KS-sjakktrekk med KI-støtte

(En Anbud365-kommentar) Omtrent samtidig med at KS fikk på bordet en utredning som viste at et forslag fra Anskaffelsesutvalget ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt, publiserte Anbud365 en artikkel om KI-produserte anskaffelsesklager. Disse har en ting til felles, hevdes det: Omfanget av klager vil øke, offentlige oppdragsgivere og KOFA kan bli neddynget. Trolig trengs såpass med ressurser for å kunne behandle denne varslede klageflommen forsvarlig at man bare kan drømme om å få imøtekommet behovet. Sjakktrekket fra KS om å få utredet samfunnsøkonomiske konsekvenser av Anskaffelsesutvalget forslag om å flytte klagetyngden til før kontrakt inngås, har altså fått KI med på laget. Så hva gjør da lovgiver med det prekontraktuelle forslaget?

KS slapp nylig en rapport med samfunnsøkonomisk analyse av Anskaffelsesutvalgets forslag om prekontraktuell håndheving av anskaffelsesregelverket ved klage til KOFA. Trioen Oslo Economics, Inventura og Advokatfirmaet Arntzen gjorde jobben for kommunenes organisasjon. Konklusjonen er at «tiltaket», som de tre kaller det, sannsynligvis ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Sammenliknet med et null-alternativ vil f.eks. de prissatte virkningene har en netto forventet nåverdi på drøye 160 mill.

Snedig KS-grep

I lovproposisjonen fra Regjeringen inngår det ikke noe nytt om håndheving, der er det bare samfunnshensyn som er løftet frem og opp. Proposisjonen er ennå ikke behandlet i Stortinget, den ligger i næringskomiteen i påvente av at komiteen finner en saksordfører og kan komme i gang. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har flagget at andre forslag fra Anskaffelsesutvalgets to utredninger skal man komme tilbake til. Nå har de også fått KS-rapporten om at sider ved håndhevings-forslaget fra Anskaffelsesutvalget kan bli kostbart for samfunnet. Så hva gjør departementet da?

Det er et snedig grep KS gjør her. I kommunenes høyborg råder det skepsis til dette forslaget fra utvalget. Det dreier seg om å flytte tyngdepunktet for behandling av klager til før kontrakt inngås. Da oppnår man at leverandører kan rette opp tingene før kontrakt er i boks. Samtidig mener utvalget at man på denne måten kan komme til livs de skyhøye erstatningskravene (og imøtekommelse av slike) som gjerne dukker opp fra en forsmådd leverandør i etterkant av kontraktinngåelse mellom oppdragsgiver og en konkurrent.

I glass og ramme?

Etter KS’ sitt syn kan et slikt system føre til at antall klager til KOFA øker, og dermed må saksbehandlingskapasitet og øvrige ressurser til klagenemnda styrkes. Vi tipper også at Kommune-Norge er svært interessert i et lavere nivå på erstatningsutmålingene. Mye tyder på at kommune- og fylkeskommunekassene har mer enn nok med andre formål. I tillegg vil jo gjerne en klageprosess innom oppdragsgiver før den havner i KOFA eller domstoler. Slikt betyr mer å gjøre for administrasjonene i kommune-Norge.

Hva den samfunnsøkonomiske analysens konklusjon er, vil trolig innrammes og henges på iøynefallende vegg i KS. For se bare på begrunnelsen for beregningen av de negative konsekvensene av Anskaffelsesutvalgets forslag:

«Kostnadene av tiltaket drives i hovedsak av at det er forventet at antall klager til KOFA vil øke som følge av tiltaket, som vil medføre økte kostnader for både leverandører, oppdragsgivere og KOFA. Det er også usikkert om tiltaket vil redusere antall erstatningssaker for domstolene, og det forventes at tiltaket vil medføre økt ressursbruk i den enkelte erstatningssak. Samlet sett bidrar dette til at tiltaket forventes å ha en netto negativ prissatt virkning.»

Tydelig budskap

Dette gjelder for de prissatte virkningene. Også de ikke-prissatte virkningene kommer dårlig ut målt etter et null-alternativ. Hvorfor? Jo, slik står det i analysen:

«Dette skyldes i hovedsak at tiltaket forventes å føre til forsinkelser i anskaffelsesprosesser, som særlig vil berøre tidskritiske anskaffelser hvor konsekvensene for samfunnet av forsinkelser potensielt kan bli store. Samlet sett vil sannsynligvis de ikke-prissatte virkningene ha en større negativ konsekvens for samfunnet enn de prissatte virkningene i analysen».

I klartekst er analysens budskap til NFD: Dropp utvalgets forslag på disse punktene, finn på noe annet om antydede målsettinger skal nås. Forslaget fra utvalget vil både koste dyrt og det er tvilsomt om målene nås.

Usikkerhetsmomenter

Analysetrioen peker naturligvis på at det er usikkerhetsmomenter. Derfor er sensitivitetsanalyser gjennomført der underliggende forutsetninger er endret. Men konklusjonen fastholdes: «Funnene viser at tiltaket ikke vil være lønnsomt selv om vi endrer på de underliggende forutsetningene i analysen».

Det er naturlig av konsulentoppdrag så langt faglig forsvarlig vil helle i retning av oppdragsgiver. At tvilen, som det heter, skal komme tiltalte til gode er en omskrivning av fenomenet som dekker. Er konsulentene i tvil, innenfor faglig forsvarlighet, velges løsningen som oppdragsgiver trolig er best mulig fornøyd med. Det er jo det oppdragsgiver ønsker.

Anbud365 understreker og presiserer at dette er en generell betraktning, ikke valgt spesielt for nærværende oppdragsgiver, oppdragstaker og oppdrag.

Tung aktør

På den annen side kan det jo tenkes at NFD kommer innom en slik tanke underveis. KS er imidlertid en meget tung samfunnsaktør, og er heller ikke her bare å legge til side slik som det kan skje med så mange andre med meninger. Med dagens regjering stiller KS på sølvplass, LO med gull og NHO bronse, om vi får lov til å illustrere at det KS kommer med, veier tungt.

Vi noterer oss også at analysetrioen mener at leverandørene kan få økte kostnader som følge av de analyserte forslagene fra Anskaffelsesutvalget. Da er det ikke bare en tale for kommunal egeninteresse det dreier seg om. Og i en hemmelig avstemning tipper vi KOFA-folket stemmer for å etterkomme analysekonklusjonen med mindre ressurstilgangen styrkes vesentlig. M.a.o. tiltre KS-linjen. KOFA vet hva det er å jobbe med for små ressurser under press for å imøtekomme sitt departements mål for saksbehandling. Den gang lyktes de etter en formidabel innsats. Og de vil nok hive seg på en gang til, men – av forståelige grunner – med mindre entusiasme.

Hva skjer?

Hva som skjer med de delene av Anskaffelsesutvalgets forslag som ikke dreier seg om samfunnshensyn, er ukjent for oss. Det gjelder også de håndhevings-forslagene som analysetrioen har sett på. Ingenting tyder på at NFD har det travelt. Det gjaldt å komme på banen med samfunnshensynene, noe de da ikke rakk fordi representantene på Stortinget skulle ut i valgkamp og fordi NFD oversittet fristen for levering til Stortinget.

«Oversittet» er kanskje ikke riktig ord, trolig vil NFDs ansatte på området heller helle til hva som er menneskelig mulig å få til med så korte politiske frister.

KI-klagene er på vei

Så har altså attpåtil KI entret banen når det gjelder å utferdige klager. I en artikkel nylig her på Anbud365 peker en advokat på at det å KI-produsere klager er enklere enn noe annet. Det betyr flere klager, riktignok med ofte lav kvalitet. Men de skal behandles. For oppdragsgivere betyr dette ikke bare merarbeid, men også større utgifter – fordi svake, men omfattende klager må håndteres grundig, ofte med hjelp fra advokater, heter det i artikkelen.

Hvis dette er riktig, vil det forsterke innvendingene fra KS når det gjelder belastning på kommunale oppdragsgivere og på KOFA. Vi kan stå overfor en meget krevende utfordring. Å avvise en klage fordi den er KI-produsert er det neppe hjemmel til, og vil nok heller aldri bli det. Å skille en KI-produsert klage fra en leverandør fra en klage produsert på gammelmåten er heller ikke så enkelt.

Skuff eller dagens lys

Å tro at KOFA får nok folk til å håndtere slike utfordringer er nok en nabo til en drømmeverden. Å tro at kommunale – og andre offentlige – oppdragsgivere får ekstraressurser til samme, kan kategoriseres på samme måte. Med flere klager økes også behovet hos noen for ekstern advokathjelp. Igjen noe fordyrende.

La oss ikke oppe i dette med KI glemme det prekontraktuelle og faren for økt klagepågang som konsekvens. Enn si tvilen om at det prekontaktuelle i det hele tatt vil bringe erstatningsbeløp ned på et mer tiltalende beløp. I sum er det vanskelig å forstå annet enn at NFD må analysere grundig om dette med det prekontraktuelle skal fremstå i lovs form og se dagens lys eller bero i en departemental skuff sammen med mye annet som er utredet og ikke kommet videre.