Får det glatte lag av revisjonen – ut mot mangelfull bruk av arbeidsrettslige krav

Svenske, statlige myndigheter får det glatte lag i en fersk rapport fra Riksrevisionen om bruk av arbeidsrettslige krav i offentlige anskaffelser. Arbeidet med å sette slike krav er ikke effektivt, og arbeidsrettslige krav mangler i to av tre anskaffelser i risikofylte næringer, heter det. Og heller ikke de offentlige myndighetene som skal sørge for å følge opp bruken av slike krav, slipper unna. F.eks. har Konkurrensverket bare i begrenset grad ført tilsyn med bruken.

Riksrevisionens rapport – «Arbetsrättsliga villkor i offentlig upphandling» – avdekker at arbeidet med å sette arbeidsrettslige krav i offentlige anskaffelser ikke fungerer effektivt. En lovendring i 2017, da myndighetene ble forpliktet til å sette arbeidsrettslige krav i visse anskaffelser, har ikke hatt noen innvirkning i praksis. Konsekvensen, heter det i rapporten, kan være at myndighetene bidrar til lønnsdumping og ellers dårlige arbeidsforhold hos sine leverandører. At loven ikke overholdes skyldes at lovgivningen er vanskelig å anvende og at støtten er utilstrekkelig. Myndighetenes arbeid har heller ikke blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad.

Mangler i to av tre

Det slås fast at arbeidsrettslige krav mangler i to av tre anskaffelser i risikofylte næringer. Det er en lav andxel, konstaterer Riksrevisionen, som bemerker at statlige myndigheter dermed ikke sikrer rettferdige arbeidsforhold for ansatte i offentlig anskaffet virksomhet.

Et annet kritisk punkt er at oppdragsgiverne ofte foretar tvilsomme tolkninger av lovgivningen og bruker generelle begreper i stedet for å spesifisere lønn, arbeidstid og ferie, noe som gjør kravene uklare for leverandører og vanskeliggjør overvåking.

Sjelden grundig overvåking

Når myndighetene stiller krav til arbeidsforhold, gjennomføres det sjelden grundig overvåking for å kontrollere at kravene overholdes, f.eks. ved å besøke arbeidsplasser og gjennomgå lønnsslipper. Uten overvåking risikerer man lav etterlevelse, slår Riksrevisionen fast.

De siste årene har flere myndigheter gjort noen forsøk på å forbedre overvåkingen, noe som viser et økt engasjement for saken. Andre måter å fremme rettferdige arbeidsforhold på er å avvise unormalt lave anbud eller ekskludere leverandører som tidligere har hatt dårlige arbeidsforhold. Disse metodene har imidlertid vist seg vanskelige å bruke i praksis, heter det i revisjonsrapporten.

Begrenset med tilsyn

Det finnes ingen struktur på plass for å sikre at myndighetenes arbeid med arbeidsvilkår utvikler seg. Myndighetene har ikke krevd rapportering siden 2018, og oppfølgingene som er gjennomført er i stor grad basert på myndighetenes vurdering av eget arbeid, noe som kan føre til et for positivt bilde. Det svenske Konkurrensverket har bare ført begrenset tilsyn med hvordan myndighetene overholder reglene om arbeidsvilkår, og kan ikke sanksjonere myndigheter som ikke overholder loven.

Riksrevisionen i Sverige vurderer at det finnes potensial for å effektivisere arbeidet med arbeidsvilkår. For å oppnå dette må sentrale myndigheter utvikle arbeidsvilkår og metoder for overvåking. For å effektivisere arbeidet må Upphandlingsmyndigheten publisere risikoanalyser og kontraktsvilkår for flere yrkesgrupper, og det må finnes en struktur for å drive arbeidet fremover. En annen mulighet for effektivisering er å sentralisere overvåkingen av arbeidsvilkår.