(En Anbud365-kommentar) I følge et eventyr kom en gang et barn til å rope at keiseren ikke hadde klær på seg, selv om keiseren hadde fått anbefalinger fra fagfolk om at det, det hadde han. Da kan vi også kaste frempå en tanke om at regelverket for offentlige anskaffelser – når det om noen år skal revideres – bør forfattes med en stor grad av innflytelse fra de offentlige innkjøperne selv. Vi snakker om den kunngjøringsfrie, nasjonale sonen. Inspirasjonskilden er de svenske offentlige innkjøperne – de har nettopp lagt frem et eget lovforslag for anskaffelse runder EU/EØS-terskelverdiene.
Debatten og kravet om forenkling av regelverket for offentlige anskaffelser begynner å få en lang historie. Fra EUs side er det flere ganger lansert nye runder for å få frem et regelverk med et slikt formål. Så er det ikke gått mange år før kritikken igjen kommer til overflaten – regelverket er altfor komplisert. Ryktene går at krefter i Europaparlamentet igjen er på krigsstien – dagens regelverk, som vi fikk for et drøyt år siden, svarer ikke til forventningene. Det er for komplisert.
Det er jo ikke sikkert at disse kreftene har rett, ennskjønt et blikk på regelverket og forarbeidene levner en viss mistanke hos oss. Men vi får la det virke en stund før vi igjen kaster frem definitive synspunkter. I mellomtiden er det all grunn til å konsentrere oss om utviklingen av en stortingsmelding om offentlige anskaffelser, som skal få regjering og storting til å peke ut kursen på det rent anskaffelsesfaglige. Her er kompetanse kjerneordet. Uansett digitalisering, miljø, etikk, regelverk, kategoristyring, strategi eller statistikk – dette blir ikke som det skal være uten den nødvendige kompetanse. Her vil ikke minst et fremtidig og offensivt design for Anskaffelsesakademiet stå sentralt.
Innkjøpernes eget lovforslag
Så ser vi at den svenske søsterforeningen til KS Innkjøpsforum, Sveriges Offentliga Inköpare (SOI), lanserte et eget lovforslag på sin store konferanse nylig. Det omfatter anskaffelser under EU/EØS-terskelverdiene og særlige tjenester. Forslaget består av 11 paragrafer. Vår forskrift for offentlige anskaffelser har 34 paragrafer for samme område (Del II Anskaffelser under EØS-terskelverdiene og særlige tjenester (§§8-1 – 11-2).
Det er praktiserende offentlige innkjøpere om på den måten har vist hva de mener de trenger for å kunne gjøre en god og etterrettelig jobb. Ikke alle lovforslag, hverken i Sverige eller Norge, er utviklet av dem som har skoene på. Imidlertid er vel dette en gruppe det er vel verd å lytte til. De har erfaring, kompetanse (økonomi, juss mm) og vilje til å gjøre ting rett.
Motforestillingene
Vi ser allerede fremfor oss serien med motforestillinger som kommer mot å legge til grunn et slikt forslag for lov eller forskrift. Og det er ganske sikkert slik at innkjøpernes eget forslag ikke holder de mål en ansvarlig sentralforvaltning må legge til grunn (Riksrevisjonen) eller som juridiske fagmiljøene mener må på plass for å gjøre det tydeligst mulig hvorledes man skal gjøre en anskaffelse.
På den annen side skulle det ikke forundre oss om mange leverandører, spesielt blant de politisk velsignede små og mellomstore, øyner et håp ved gjennomlesningen av det svenske innkjøper-innspill. Det er også viktig hva leverandørsiden mener og har erfaring med. Skal man ha med så stor konkurranse som råd er, må flest mulig med. Det har bl.a. med enkel tilgjengelighet å gjøre.
Under EU/EØS-tersklene
Men vi snakker om kjøp under EU/EØS-tersklene. Her gjelder de grunnleggende EU-prinsippene, ikke minst bruk av konkurranse i den grad det er mulig. Detaljene overlater EU til den enkelte medlemsstat og til de tre EFTA-statene. I Norge har vi valgt å gi anskaffelser under EU/EØS-tersklene fritak for kunngjøringsplikten. Da er dette med ulovlige direkteanskaffelser med tilhørende overtredelsesgebyr en umulighet, med mindre en kreativ hjerne finner ut noe ingen har utredet før.
Spørsmålet er da om 11 paragrafer ikke er en like god retningslinje for god forretningsatferd som 34 slike. Enklere er det i alle fall å forholde seg til, og forenkling er det mange som jakter ivrig på.
Enklest er best
Meningen med å løfte svenske innkjøperes lovforslag akkurat nå er ikke å invitere til ny debatt om lov-/forskriftsendringer her hjemme. Men det svenske forslaget er godt for tanken. Det enkleste er det beste, heter det jo i reklamen, og kanskje kan det nye styret i KS Innkjøpsforum ta utfordringen fra sine svenske kollegaer og lage et eget lov-/forskriftsalternativ – innkjøpernes eget bilde av et enkelt og godt regelverk. Vi tror det vil vekke debatt og ettertanke – med rette. Kanskje kan vi regne med en viss modning på dette punkt frem til EU kommer med et nytt forsøk på å forenkle sin del av regelverket. Da blir det kanskje på tale med et nytt norsk tilsvarende for den nasjonale delen – og da er innkjøperne med og deres lovforslag et mønster.
Bli den første til å kommentere på "Hva om innkjøperne selv fikk lage reglene under EU/EØS-terskelverdiene?"