Brexit kan ramme norske anskaffelser og kontrakter

Norske, offentlige virksomheter med britiske leverandører og norske leverandører til britiske, offentlige oppdragsgivere kan få en ubehagelig overraskelse når Brexit inntrer. Hva skjer da med løpende anskaffelser og kontrakter? Hva slags regler gjelder? Skal man tro en fersk rapport fra en av Europas autoriteter på offentlige anskaffelser, er det allerede nå fornuftig å tenke gjennom – og ta – forholdsregler.

I forbindelse med at Storbritannia på et tidspunkt, under nærmere bestemte omstendigheter, forlater EU, er rapporten «Consequences of Brexit in the Area of Public Procurement» utarbeidet. Oppdragsgiver er komiteen for indre marked og forbrukervern i Europaparlamentet. Forfatter er professor dr. Sue Arrowsmith ved University of Nottingham. Hun er trolig den fremste autoritet på offentlige anskaffelser i Europa.

I sin redegjørelse diskuterer hun hvilke anskaffelsesregimer som kan tenkes å bli lagt til grunn i et fremtidig samarbeid mellom Storbritannia og EU. Arrowsmith tar også for seg problemstillinger knyttet til overgang fra ett system (f.eks. dagens) til et nytt – både i tilfelle dette er avklart da Brexit inntrer eller om det er behov for en overgangsordning.

Fire hovedmodeller

Hun tenker seg fire hovedmodeller for fremtidig ordning mellom de to partnerne. To er ganske like – dagens EU-system og dagens EØS-modell. Forskjellen er at noen av EU-reglene på tilgrensede områder ikke er gjeldende i EØS-området. Verdens handelsorganisasjon har sin Agreement on Government Procurement (GPA), der så vel EU – inkludert Storbritannia, og mange av EUs handelspartnere er med. Spørsmålet er om Storbritannia automatisk fortsetter som medlem etter Brexit eller om det eventuelt kreves ny innmeldingsprosedyre ifall Storbritannia ser det hensiktsmessig å fortsette i GPA.

To andre modeller er GPA+, dvs. man kan legge GPA-avtalen til grunn, men bilateralt bli enige om forhold knyttet til offentlige anskaffelser som GPA ikke dekker. GPA er langt mindre detaljert enn EUs anskaffelsesregime og favner heller ikke om så mange områder som EU-regimet. En modell blir av Arrowsmith kalt EØS minus. Det er EØS-reglene som fundament, men mer forenklet og stort begrenset til anskaffelser over terskelverdiene. Modellen benyttes ofte mellom EU og tredjeland utenfor EØS.

Konsekvensvurdering

I rapporten anbefales det at man iverksetter tiltak rettet mot konsekvensene som følger av en overgang fra ett anskaffelsesregime til et annet, enten det er et midlertidig eller et permanent hvis endringene kommer samtidig med Brexit. Hvis man blir enige om å forlenge dagens system midlertidig selv om Brexit er inntruffet, vil en slik konsekvensutredning være nyttig på et senere tidspunkt, heter det. Det er også snakk om overgangsordninger dersom de fremtidige EU-Storbritannia-relasjonene ikke er klare ved Brexit-tidspunktet.

Og hun lister opp en rekke praktiske forhold som man bør ha sin oppmerksomhet rettet mot som oppdragsgiver og leverandører ved Brexit. Blir man enige om å la dagens anskaffelsesregime fortsette, er det greit nok, men dersom det kommer en endring – før eller siden, inntrer noe nytt, som ikke er klart nå – og kanskje ikke før om en god stund. Listen som Arrowsmith gir i sin rapport, er også nyttig lesning for norske aktører: Hvordan håndtere prosedyrer som er i gang på endringstidspunktet, hva slags håndhevingsregler gjelder etter Brexit, og oppbevaring av viktige dokumenter. Likeledes er det viktig å være oppmerksomme på håndtering av gjeldende rammeavtaler, kvalifikasjonssystemer og dynamiske innkjøpssystemer.

Håndtering av kontrakter

Arrowsmith setter også et obs foran håndtering av kontrakter inngått før regimeskiftet. Det kan gjelde risiko for at kontrakter blir avviklet eller redusert av nasjonale grunner, terminering av kontrakter etter EU-reglene med britiske virksomheter, og i hvilken grad EU-direktivet om bruk av elektroniske verktøy i offentlige anskaffelser fortsatt gjelder. Hun nevner også reglene for endring i eksisterende kontrakter

Noe av dette kan også få konsekvenser for kontrakter som er tildelt, men ikke undertegnet ved regime-endringen inntrer, heter det i rapporten.