Ikke godt nok innsyn i svenske direkteanskaffelser, krever grep fra regjeringen

Det er ikke godt nok innsyn i direkteanskaffelsene som svenske offentlige oppdragsgivere gjennomfører. Regjeringen må gjøre noe med. Dette er blant konklusjonene i en utredning som Statskontoret har gjort når det gjelder å avdekke effekter av reglene for direkteanskaffelser som kom i 2014. Statistikkmangel har gjort det vanskelig – Statskontoret kan ikke si noe bestemt om virkningene hverken på konkurransesituasjonen eller om utviklingen i transaksjonskostnadene.

Den svenske regjeringen innførte i 2014 regler for bruk av direkteanskaffelser under en bestemt grense. I februar i år ble denne grensen hevet til 700 000 svenske kroner i de klassiske sektorene, til 1,2 mill i forsyningssektorene. Statskontoret, som er regjeringens utredningsenhet, fikk i juni i fjor i oppdrag å se på effekten av de endringene som kom i 2014. Rapporten «Offentlig direktupphandling. En utvärdering av 2014 års regeländringar (2022:6)» foreligger nå.

Mangel på statistikk gjør det vanskelig å beregne hvordan regelendringene har påvirket transaksjonskostnadene. På den ene siden er det blitt flere direkteanskaffelser, som gjerne gjennomføres med lavere kostnader. På den annen side har kravet om at oppdragsgiverne må lage retningslinjer og dokumentasjon for direktekjøp over 100 000, øket kostnadene. Krav om samfunnshensyn ved anskaffelser har trukket samme retning.

Tilbud og åpenhet

Statistikkmangel gjør det også vanskelig å beregne hvordan konkurransen er blitt påvirket. Analysen viser at det gjerne kommer færre tilbud ved direkteanskaffelser, og ved forhøyet grense blir slike tilfeller flere, heter det. Men Statskontoret tror at kravet om dokumentasjon og retningslinjer har gjort at flere oppdragsgivere er blitt bevisste på at konkurranseutsetting kan være egnet.

Dokumentasjonsplikten og kravet om å benytte retningslinjer ved kjøp over 100 000 kroner har bidratt til økt åpenhet og redusert risiko for korrupsjon. Imidlertid viser Statskontorets undersøkelser at en betydelig andel oppdragsgivere ikke har retningslinjer som angir krav om lettfattelig dokumentasjon av direkteanskaffelsene.

Ikke øke beløpsgrensene

Statskontoret mener at de beløpsgrense for direkteanskaffelser som gjelder nå, fortsatt bør gjelde. De finner ikke hold for at det å heve grensene ytterligere fører til en mer formålstjenlig ressursbruk. Både direkteanskaffelser og kunngjorte anskaffelser er blitt mer ressurskrevende siden 2014.

Imidlertid fremhever Statskontoret at det ikke er tilstrekkelig innsyn i de direkteanskaffelsene som gjennomføres i dag. Kravene til dokumentasjon og retningslinjer bør presiseres, og regjeringen bør stille krav om ensartet innhold i de retningslinjene som skal gjelde for direkteanskaffelser. Det vil gi forutsigbarhet, heter det.

I tillegg foreslår Statskontoret at regjeringen lager krav til enhetlig håndtering av lagring og tilgjengeliggjøring av dokumentasjon av direkteanskaffelser til en verdi over 100 000 kroner.