I rekordfart inn i 2024; hei, hvor det går!

(En Anbud365-kommentar) Det er fascinerende å suse av gårde med en som virkelig kan håndtere bil, i forrykende hastigheter. Det samme med sjøveien en god sommerdag. Mindre oppmuntrende og stimulerende blir det når en (kanskje til og med uberettiget) mistanke sniker seg inn om at den som holder i rattet egentlig ikke kan så mye likevel. «Bildet» dukket opp da vi bladde oss bakover i 2023 og november/desember 2022 med sikte på å se hva vi har i vente i 2024. Forskrifter, utredninger og veiledninger er kommet i susende, rekordartet fart. Men vet skipperen for det hele – næringsministeren – egentlig hva han snakker om når det gjelder anskaffelser?

Høsten 2022 gav signaler om sterke politiske ønsker om bruk av offentlige anskaffelser til å nå viktige samfunnsmål. I tur og orden kom seriøsitetskrav som første steg i oppbyggingen av Norgesmodellen til bruk i kampen mot useriøse på det offentlige markedet og en offentlig høring av forslag til skjerpede miljøkrav. Samtidig ble et Anskaffelsesutvalg stablet på bena under kyndig ledelse av professor Halvard Haukeland Fredriksen. Deres formål var bl.a. gjøre regelverket bedre for bedrifter og oppdragsgivere.

Mye nytt å prøve seg på

På terskelen til 2024 er det mange som driver med innkjøp i det offentlige som virkelig skal få prøve seg og sitt. Flere tiltak knyttet til Norgesmodellen skal gjelde, og for få dager siden kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) med de veiledninger som skal til for virkelig å ta opp kampen mot de som bør finne seg andre jaktmarkedet enn offentlige penger.

Fra 1. januar skal klima- og miljø – som hovedregel – vektes med minimum 30% i anskaffelser der man kan tenke seg bærekraft-virkning. Dette er ikke utredet, det er et kompromiss mellom de tre løsningene som var på høring. Ytterst få av høringsinstansene hadde nemlig noe lyst på næringsministerens 30%-vekting blankt. Da altså i stedet en «klar» hovedregel med strenge unntak.

Lite å holde seg til

Det spesielle her er at det er en forskrift uten forarbeid. Hverken Kofa eller domstolen har noe å holde seg i når de skal ta beslutninger i klagesaker. Som sikkert kommer. Hvorfor akkurat 30%?  Man skal lete usedvanlig godt for å finne hvorfor dette tallet dukket opp. Og hva slags miljøeffekter forventes? Hva er målet? Eneste vi har er en entusiastisk og velmenende næringsministers begeistrede tro på at 30%-vekting bringer oss på god vei til å redde kloden. Om det er nok for Kofa eller en domstol, får vise seg.

Også her har DFØ levert. En veiledning til de skjerpede klima- og miljøkravene ble lansert for kort tid siden. Veilednings-produksjonen fra DFØs side fortjener all mulig hyllest når man ser hva som er lagt fram på så kort tid. Det vil nok være de som har kritiske synspunkter på disse, men, ettersom hva vi forstår, kan veiledningene oppdateres utfra erfaringer med bruk. Hvor mye hjelp disse veiledningen er for Kofa eller domstolene, er vi imidlertid usikker på. Deres vekt er vesentlig mindre enn f.eks. forarbeider. Det blir nok frihet under ansvar, kjære Kofa og rettsapparat!

Her går det unna?

Når det er snakk om solide prestasjoner på kort tid, må ikke minst Anskaffelsesutvalget nevnes. De kom i mål i pakt med mandatets anvisning, og det er mye interessant i deres 500 siders dykk i regelverket, enn si deler av det. De er jo allerede i gang med neste delutredning med deadline primo mai neste år. Samtidig er produktet de leverte for et par snaue måneder siden ute på høring. 10. februar settes sluttstrek for denne. Også del to skal ut på høring, antakeligvis til litt over sommeren. Her går det unna for unna, ja.

Og næringsminister Jan Christian Vestre har som ambisjon å kunne levere til Stortinget i tide til at en ny lov om offentlige anskaffelser klargjøres av vårt parlament i inneværende sesjon. I så fall blir det ny lov enten fra 1. juni 2025 eller 1. januar 2026. Og miljøbestemmelsen som kommer nå 1. januar 2024 – 30%-vekting – lever farlig.

Utsettelse, nei

Det har seg jo slik at Anskaffelsesutvalget vente tommelen ned for 30%-en til Vestre. De mente at man heller måtte ta utgangspunkt i den ytelsen man skal kjøpe når man skal vurdere å anrette en anskaffelse i stedet for å satse på et bestemt tildelingskriterium. Anbud365 spurte Nærings- og fiskeridepartementet om det ikke kunne ha noe for seg å utsette innføringen av 30%-vektingen i påvente av at den nye loven som ventelig bare er halvannet år eller så der fremme. De ville ikke det, de ville dessuten ta standpunkt til bærekraft-formuleringer i den nye loven etter at høringsfristene er gått ut. Men så:

– Regjeringens ambisjon er uansett å videreføre strenge klima- og miljøkrav på nivå med kravene i forskriften.

Hva slags nivå?

Hvilket nivå det er, ble ikke utdypet. Det er nærliggende å tro at det er 30%-vekting det er snakk om. Men det er jo ikke noe nivå når vi snakker om klima- og miljøeffekter. Kanskje finnes det en form for «oversettelse» av 30%-vektingen til oppnådd miljø- og klimaeffekt av den enkelte eller en kategori anskaffelse. Vi er ikke kjent med det.

Imidlertid sniker det seg her inn en aldri så liten, men uheldig mistanke. Vet den politiske ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet noe om offentlige anskaffelser utover at det er et mektig verktøy brukt riktig og at 740 milliarder er den ferske stumme på kassalappen? Betyr «å videreføre strenge klima- og miljøkrav på nivå med kravene i forskriften» fortsatt 30%, kanskje høynet til f.eks. 45%? Det er kommet oss til kunnskap at statsråden selv har innrømmet noe begrenset kunnskap om hvordan offentlige anskaffelser foregår. Men det finnes skarpe og kunnskapsrike hoder å støtte seg til dette departementet.

Dårlig håndverk?

For å dekke over politiske dårlig håndverk er imidlertid nivå-formuleringen et lite kunstverk. Her fremstår man som sakkyndige, om enn politikere, samtidig som et helt felt av kunnskapsrike utredere har gitt uttrykk for at statsrådens vei er ikke den man bør gå om man skal oppnå resultater. Retrettvei uten prestisjetap er så godt som ryddet.

Et annet poeng er dette ved veiledninger. Slike trengs. Statsråd Vestre gav seg ende over da han fikk kjennskap til de mange hundre sider som var knyttet til veiledning i dagens regelverk. Dette står der i dag og er ikke oppdatert. Nye DFØ-veiledninger er kommet til, riktignok, og så langt vi kan se, mye mer brukervennlige. Så kommer veiledning til den kommende loven, eller for å være mer presis – den lille serien med nye lover som er ventet. Og forarbeidene i delutredning nr. 1 fra Anskaffelsesutvalget er vel neppe i seg selv egnet som veiledning. Vi tror, når alt støvet har lagt seg, at omfanget av tilbudt veiledning vil bli vesentlig større enn dagens – at Vestres fromme ønske om enklere lov(er) og kortere veiledninger på den måten ikke holder vann. På den annen side – tilgjengeligheten blir nok bedre. Det er da ikke lite, det.

Praktikere i utenforskap

De det snakkes lite om, de som ikke er med på å lage lover, de som ikke får bidra med sine erfaring og kompetanse, er de som skal praktisere allehånde regelverk til hverdags. Innkjøperne. Hvordan skal de skaffe seg ressurser til å løse de nye lovene og forskriftene? Når skal de få tid til å sette seg inn i alt det nye? Hvordan skal de gjøre der rette valgene når ingen vet hva som er det riktige? Er det tilgang på den miljøkompetansen som vitterlig trenge fra nå av? Vi har flere spørsmål, men vil nødig trette leserne for mye. Nok er nok.

God jul.