Svensk rapport: Prioriteres ikke kontraktsoppfølging, kan korrupsjonsfaren øke

Ledere i det offentlige som ikke prioriterer kontraktsoppfølging, øker faren for korrupsjon. Det fremgår det av en fersk svensk undersøkelse, der de spurte offentlige innkjøperne ber om det blir lagt til rette slik at de kan prioritere kontraktsoppfølging. Prioriteringen må skje i samtlige ledd i oppdragsgiverens organisasjon, understrekes det i undersøkelsesrapporten. Ellers slås det fast at lite er skjedd de siste seks-sju årene når det gjelder å bekjempe korrupsjon i offentlige anskaffelser.

Konkurrensverket har nylig publisert rapporten «Korruption och osund konkurrens i offentlig upphandling». Den er dels en beskrivelse av hvorledes innkjøpere opplever og arbeider mot, dels en redegjørelse av ulike former for korrupsjon og usunn konkurranse, i offentlige anskaffelser. Rapporten er basert på en enqueteundersøkelse.

Det ble gjort en liknende undersøkelse i 2013, og det slås i rapporten fast a en sammenlikning av svarene viser at det ikke er mye forandring å spore når det gjelder hvorledes innkjøperne opplever korrupsjon og usunn konkurranse.

Svikt i kontraktsoppfølgingen

En av de fremste konklusjonene i rapporten er at mange innkjøpere mener at det råder en svikt i kontraktsoppfølgingen hos oppdragsgiverne. De mener at oppfølgingen bortprioriteres i organisasjonen, samtidig som de peker på at korrupsjon oftest oppstår ved kontraktsforvaltningen etter at anskaffelsen er avklart. Innkjøperne etterspør støtte fra ledelsen i organisasjonen, slik at de kan prioritere kontraktsoppfølging.

Innkjøperne mener at risikoen for utilbørlig påvirkning er største ved slekts- og vennskapsbånd mellom ansatte og tilbydere og ved bruk av konsulenter som bistår oppdragsgiveren i anskaffelsen.

Kunnskaper om anbudskartell

Når sju av ti innkjøpere svarte at de trenger bedre kunnskaper om hvorledes man oppdager tegn til et anbudskartell. 62% etterlyste mer informasjon og kunnskaper om hvorledes man forebygger og gjør det vanskeligere for anbudskarteller. Konkurrensverket lover å tenke ut nye måter å nå ut med nødvendig informasjon om slikt.

Undersøkelsen, heter det, bekrefter et stort behov for kunnskapsoppbygging og forebygging av korrupsjon i offentlige anskaffelser. Det trengs bedre kontraktsoppfølging og tilhørende dokumentasjon. En forutsetning for god kontraktsoppfølging er dokumentasjon av alle beslutninger gjennom en anskaffelse. Konkurrensverket anbefaler at oppdragsgiverne dokumenterer alle anskaffelser, uansett verdi, i tillegg til å se over sine retningslinjer for dette – selv om nedre grensene for dokumentasjonsplikten er 100 000 kroner.

Anbud med svært lave verdier

I visse markeder, heter det, forekommer det i dag innslag av anbud med svært lave verdier. Konkurrensverket tror at en av grunnene til det er at leverandørene regner med at myndighetene ikke følger opp hva de kjøper under avtaleperioden.

Det hjelper ikke at innkjøperne vil prioritere kontraktsoppfølging, prioriteringen må skje i samtlige ledd i oppdragsgiverens organisasjon, understrekes det i rapporten.

Et stort problem som kommer frem i undersøkelsen er at det råder forvirring og uklarheter når det gjelder reguleringen av unormalt lave tilbud. En tilbakevendende oppfatning er at tilbyderne har lært seg hva domstolene aksepterer som forklaring ved mistanke om unormalt lave tilbud. Dette gjør at oppdragsgiverne opplever at de må godta tilbud som de mistenker er unormalt lave.

Sentralt tilbyderregister

Mange av innkjøperne i undersøkelsen peker på at et sentralt register over tilbydere som ikke har levet opp til internasjonalt aksepterte standarder. Her spørres det etter veiledning og forenkling av regelverket som gjelder avvisning av leverandører. Konkurrensverket skal se på dette og trekker frem den danske ordningen med et servicesertifikat som leverandører trenger for å kunne delta i visse anskaffelser. Sertifikatet Utstedes av Erhvervsstyrelsen og skal dokumentere at leverandøren ikke omfattes av de obligatoriske avvisningsgrunnene.

En av tre innkjøpere oppgir at de har sett tegne til konkurransebegrensende samarbeid, men bare halvparten av disse har reagert. Mange av de som har svart, oppgir at disse ikke vet hvordan de skal reagere om man har mistanke om kartell eller annet konkurransebegrensende samarbeid.