EU-høring: Anskaffelsesdirektivene langtfra noen suksess

733 interessenter gav innspill da EU-kommisjonen gjennomførte en høring om sine anskaffelsesdirektiver. Noen suksess har direktivene ikke vært, målt opp mot målsettingene. Konklusjonen er klar: Reglene er for komplekse, konkurransen er begrenset, og fleksibiliteten mangler. Svarene røper at de fleste ikke anser at det skyldes dårlig anskaffelsespraksis at mange tildelinger baseres på bare pris, det er mange direktetildelinger eller at de bare dukker opp en tilbyder i konkurransene.

Blant de 733 er det både bedrifter, myndigheter og interessegrupper. I bunken var det også fire innspill fra Norge.199 av svarene kom fra offentlige myndigheter. 9% av bedriftene som svarte, var SMB-ere, 15% mikrobedrifter.

Fleksibilitet og forenkling

Nær halvparten mente at direktivene ikke gjorde det offentlige anskaffelsessystemet fleksibelt nok, og over halvparten mente direktivene ikke hadde ført til enklere regler. Respondentene er i stor grad enige i at digitaliseringen av offentlige anskaffelser har bidratt til å redusere den administrative byrden (42 %) og har gjort gjennomføring av anskaffelser raskere (38 % er enige).

38 % av respondentene mener at direktivene har bidratt til å redusere korrupsjon (bare 15 % er uenige), mens 62 % av dem er enige i at direktivene har bidratt til økt åpenhet. De fleste respondentene (46 %) er uenige i at direktivene har ført til mer konkurranse i markedene for offentlige anskaffelser.

Strategiske hensyn

Offentlige myndigheter er enige i at direktivene har oppmuntret oppdragsgivere til å kjøpe bygg og anlegg, varer og tjenester som er miljøvennlige (56 %), samfunnsansvarlige (55 %) og innovative (45 %). De øvrige respondentgruppene er imidlertid mindre positive. Det er bemerkelsesverdig, heter det i en kommentar fra EU-kommisjonen, at antallet offentlige myndigheter som svarte «vet ikke» er høyere enn for andre spørsmål (40 %).

Ingen signifikant konklusjon kunne trekkes om hvorvidt konkurransen hadde økt, holdt seg den samme eller minket de siste åtte årene: 25 % av respondentene mener at den minket, 21 % at den holdt seg den samme, og 25 % at den økte.

Pris og bare en tilbyder

Når det gjelder hvor ofte tildelinger basert bare på pris forekommer, anser nesten halvparten av respondentene (49 %) det er for ofte, etterfulgt av 35 % som mener at det er passe og bare 3 % som mener at det skjer for sjelden. For 37 % av respondentene er det store omfanget av tildelinger basert bare på pris et tegn på dårlig anskaffelsespraksis.

29 % av respondentene anser hyppigheten av anbud med bare en tilbyder, som for høy, 25 % for «grei nok», men bare 6 % at det ikke skjer ofte nok. Interessant nok har et stort antall respondenter (41 %) ingen mening om dette spørsmålet. Et absolutt flertall av er enige i at den høye hyppigheten av slike konkurranser ikke er knyttet til anskaffelsespraksis, men på grunn av markedsstruktur eller andre faktorer som ikke er relatert til anskaffelser. Bare en fjerdedel av respondentene (25 %) mener at det er et tegn på dårlig anskaffelsespraksis.

29 % av respondentene anser at forekomsten av direktetildelinger er tilstrekkelig, 23 % at den ligger for lavt, mens bare 15 % mener at det skjer for ofte. 33 % av respondentene hadde ingen mening om det. Den høye hyppigheten av direkte tildelinger er ikke et tegn på dårlig anskaffelsespraksis for de fleste respondenter.