Et KOFA-dilemma

(En Anbud365-kommentar) Et tilsynelatende dilemma uten en åpenbar løsning er at advokat-medlemmer av KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) praktiserer mens de ved siden av skal avgjøre klagesaker. Og at de har praktisert før de ble KOFA-medlem. Da skjer det at «de møter seg selv i døren», enn heller si en tidligere motpart i sitt nemndsarbeid. Slikt liker verken den ene eller andre parten i en sak. Hvordan slike situasjoner kan unngås, er vanskelig å forestille seg. Men KOFA har nylig tatt et skritt – i åpenhetens lys – i riktig retning. Partene inviteres til «høring» og kan heise det røde flagget om de ser et nemndsmedlem de vil unngå. Men (obs!) KOFA lytter og avgjør. Anbud365 ser ikke at det er hensiktsmessig å gå lenger enn KOFAs initiativ. For tiden.

Dilemmaet synliggjøres i en henvendelse fra Kommuneadvokaten i Tromsø kommune. I en konkret sak hadde kommunen nemlig – uten forvarsel – oppdaget at et KOFA-medlem som skulle behandlet deres sak, hadde representert motparten i flere andre saker for KOFA og domstolen. Kinkig.

Med det som utgangspunkt kan man si at habilitetshensyn tilsier at et KOFA-medlem med en slik bakgrunn burde få slippe å delta i behandlingen av saken. Det ville, om ikke annet, føre til at KOFA-avgjørelsen i etterkant ikke ville få med seg en flik av en tvil om at alt var gått uhildet for seg.

Ny KOFA-praksis

På den annen side vil det føre for langt dersom motparter i hver KOFA-sak – med egne eller innhyrede advokater, skulle bestemme hvem som skal bidra til en KOFA-avgjørelse i deres sak. Et KOFA-medlem vel oppe i pensjonistenes alder ville da formodentlig måtte finne seg i å bli gransket sak for sak etter et livslangt virke. Hva gjør man ikke når man kjemper for å vinne en sak.

Direktør Anneline Vingsgård i Klagenemndsekretariatet, der KOFA inngår, gav et fornuftig signal da Anbud365 spurte om en kommentar til Tromsø kommuneadvokat. Heretter vil klagenemnda når en sak åpnes, fortelle hvilke som er KOFA-medlemmer, slik at partene kan melde inn hvilke de har formelle motforestillinger mot. Så vil nemnda vurdere det innkomne og ta sitt standpunkt.

KOFA må lytte

Noen vil si at, jammen, liste over medlemmene i KOFA er å finne på deres nettside. Så den varslede endringen er ikke mer verd enn at den sparer partene for noen minutters arbeid. Men det er jo mer enn som så. Endringen representerer et ønske om å styrke åpenhet, og, ikke minst, den åpner en formell adgang til «høring». Selvsagt kunne en part hente info om medlemmene på nettsiden og skrive brev og si at den og den vil vi helst slippe. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom sistnevnte mening og førstnevnte formelle høring. KOFA må nå lytte.

Her går det en grense mot partenes ønske om også å velge (utpeke?) saksbehandlere i selve nemnda. En ting er å si at den og den har hatt noen saker for motparten og således har vi ikke den nødvendige tillit til at vedkommende er nøytral. Denne medaljen har jo da også sin bakside: Blant medlemmene i KOFA finnes kanskje en og annen som har «vært på parti» med en av partene, og denne vil man selvsagt gjerne ha med blant de som skal avgjøre.

Praktisk utfordring

Det leder oss inn i en praktisk utfordring, som er en vesentlig grunn til at KOFA selv må ha styringen, lytte og så ta avgjørelse. Er ikke nemnda fast her, vil man raskt kunne glemme alt som heter akseptable saksbehandlingstider. Strid mellom to parter om hvilke tre nemndsmedlemmer som skal behandle deres sak, er ingen lystelig fremtidsutsikt.

Vingsgårds utstrakte hånd bør tas imot med takk og respekteres for det fremskrittet det er, å få lov til formelt å kommentere om noen av KOFA-medlemmene kan anses som mer eller mindre inhabile i deres sak. Så avgjør KOFA. Parallellen med domstolene er klar – det er vel ingen part som får avgjøre hvem som skal være dommer.

Et skritt videre?

Så er jo spørsmålet om KOFA skal ta et skritt videre, nemlig fortelle hvilke tre nemndsmedlemmer som skal behandle den enkelte sak når den aktuelle saksbehandling tar til. Anbud365 har gjennomført en uhøytidelig meningsmåling om nettopp dette – med et overveldende flertall bak at dette bør KOFA gjøre. Eller for å være mer presis: Ja til innspillet fra Kommuneadvokaten i Tromsø kommune.

Før vi går videre må vi minne om at slike undersøkelser som dette, er en form for «Fem på gaten» og pretenderer ikke å være mer enn det. Kritikere kan innvende at man burde hatt flere svaralternativer, KOFAs nye løsning burde vært med etc. Og ikke minst at en slik meningsmåling appellerer til spesielt interesserte, de som gjerne har en eller annen form for engasjement i problemstillingen. Det er korrekte innvendinger.

Interessante signaler

Likevel er det to signaler som kan lese ut av denne målingen. Åpenhet er viktig for mange, og å melde ut hvilke nemndsmedlemmer som er aktuelle for avgjørelse i hver enkeltsak, hører hjemme i åpenhets-kategorien. Flertallet av de som svarte er innkjøpere i det offentlige. Det forteller at det ikke bare er klagerne som er opptatt av problemstillingen, også de innklagede er engasjert. De vil selvsagt ha like store motforestillinger som klageren mot å få et eller flere nemndsmedlemmer med som har satt saker for motparten.

Bør så KOFA ta et skritt lengre? Å si ja til kommuneadvokaten i Tromsø og begynne å varsle innledningsvis at A, B og C skal behandle din sak? Så kan partene komme med sine synspunkter, kanskje også foreslå alternative medlemmer. Utvilsomt mulig å oppfatte dette som et skritt mot enda mer åpenhet. Men det er noen kostnader som må vurderes først, og når disse er lagt sammen må man vurdere om vekten av åpenhetshensyn er tyngre enn disse kostnadene.

Prinsipp og praksis

I prinsippet er det ikke stor forskjell mellom å mene noe om alle medlemmenes og noen av medlemmenes habilitet i konkrete saker. I begge tilfeller må KOFA avgjøre om innvendingene er tunge nok til at grep bør tas. Om man, som den nye ordningen innebærer, formelt åpner for synspunkter om habilitet i konkrete saker på alle medlemmene, kan – hvis KOFA ser det slik – valget av de tre aktuelle føre til at en eller flere ikke får saken. Publiseres til partene de tre utvalgte og innvendinger kommer, sterke slike, kan kanskje KOFA finne grunn til å bytte ut en. Men den betinger vel enda en runde? Da kan vi lett være i gang – uten at den helt tydelige gevinsten øynes.

Og igjen, «dommere» er det ikke partene som skal utpeke. Denne grensen er viktig å fastholde. Systemet med for utbredt høringssystem og påvirkningsmulighet er sunt og fornuftig inntil et visst punkt, til der verdier i klagesystemet kan stå i fare.

Liten og kompetent krets

Anbud365 vil også minne om at Norge er et lite land og at det juridiske miljøet knyttet til offentlige anskaffelser er enda mindre. Og i KOFA må det selvsagt sitte medlemmer med rik og god erfaring på feltet. De må, enten i rollen som advokater for noen eller dommere for flere, ha praktisert. Og, ikke å forglemme, som rådgivere. Selv om feltet ikke er det største, kan vi trygt slå fast at det finnes svært mange kompetente advokater og jurister der – enten fra praksis eller akademia. 

For de som utnevnes som KOFA-medlemmer er det viktig at de holder sitt fag ved like, også når de er KOFA-medlemmer. Og det å være KOFA-medlem er ikke en heltidssyssel, selv om saksbehandlingen krever sin tid. Tilstrømningen av saker er ikke ubetydelige, heller, og de er mer og mer komplekse. KOFA-medlemmer som i hele sin periode er ute av det praktiske hverdagslivet, kan det utvilsomt heftes visse betenkeligheter ved. Faget utvikler seg, og mye erfaring vinnes gjennom konkret sakførsel og rådgivning, samt studier. Det er en verdi å ha med seg inn i KOFA-arbeidet.

Løsning?

Men da øker risikoen for at et KOFA-medlem en eller annen gang krysser en parts historie – med det som følge at dette KOFA-medlemmets habilitet trekkes i tvil dersom parten får en sak i KOFA. Slike situasjoner er man bare garantert å slippe om KOFA-medlemmene alene rekrutteres fra akademia. Med all respekt, det er ingen verdi i seg selv. Heller ikke bare pensjonister fra advokat- og dommerbransjen – de har jo gjerne vært borti en sak eller to. Og to andre løsninger er i praksis umulige: Å finne en advokat/jurist som ikke har vært rådgiver eller sakfører for noen oppdragsgivere eller leverandører eller: Å etablere en form for karensperiode, f.eks. ingen kan bli KOFA-medlem hvis vedkommende har hatt en sak eller gitt råd de siste ti årene. En løsning kan selvsagt være å utvide antall medlemmer, men det endrer intet ved prinsippene.

I en problemstilling preget av sterke partsmotsetninger og behov for vedvarende tillit til KOFA-avgjørelsene gjør at det er vanskelig å se annet enn at Vingsgårds initiativ til endring, hensett til realitetene, er den beste løsningen. En god balanse mellom hensyn til habilitet, åpenhet, praktisk virkelighet og tillit og respekt for klagenemnda.