En «stein i skoen» det er vanskelig å få ut

Anbud365: En «stein i skoen» det er vanskelig å få utEn «stein i skoen» som i lang, lang tid har bekymret mange som har sitt virke på anskaffelsesområdet, er at praktiserende advokater oppnevnes om medlemmer av klagenemnda. KOFA selv er meget oppmerksom på dette, og gjør sitt ytterste for å håndtere det på en tillitvekkende måte. - KOFA er bevisst på denne problematikken, og har etablert rutiner for å overholde forvaltningslovens habilitetsregler, skriver Anskaffelsesutvalget (ill.: Stuart Miles /Scanstockphoto.com).

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Med visse mellomrom – helt fra KOFAs start for drøyt 21 ½ år siden – dukker det opp påstander om partiskhet i omtale av nemnda og dens medlemmer. Årsaken er at det oppnevnes praktiserende advokater som nemndmedlemmer. Nå er nytt anskaffelsesregelverk på trappene, og da dukker påstandene opp igjen. Og det er mer enn bare påstander, det er resultatet av sindige analyser. Det har med tillit og omdømmet til vårt håndhevingssystem å gjøre. Javel, da endrer vi vel, da. Men hva som er løsningen med stor L, er ikke lett å finne. Gode nok forslag opp gjennom tidene trenger man ikke hender i det hele tatt for å telle.

Blant de – i skrivende stund 97 (!) – publiserte høringssvarene til Anskaffelsesutvalgets andre delutredning er det flere som griper fatt i sider ved sammensetning av nemnda i KOFA. Mektige KS er en av dem, og foranledningen er at utvalget jo tar til orde for vesentlige endringer i håndhevingssystemet her til lands. KOFAs avgjørelser foreslås bindende og meningen er at tilbydere skal gripe fatt i ting de synes lite om underveis i en anskaffelse – ikke vente til kontrakt er tildelt andre og så slå til med erstatningskrav.

«Stein i skoen»

Det å ordne opp underveis minner om en ordning danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen hadde for en god del år siden. Dit kunne tilbydere melde fra dersom de mente noe var i veien med en oppdragsgivers fremgangsmåte underveis i en anskaffelse. På det grunnlag kunne styrelsen gripe inn og få prosessen på lovformelig fote igjen.

Men det er også en annen «stein i skoen» som i lang, lang tid har bekymret mange som har sitt virke på anskaffelsesområdet: At praktiserende advokater oppnevnes om medlemmer av klagenemnda. Anskaffelsesutvalget skriver at en slik praksis: «… kan gi opphav til spørsmål fra oppdragsgivere og leverandører som opplever at deres sak avgjøres av en nemnd bestående av en advokat som de tidligere har møtt som representant for en motpart i en tvist.»

«Uheldig sammenblanding»

Sjøfartsdirektoratet stiller i sitt høringssvar spørsmål ved «… om KOFA den ene dagen skal bestå av advokater som i neste omgang vil kunne bistå med innsendelse av klager til KOFA. Etter direktoratets syn vil dette kunne innebære en uheldig sammenblanding av roller og medføre at KOFA ikke består av uavhengige medlemmer.»

Før vi går videre er det viktig å løfte frem at dette er en problemstilling KOFA selv er meget oppmerksom på, og gjør sitt ytterste for å håndtere på en tillitvekkende måte. KOFA er bevisst på denne problematikken, og har etablert rutiner for å overholde forvaltningslovens habilitetsregler, skriver utvalget selv.

Utvidelses-forslag

Anskaffelsesutvalget foreslår at klagenemnda utvides fra ti til tolv medlemmer for «… å muliggjøre intern organisering som gir rom for enda større avstand mellom partene i en sak og nemndas advokatmedlemmer.»

Det er viktig at Anskaffelsesutvalget løfter denne problemstillingen. Vi er imidlertid redd at den utvidelsen de foreslår bare i liten grad bøter på de utfordringene som ligger i rekruttering til nemnda. Det vil fortsatt være advokater der som naturlig nok praktiserer utenfor nemndarbeidet, og da vekkes en mistanke – uansett forholdsregler.

Ingen har grunn til å mistenke noen av de nemndsmedlemmene som nå sitter eller de som har sittet der, for i sitt embete som nemndsmedlem å ikke etter evne ha levet opp til det beste når det gjelder å være upartisk. Men stadig vekk hører vi fra aktører i en klagesak påstander om at det hefter noe ved nemndas upartiskhet. Det sås tvil om den er i stand til å gjennomføre en nøytral avgjørelse – når klagers nerver er på høykant og det gjelder å kjempe for seg og sitt.

Ingen quick fix

Men også sindige observatører ser at systemet ikke er perfekt. Det bestrides ikke at det kan reises mistanke om mangel på upartiskhet, noe KS og Sjøfartsdirektoratet gjør i sine høringssvar. Tross KOFAs egne anstrengelser for å dempe gemyttene.

Så finnes det da heller ikke noen quick fix her. Skal man kutte ut alle praktiserende advokater? Hvem skal da inn i stedet? Jurister fra akademia som ikke tar saker, kan være en mulighet selvsagt, men da forsvinner den praktiske kunnskapen som bør trengs for å avgjøre en tvist. Mye god teori kommer i stedet, og man kan da spørre hvilken praktisk læringsnytte som kommer ut av det. Det er viktig å huske at klagenemnda ikke minst har en viktig læringsfunksjon når det gjelder praktisk håndtering av regelverket.

Pensjonister og praktikere

Pensjonerte advokater løser ikke utfordringene, ei heller om man fyller KOFA med praktikere uten juridisk bakgrunn – eller reduserer antall praktiserende advokater i nemnda til fordel for praktiskere og akademikere. Sett fra en annen vinkel kan imidlertid en nemnd med noe mer blandet kompetanse enn i dag fremstå som spennende og en styrket Sareptas kompetanse-krukke.

Vi noterer oss at det er sparsomt med forslag til en sammensetning av klagenemda som vil fjerne påstander om partiskhet. Det skyldes at – sett i sammenheng med mandatet – løsningen ikke er en lavthengende frukt.

Andre muligheter?

Interesseorganisasjonene har juridisk anskaffelseskompetanse med formål å rådgi og hjelpe deres respektive medlemmer. Aktuelle som nemndsmedlemmer? Neppe, det krever at deres evne til hårfine balanseganger er eksepsjonell. Hva om et medlem fremstår som klager i en KOFA-sak og får en avgjørelse mot seg? Gjett om det da ikke kommer en klage til organisasjonen, kanskje til og med trussel om utmelding. Tross «deres» representant ikke hadde noe med klagesaken å gjøre under KOFA-behandlingen.

Da gjenstår jurister og advokater ansatt hos leverandører og oppdragsgivere. Er denne gruppen noe å tenke på når man skal plukke nemndsmedlemmer? Vi kan ikke se at man ved et slikt grep demmer opp for påstander og mistanker om partiskhet – i tillegg til at vi nok tror at også andre påstander da vil dukke op. Om ikke i nemndsammenheng, men ute i markedet. I kampens hete er det ingen som liker noen de tror er årsaken til at de tapte en kontrakt, f.eks.

Et dyrt alternativ

Er det da intet alternativ til dagens ordning? Joda, men den er dyr. Da må de aktuelle advokatene få permisjon uten lønn, og lønnes av det offentlige i sin egenskap av nemndsmedlem. Uten mulighet til å ta saker, eller drive rådgivning til klienter. Dessuten må dagens ordning med et sekretariat som forbereder sakene erstattes med at nemndsmedlemmene selv foretar saksbehandlingen av innkomne klager.  Om noen praktiserende advokater kan tenke seg noe slikt, vet man jo ikke før man har prøvd. Og eksperimentering er vel neppe et ønsket KOFA-prosjekt.

Selvsagt vil advokater med noen års KOFA-praksis komme tilbake rik på kunnskap. Med bred kompetanse. Det kan jo bidra til både økte inntekter og anseelse.

Om Finansdepartementet vil satse penger på en slik ordning er en helt annen sak. For det vil dreie seg om mye penger. Mye. Bare sjekk hva slags inntekter advokater har. Også innenfor anskaffelsesområdet. Og det er viktig å bevare kvaliteten i KOFAs håndtering av klager, både i forberedelse og i nemndsbehandling. Det tilsier erfaring på saksområdet.

Løsningen med stor L hos NFD?

Så hvor er vi da? Må vi nøye oss med å leve med påstander om partiskhet og KOFAs utmerkede grep for å demme opp for slike? Er det for krevende å finne løsninger som kan praktiseres og som gjør at nevne påstander blir en saga blott. Det er utfordringen til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) nå under sitt arbeid med å forberede ny anskaffelseslov. Da trengs mer enn travelheten den politiske ledelsen er opptatt av for å sikre gjenvalg i 2025. Mye mer. For løsningen med stor L har ennå ikke dukket opp. Fins den i NFDs gjemmer? Det vet vi jo ikke.

Dette er viktig for tilliten til håndhevingssystemet. Anskaffelsesutvalget har gitt innspill til en grundig gjennomgang av dette fra NFDs side. Så får vi se. Et godt råd er trolig ikke å være altfor optimistiske. Da blir gleden desto større om det serveres en brilliant løsning, og skuffelsen desto mindre dersom intet skjer.

1 kommentar på "En «stein i skoen» det er vanskelig å få ut"

  1. profesjonell shopper | 9. september 2024 på 15:08 | Svar

    sammensetningen i Finkn fungerer vel til en viss grad, man kunne jo vurdere noe lignende? dog avgir de ikke bindende avgjørelser.

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.