(En Anbud365-kommentar) Konkurranse om store jernbanekontrakter er i gang her hjemme. Samtidig. Hvem vinner? Internasjonale jernbane-giganter eller NSB? Eller begge deler? Drift av persontog er spesielt, og ikke som buss, hoteller e.l. Men det er fly også. Daværende statsråd Victor Norman torde i sin tid å tildele kontrakter til gründerselskapet Norwegian da SAS var dominerende. Spørsmålet er om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen tør satse på gründere eller små og mellomstore på jernbanen. Konkurranse om store «pakker» tyder på at svaret trolig må bli nei.
Jernbanedirektoratet har nå sendt ut konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 2 Nord til de prekvalifiserte togselskapene. Trafikkpakken omfatter persontrafikken på de ikke-elektrifiserte banene, samt fjerntogtilbudet Oslo-Trondheim.
Samtidig melder direktoratet at det er mottatt tilbud fra flere togselskap som ønsker å vinne kontrakten for togtrafikken på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen. Av hensyn til konkurransen kommer ikke Jernbanedirektoratet til å oppgi eksakt antall eller navn på de som har gitt tilbud, heter det i meldingen på jernbanedirektoratet.no. At det er en sjelden vurdering skal vi la ligge her, men nøye oss å vise til praksisen Statens vegvesen og Nye Veier har når det gjelder konkurransen om sine milliardkontrakter.
Noe for giganter?
Det er ikke mange som ser business i å kjøre persontog, men noen er det. Noen banestrekninger i Sverige er f.eks. konkurranseutsatt til private aktører. Ellers i Europa finnes det også leverandører av denne typen tjenester. Mange av disse er store. Her hjemme er NSB giganten blant mulige leverandører av persontogtrafikk. «Underbruk» av NSB vant konkurransen i sin tid om Gjøvikbanen, og et tilsvarende -Tågkompaniet – drifter togtilbud på andre siden av Kjølen.
I Norge har man valgt å konkurranseutsette togdriften i «pakker». Og det er en viss samtidighet i konkurransen. I et marked med få (nasjonalt og internasjonalt), men store aktører har det sine utfordringer. Resultatet kan lett bli at NSB vinner den ene konkurransen og en internasjonal gigant den andre. Dette er en kamp som ikke er egent for små og mellomstore, medmindre noen skulle finne sammen i et konkurransedyktig konsortium – eller få en bit av en av pakkene.
Svensk «pakke»-kritikk
Transportstyrelsen i Sverige skriver i en markedsrapport at de regionale transportmyndighetene bør være bevisste på at størrelsen på kontrakten kan påvirke hvilke foretak som velger å legge inn tilbud. Dersom all trafikk samles i en «pakke» er det risiko for at mindre foretak ikke ser at de har mulighet til å være med i konkurransen, samtidig som altfor små kontrakter risikerer å skape administrativt merarbeid.
Bakgrunnen for påpekningen er at noen regionale transportmyndigheter lurer på om de skal droppe konkurranseutsetting, bl.a. fordi tallet på tilbydere er få. Noen ganger er det også slik at det bare er de store selskapene som leverer tilbud, heter det. I Sverige, i likhet med hos oss, er det over år skjedd en konsentrasjon i antall leverandører av rutebiltjenester. De store har muskler og vinner fordi anbudskonkurransene er lagt opp slik.
Jernbane er spesielt
Transportstyrelsens bemerkning gjelder buss, men realitetene gjelder mange markeder. Rett nok er jernbane spesielt, og hos oss er valget falt på siste del av det siterte fra Transportstyrelsen – at altfor små kontrakter risikerer å skape administrativt merarbeid.
På politisk hold er man svært opptatt av små og mellomstore bedrifter, enn si gründere og nystartede. NHOs, Bedriftsforbundets og stortingsrepresentanters engasjement til fordel for småhoteller førte til at Sykehusinnkjøp ved neste korsvei vil åpne for lokale hoteller i sine anskaffelser. Å legge til rette for små og mellomstore leverandører – enn si gründere som måtte ha mot nok til å satse på jernbane, vil være administrativt svært krevende.
Neppe gangbart argument
Men at arbeidsmengden blir stor, er neppe et gangbart argument. I en kommentar til Forsvarsbyggs anskaffelse av kurs- og konferansefasiliteter for en tid tilbake tok man bl.a. fra Virke til orde for at «handler dette om at det blir mer krevende for dem dersom flere leverer anbud, men dette er ingen god grunn til å ekskludere gode tilbydere fra å levere anbud.»
Daværende næringsminister Monica Mæland sendte for temmelig nøyaktig ett år siden et brev alle oppdragsgivere der hun ber om at det ikke skal stilles strengere krav enn nødvendig i den enkelte anskaffelsen. Hun skriver også at dersom det er nødvendig, bør man vurdere å dele opp anskaffelsen, slik at flere kan delta i konkurransene.
Men å drifte tog er annerledes, en mye mer krevende oppgave enn å kjøre buss eller drive hotell. Også fly er annerledes og krevende, men gründerselskapet Norwegian fikk i sin tid tilslag på statlige kontrakter. Daværende statsråd Victor Norman torde. Tør nåværende statsråd Ketil Solvik-Olsen?
Bli den første til å kommentere på "Bare plass til giganter, ingen innovasjonsvillige gründere, i togkontrakter?"