I stedet for 400 konkurranser i det offentlige om samme blir det nå bare 1

I stedet for 400 konkurranser om samme oppdrag blir det nå bare 1. I stedet for 100 000 anbud å lage og gjennomgå, blir det nå bare 500. Slik illustrerte direktør Anders Skumsnes i Statens innkjøpssenter den effektivisering som senteret vil bety for så vel tilbydere som statlige innkjøpere.

Også riksrevisor Per–Kristian Foss var invitert til NIMA–dagene for å dele med forsamlingen noen betraktninger. For ham gjald det gevinstrealisering og IKT–investeringer. En rekke undersøkelser av statlige IKT–prosjekter var gjort – blant annet hos NAV, Politiet og Forsvaret. Gevinstrealisering ved digitalisering er et satsingsområde for regjeringen.

Foss pekte på at de mange overskridelser skyldes mangel på nitid, systematisk oppfølging av prosjektene i tillegg til at ledelsen ikke hadde engasjert seg tilstrekkelig sterkt gjennom hele prosjektets gang. Dessuten er det altfor liten utveksling av lærdom og erfaringer på tvers i statsforvaltningen. Her er det mye å hente, konstaterte Foss og minnet om nytten av «best practice».

Få kunne dokumentere

Av resultatet i en av de undersøkelsene han refererte, fremgår det at bare to av 11 virksomheter kunne dokumentere måling av gevinster som kunne spores tilbake til identifiserte mål. Han slo til lyd for at gevinstrealiseringen måtte inngå som en tydeligere del av virksomhetsstyringen i staten.

Heller ikke i kommunene sto alt bra til: Bare 44 % av rådmennene i kommunene mente i en undersøkelse at de ikke hadde god nok bestillerkompetanse ved IKT–investeringer. 29% hadde ikke kartlagt mulige gevinster som følge av digitaliserte tjenester, bare 17 % stilte krav om bruk av nasjonale arkitekturprinsipper og 20 % bare krever bruk av IKT–standarder.

Riksrevisoren oppfordret Kommunal– og moderniseringsdepartementet, som er IKT–departement også, til å ta et sterkere ansvar for å samordne IKT–politikken i hele den offentlige sektoren, slik at tjenestetilbudet fremstår som mer helhetlig enn i dag.

Nytte av Statens innkjøpssenter

Direktør Anders Skumsnes i Statens innkjøpssenter illustrerte nytten av samordnede rammeavtaler for statlig sektor: På de aktuelle ca. 50 avtaleområdene dreier det seg i dag om ca. 100 000 anbud. De skal lages av leverandørene, og de skal gjennomgås av innkjøpere i en stor mengde statlige virksomheter. Med innkjøpssenteret på plass reduseres dette til 500 anbud, og i tillegg kommer økt markedsmakt.

I stedet for 400 konkurranser hvert år på innenfor det samme segment, blir det nå bare 1. Også dette en effektivisering som ikke minst leverandørmarkedet vil nyte godt av, sa Skumsnes.

Mye ressurser på markedsdialog

Oppmerksomheten ved offentlige anskaffelser er i stor grad konsentrert om regelverket, påpekte han, selv om dette bare er en liten del av hele prosessen. Tidsbruken med markedet og leverandørene tar – og skal ta – mye mer plass for å få gode kjøp. Særlig de mange mindre statlige virksomhetene vil ha mye å tjene på at innkjøpsenteret «tar jobben» fram til bestilling uten eller med katalog og betaling. Alt skal foregå mest mulig standardisert elektronisk.

Gjennom bruk av elektronisk kommunikasjon åpner det seg en mulighet for norske leverandører på enkelt vis å konkurrere om oppdrag ute i Europa. Forutsetningen er at bedriftene kopler seg inn på den infrastrukturen for slik kommunikasjon som er etablert, via aksesspunkter som kommunisere med hverandre. – Det er et mål å kople leverandørene inn i det større, europeiske markedet. Det er en kjempemulighet, sa direktør Skumsnes på NIMA–dagene.