene ikke er oppnådd.

Risikofordeling og finansieringsløsning avgjør hvorledes vilkårene i en OPS–avtale skal utformes. Hvor stor andel av finansieringen staten står for, har betydning for hvorledes vilkårene for samarbeidet utformes og for statens muligheter til å påvirke utnyttelsen av anlegget, Jo større risiko som staten tar, desto større innflytelse kan staten få. At staten ikke står for risikoen knyttet til bygging og drift har gjort Arlandabanen billigere for staten. Imidlertid innebærer det at staten har begrensede muligheter for å forhandle om endringer i avtalen i fall forutsetningene endres, f.eks. når det gjelder teknisk utvikling eller endrede reisemønstre.

Kostnadsoppfølgingen gjør det mulig med sammenlikninger med andre gjennomføringsformer for å se på om OPS–løsningen har gitt lavere totalkostnader enn om prosjektet var gjennomført med andre gjennomførings– og finansieringsformer.

OPS kan bidra til at anlegget ferdigstilles i tid og driftes med få uregelmessigheter ved at den private motparten får incitament gjennom å bygge ferdig i tide og dertil bygge og drifte anlegget med en kvalitet som holder drifts– og vedlikeholdskostnader nede.

Utformingen av OPS–avtalen påvirker utnyttelsen. For at målene med anlegget skal nås, må anlegget kunne brukes på best mulige måte, f.eks. ved at så mange som mulig reiser på en jernbanestrekning.