Så vel offentlige oppdragsgivere som leverandører til det offentlige i Sverige skal i år underlegges en grundig kartlegging i regi av Upphandingsmyndigheten. Regjeringen i vårt naboland er interessert i om det er skjedd noen utvikling siden sist gang man gjorde en slik omfattende kartlegging. Dette fremgår av tildelingsbrevet som myndigheten nå har fått, der dette med bruk av kunstig intelligens er høyt prioritert.
I likhet med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) her hjemme har svenske Upphandlingsmyndigheten fått oppdrag fra sin regjering om hva som skal prioriteres i år. Det er Finansdepartement via Ekonomistyrningsverket som beslutter hva som skal gjelde for Upphandlingsmyndigheten i 2025.
Nasjonal kartlegging
Myndigheten skal bl.a. gjennomføre en nasjonal kartlegging som retter seg mot seg til anskaffende myndigheter og enheter og er sammenlignbar med en nasjonal innkjøpsundersøkelse som ble gjennomført i 2022. Det skal også, heter det i «regleringsbrevet», gjennomføres en spørreundersøkelse rettet mot leverandører – sammenlignbar med en bedriftsundersøkelse gjort i 2022. Dette skal gjennomføres innen mars 2026.
Kunstig intelligens
Bruk av kunstig intelligens står også høyt på dagsordenen. Upphandlingsmyndigheten skal rapportere om sin innsats på området – eller har til hensikt å gjennomføre frem til 2027, for å utvikle sin bruk av kunstig intelligens (KI). Rapporten, heter det, skal inneholde en beskrivelse av den kompetansehevende innsats som myndigheten har gjennomført og har til hensikt å gjennomføre. Når det anses relevant, skal myndigheten levere en analyse av risikoene knyttet til KI, basert på f.eks. en etisk-, juridisk- og sikkerhetsperspektiv. Kostnadseffektiviteten ved inngrepene skal også med. Fristen her er juni i år.
Veiledning, dialog og samarbeid
Oppgaven med å produsere veiledning og gjennomføre opplærings- og rådgivningsinnsats for kommuner og ideelle aktører skal fortsette – med mål om å lette bruken av anskaffelsesregler.
Dialog og samarbeid med aktører som driver med virksomhet innenfor myndighetens ansvarsområde er ett av to prioriterte mål. Det andre dreier seg om informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten. Myndigheten skal, heter det, rapportere hvilke tiltak den har gjort for å utvikle dialogen og samarbeidet med organisasjonene innen sivilsamfunnet som driver virksomhet innenfor myndighetens ansvarsområde. Det samme gjelder om tiltak som er iverksatt for å sikre at informasjonen som gis om aktivitetene, samt valg av kommunikasjonskanaler, er tilpasset slike organisasjoner.
Også på informasjons- og kommunikasjonsområdet skal kostnadene ved aktivitetene meldes inn – og hvordan aktivitetene har bidratt til myndighetens evne til å ivareta sine kjerneoppgaver. Kravet omfatter f.eks. produksjon av profilprodukter, reklamekampanjer eller publisering av aviser.
Bli den første til å kommentere på "Svensk kartlegging av leverandører og offentlige oppdragsgivere skal i gang"