«Mistanke» om at bærekraft er med i nær annenhver danske anskaffelse

I 45% av danske åpne anbudskonkurranser i 2019 med verdi over EU-terskelverdiene kom det inn bare ett eller to tilbud. Bruken av konkurransepreget dialog og konkurranse med forhandlinger er på vei opp i Danmark, mens bare et fåtall bruker innovasjonspartnerskap. I 44% av danskenes EU-anskaffelser fantes det i 2019 minst et ord som indikerte at det er et bærekraftig element med. Dette fremgår av en nylig fremlagt rapport.

Offentlig sektor i Danmark kjøper årlig for drøyt 380 mill, ifølge rapporten «Status for offentlig konkurrence 2020» utarbeidet av Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen. Beløpet det kjøpes inn for, tilsvarer ca. en tredel av de samlede offentlige utgifter og en sjettepart av danskenes BNP.

I 2019 sto de offentlige innkjøpene i Danmark for ca. 12 mill. tonn drivhusgass-utslipp, hvorav fire mill innenfor landets grenser. I 44% av de i alt ca. 2800 kunngjøringene over EU-tersklene inneholdt konkurranseunderlaget ord som tyder på at det i konkurransen var et bæredyktig element, ifølge rapporten. I knapt 10% av disse kunngjøringen fantes det minst et ord som tydet på at total- og livssykluskostnader var med i betraktningen.

Bruk av miljømerke

Miljømerker nevnes i snaut 14% av EU-kunngjøringene danskene gjorde i fjor. Svanemerket var med i ca. 7,5% av kunngjøringene. I halvparten av de konkurransene der et miljømerke var med, fungerte det som et krav, mens det i andre konkurranser er med som blant tildelingskriteriene. Grønne standarder nevnes samlet sett i 9% av kunngjøringene.

Antallet konkurranser som er vunnet av konsortier, har vært stigende i Danmark i perioden 2015-2019. Når leverandører mener ikke å makte den kunngjorte oppgaven selv – eller hvis samarbeid fører til et mer konkurransedyktig tilbud, kan man gå sammen om et tilbud ved å danne et konsortium. Særlig mindre bedrifter benytter seg av denne muligheten. I 2015 vant konsortier 2,7% av konkurransene i Danmark, målet etter kontraktsum for alle gjennomførte konkurranser. I de tre første kvartalene av 2019 var andelen 4,2%, ned fra 4,9% i 2018 og 5,4% i 2017. ifølge rapporten fra Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen.

Fleksible prosedyrer

Gjennom danskenes «udbudslov» – anskaffelseslov – som kom til 1. januar 2016, ble det åpnet for de såkalte fleksible prosedyrene, dvs. konkurranse med forhandlinger, konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap. Disse prosedyrene ble i 2019 benyttet i hver femte EU-kunngjøring. Det er en økning på 9 prosentpoeng siden «udbudsloven» trådte i kraft. Konkurranse med forhandling er den av disse prosedyrene som benyttes mest – konkurransepreget dialog ble benyttet i 11 konkurranser i 2019, men bare et fåtall tok i bruk innovasjonspartnerskap.

I de konkurranser der åpen anbudskonkurranse ble benyttet, kom det i 2019 i snitt 4,2 tilbud. 45% av konkurransene kunne bare skilte med ett eller to tilbud, ifølge rapporten. Knapt 27% av alle konkurranser over EU-tersklene i 2019 ble annullert. I 5-6% av disse er begrunnelsen utilstrekkelig konkurranse.

Konkurranseutsetting

Andelen konkurranseutsatte tjenesteytelser målt etter andelen av kommunenes utgifter til private, lå i 2019 på 25,1%. Med få unntak har denne andelen svinget mellom 25 og 26% siden den nye «udbudsloven» kom. At en oppgave konkurranseutsettes betyr ikke at den dermed overlates til private. Det kan være at konkurransen viser at det mest effektive fortsatt er at den offentlige tjenesteyteren tar seg av oppgaven.