EU tar grep, vil ha farten opp i forsvars- og sikkerhetsanskaffelser

Selv om en fullstendig revisjon av EUs forsvars- og sikkerhetsdirektiv planlegges for neste år, er allerede en serie forslag til endringer i forsvars- og sikkerhetsanskaffelser på vei i EU-systemet. Det fremgår av et notat fra den danske regjeringen. Poenget med forslagene er å få farten opp i slike anskaffelser, og fremme europeisk forsvarsberedskap. Høyere terskelverdier, innføring av dynamisk innkjøpssystem, lengre rammeavtale-perioder og økte muligheter til å endre en kontrakt underveis er noen av forslagene.

Omtrent samtidig med at Dragsten-gruppen her hjemme overleverte sin innstilling om ny norsk lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, mottok Europautvalget i Folketinget i Danmark en såkalt «samlenotat» fra sin regjering. Det gjaldt Europakommisjonens forslag til Europaparlaments om rådsdirektiv om forenkling av overføringer av forsvarsrelaterte produkter innenfor EU og forenkling av forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Full revisjon neste år

Forslaget om å endre forsvars- og sikkerhetsdirektivet legger til rette for og akselerere forsvarsanskaffelser og fremme europeisk forsvarsberedskap og industriell utvikling. Det dreier seg om å forenkle reglene for offentlige anskaffelser som omfattes av forsvars- og sikkerhetsdirektivet ved å fjerne visse regulatoriske barrierer.

Selv om en fullstendig revisjon av forsvars- og sikkerhetsdirektivet forventes i 2026, tar forslaget sikte på å forenkle reglene raskt og gjøre dem mindre omfattende, bl.a. ved å øke terskelverdiene. Dette betyr at mindre kontrakter er unntatt fra direktivets prosedyrer, noe som til en viss grad kan lette byrden for både myndigheter og selskaper i forbindelse med offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer også å øke fleksibiliteten og hastigheten i anskaffelsesprosedyrer og innføre et bedre rammeverk for felles anskaffelser. Følgende endringer blir fremhevet:

Fremhevede endringsforslag

• Ajourføring og oppdatering opp mot de nyere sivile anskaffelsesdirektivene fra 2014, bl.a. ved å innføre prosedyrer og anskaffelsesmetoder som ikke er mulige under gjeldende lovverk under forsvars- og sikkerhetsdirektivet.

• Økt fleksibilitet og reduksjon av administrative byrder gjennom økte terskler, utvidelse av muligheten for direkte tildeling av visse kontrakter som del av felles anskaffelser som involverer minst tre medlemsstater, forlengelse av maksimal varighet for rammeavtaler til 10 år og reduksjon av medlemsstatenes rapporteringsplikt til Kommisjonen i forbindelse med forsvarsanskaffelser.

• Tiltak som tar sikte på å fremme innovasjon.

Endring av kontrakter

Det dreier seg også om regler for endringer i kontrakter i løpet av kontraktsperioden, noe som i praksis gjør det mulig å gjøre endringer i kontrakter uten å måtte legge ut kontrakten på nytt. Samtidig innføres det mulighet for at medlemsstatene kan bruke dynamiske innkjøpssystemer, slik at produktsortimentet kan oppdateres kontinuerlig og selskaper bare trenger å forhåndskvalifiseres én gang for det dynamiske innkjøpssystemet. Forslaget om å endre forsvars- og sikkerhetsdirektivet påvirker også saksbehandlingsreglene spesielt for forsvarsanskaffelser. Dette forventes å føre til lavere transaksjonskostnader for leverandører av tjenester og varer til forsvaret, ettersom tilgangen til lengre rammeavtaler, direkte tildeling osv. økes, heter det i notatet fra den danske regjeringen.