Advokatbrev og god forretningsskikk

Av siviløkonom og innkjøpsleder Øystein Sætrang

Å motta advokatbrev i kjølvannet av en konkurranse, er sjelden noen høydare. Det skytes på alt og ingenting. Er målet å maksimere taksametret?

Undertegnede mottar heldigvis ikke advokatbrev i kjølvannet av en avskaffelse hver dag. Når det har skjedd, har det nok hendt at det er velfortjent. Men noen ganger kan man lure på hva som er greia.

Jeg skjønner at en leverandør kan være frustrert når en konkurrent vinner frem.

Og jeg kan forstå at det er fristende å ringe en advokat og be vedkommende om bistand.

Men jeg skjønner ikke, bortsett fra at det er penger å tjene, at advokaten sier seg villig til å sende klage.

For det må være noe som heter god advokatskikk. Er det en dårlig sak, så bør klienten få klar beskjed og råd om å la saken ligge. Og hvis klienten allikevel insiterer, så bør advokaten nekte å ta saken!

For det er advokatens navn som står nederst i brevet – og det er advokatens integritet som står på spill. For advokater har vel integritet?

Vi mottok advokatbrev fra «Kari» i Advokatfirma AS her om uken. Som vanlig var maskingeværet i bruk over 5 sider og det ble skutt på alt som rørte seg. Men maskingevær på automat er lite treffsikkert.

Og når man finner lite å skyte på, så blir det hele nærmest latterlig.

Det som ikke er latterlig, er den tiden og de ressursene som går med på å svare opp tullet! For vi har nok å gjøre.

Og hva var tullet denne gangen?

Her er noen sitater:

• Beskrivelsen av konkurransens evalueringsmodell er ordrik og inneholder lenke til et omfattende excel-ark, uten at det forklares nærmere hvordan dette skal benyttes.
• Det brukes fremmedord som «eksogen» og «endogen»
• Oppdragsgiver henviser til «GRIPs modell». Henvisningen til GRIP er ikke et element som gir forklaring av noen verdi i denne sammenhengen, da GRIP senter ble avviklet i 2008, …

Refleksjoner:

• Kanskje svaret finnes i den ordrike beskrivelsen?
• Kanskje det omfattende Excel-arket skal brukes i evalueringen?
• Og kanskje det står hva eksogen og endogen betyr? (Spoiler: Det gjør det!)
• Og kanskje det går an å kalle noe «GRIP-modellen», selv om stiftelsen GRIP ble nedlagt i 2008? Romerriket er også nedlagt, men omtales fortsatt. Navnet skjemmer ingen.

Mitt poeng er: Hva er poenget? Skal «Kari» ta oss til KOFA fordi hun ikke skjønner betydningen av endogen og eksogen?

Og så hadde jo ikke dette vært et problem hvis «Kari» er alene. Men det er hun ikke. Hun har kolleger over det ganske land som tar godt betalt for å skyte på alt som rører seg, fremfor å konsentrere seg om det som faktisk er uregelmessigheter.

Mulig at det er en skremselstaktikk som fungerer. Men jeg er møkk lei.

Vi har i utgangspunktet et godt system i Norge. Oppdragsgiver er ansvarlig for konkurransegrunnlaget og å gjennomføre etterprøvbare prosesser. Leverandøren er ansvarlige for tilbudet. Og så kan man be om innsyn og klage. Og oppdragsgiver kan rette opp ev. feil eller kjøre konkurransen på nytt. Og hvis alt er skjærer seg, så har vi KOFA og domstoler.

KOFA er i utgangspunktet lavterskel. Det skal egentlig ikke være behov for å bruke dyre advokater på begge sider.

Systemet utfordres når advokatene kommer på banen med ordrike brev som ikke levner oppdragsgiver noen gode hensikter.

Jeg minner om at god forretningsskikk også gjelder. Offentlige anskaffelser er til syvende og sist et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om å levere gode tjenester til befolkningen. Usaklige advokatbrev er ødeleggende for dette samarbeidet og den tilliten vi ønsker i vårt samfunn.

Jeg vet at jeg akkurat skar alle advokater over en kam, og innser at det nok finnes hederlige unntak. Men de når av naturlige grunner ikke frem til undertegnede.

PS. Hvordan endte saken? Sitat «Kari»: Hei. XX AS har gjennomgått Innlandet fylkeskommunes svar på klage. Alle anførsler i klagen fastholdes. Likevel har XX AS besluttet at det ikke er ønskelig å gå videre i klageprosessen.

Så mye krutt var det i den saken.

Det gikk noen timeverk. Bør jeg sende faktura?