Leverandørkontroll fra «vugge til grav»

(En Anbud365-kommentar) Svenske offentlige oppdragsgivere skal etter hvert, gjennom et automatisert system, kunne kontrollere sine leverandører fra «vugge til grav». I vår sammenheng betyr det fra en leverandør melder seg til anbudskonkurranse til kontraktsperioden med seirende leverandør er omme. Her kan man sjekke om opplysningene i egenerklæringsskjemaet er korrekte og finne autoriserte vurderinger av hvorvidt f.eks. en domfellelse skal eller kan føre til avvisning. Dette er en betydelig lettelse for oppdragsgiverne – i stedet for å bruke ti tastetrykk, billedlig sagt, for å vite hva slags leverandører man har med å gjøre, trengs bare ett. Forventningens bue er spent. Så får vi se hvordan praksis blir.

I Sverige har den såkalte «Leverantörskontrollutredningen» nå vært på høring. Betenkningen inneholder bl.a. forslag om at det skal innføres en funksjon for samordnet registerkontroll hos Bolagsverket. Meningen er at oppdragsgivere skal kunne vende seg dit for, som det heter, på en rask og enkel måte kunne kontrollere de leverandørene de har med å gjøre i og etter en konkurranse. Forenklingen ligger i at oppdragsgiverne skal slippe å måtte henvende seg til alle offentlige instanser som måtte inneha opplysninger om de aktuelle leverandørene.

Ikke ulikt eBevis

Bolagsverket i Sverige er et forvaltningsorgan som i hovedsak håndterer registreringen av nye foretak og registerendringer for eksisterende foretak, slik som endring av adresse og bytte av styre og revisor.

På mange måter minner den foreslåtte ordningen om eBevis, som er en tjeneste for elektronisk innhenting av dokumentasjonsbevis fra enkelte offentlige registre. Tjenesten ble etablert i 2019. Da ble virksomhetsinformasjon fra Brønnøysundregistrene og opplysninger om restanser fra Skatteetaten gjort tilgjengelig for oppdragsgivere via tjenesten.

Våren 2022 ble utvidede skatteopplysninger i risikoanskaffelser samt funksjonalitet for oppslag i Renholdsregisteret og Bemanningsforetaksregisteret fra Arbeidstilsynet tilgjengelig via eBevis-tjenesten. Og sist vår ble eBevis ytterligere forsterket med informasjon om virksomheter som er godkjent for bilpleie, hjulskift og hjullagring (Bilpleieregisteret), samt informasjon om virksomheter med verksted godkjent av Statens Vegvesen.

Rydde unna useriøse

Formålet med den svenske kontrollordningen, som har fått bred oppslutning av så vel Konkurrensverket som Upphandlingsmyndigheten, er å kunne gjøre det enklest mulig for oppdragsgivere å innhente nødvendig, tilgjengelig informasjon. På grunnlag av denne dokumentasjonen kan man så se hvilke som kan avvises og hvilke som skal avvises – og resten få delta i konkurransen.

Poenget er å rydde unna useriøse leverandører fra de offentlige markedet, på samme måten som også innføring av Norgesmodellens mange krav har til hensikt.  I tillegg finnes det her til lands tilsyn og det nasjonale tverretatlige analyse- og etterretningssenteret (NTAES). Sistnevnte er et samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten i arbeidet mot økonomisk kriminalitet, bl.a. arbeidslivskriminalitet.

Vil utvide ordningen

Konkurrensverket, det svenske Konkurransetilsynet, er så begeistret for den foreslåtte ordningen at de tar til orde for – på sikt – at ordningen kan utvikles til bruk på et mer overgripende plan. Arbeidet med en slik utvidelse bør, heter det, påbegynnes straks Bolagsverket har sitt system klart.

På sin side mener Upphandlingsmyndigheten at den foreslåtte ordningen kan være et viktig første steg for å forbedre forutsetningene for en effektiv kontroll av leverandørene. Her blir det dessuten tatt til orde for å utvide ordningen til avvisningsgrunner i visse situasjoner som ikke er regulert gjennom lovgivningen, som f.eks. ved oppfølging av kontrakter og ved krav til underleverandører.

Automatisert system

Myndighetene i Sverige ser for seg et automatisert system, og det er ti ulike registre som skal inngå i en samordnet leverandørkontroll, ifølge utredningen. Det reises tvil om de opplysningene som gis i egenerklæringsskjemaet er tilstrekkelig til å luke unna de som ikke har noe å gjøre på det offentlige markedet.

I utredningen listes det opp eksempler på hva som er problematisk med dagens ordning. Det er uklart hvilke svenske lov- eller regelbrudd som skal føre til avvisning. Det er uklart hvilke representanter for en leverandør som skal kontrolleres og noen opplysninger i registrene er i dag hemmelige. Akkurat det sistnevnte foreslår utredningen en måte å håndtere på, selv om det trengs en regelendring.

Verd å se nærmere på

Ingen tvil om at svenskenes forslag til ordning er verd å se nærmere på.  I stedet for at ca. 1200 offentlige oppdragsgivere hver for seg skal vurdere hva f.eks. om domfellelse skal eller kan kvalifisere til avvisning – eventuelt ikke i det hele tatt, er det meningen at Bolagsverket skal gjøre en slik vurdering. Dette vil utvilsomt være en forenkling sett med oppdragsgiveres øyne, og ikke minst fra et rettssikkerhetsperspektiv. En leverandør kan dermed regne med å få samme behandling uansett i hvilken offentlig anbudskonkurranse vedkommende søker om deltakelse i.

I tillegg har svenskene også en rekke bestemmelser i sin anskaffelseslovgivning når det gjelder kvalifisering til å delta i en konkurranse, på samme måte som det er her hjemme. Det som en leverandør oppgir i egenerklæringsskjemaet, kan lett sjekkes i Bolagsverkets system. Og tanken er at leverandørkontrollen skal gjelde fra innlevering av tilbud til endt kontraktsperiode. Man kan jo tenke seg at ikke alle sider ved en leverandørs atferd lar seg lett avdekke før det kommer for en dag underveis i en kontraktsperiode, eller at det dukker opp noe i den perioden som gjør oppdragsgiver usikker med hensyn til å fortsette kontrakten.

Like vilkår

Meningen er jo at konkurranser på det offentlige markedet ikke skal være for juksemakere eller spesialister på snarveier balanserende på fengselsmuren – eventuelt forkledningseksperter (godt skjulte lov- eller regelbrudd). Like vilkår skal gjelde, og ettersom det er spørsmål om bruk av skattepenger, er det nødvendig at man er på tå hev når det gjelder hvem som skal få del i slikt. Og uten et grenseoverskridende engasjement på dette området blir det hele desto vanskeligere. Også i det lys er innsatsen på begge sider av Kjølen verd å notere.

Men som arvesynden er useriøse vanskelig å bli kvitt. I en fersk nyhetsmelding blir det opplyst at de useriøse nå i større grad sikter seg inn mot forbrukermarkedet. I en tid med høye renter og store priser står det til troende. Det er trolig blitt lettere å få innpass hos en forbruker med tilbud om «betaling uten moms», for å si det enkelt.

Dilemmaer?

På den annen side fins det spørsmål hos svenske så vel som norske offentlige oppdragsgivere som kan vise seg å være dilemmaer. Hva om en kommune har klar planer for et bygg, men får ikke tilbydere bortsett fra en som det riktignok kan hefte noe ved. Hva gjør man da?

Så er det slik at en offentlig oppdragsgiver i Sverige jo kan sjekke hos Bolagsverkets system og finne ut at man ikke bør ha tillit til den (eneste?) tilbyderen. Betyr det 0 bygg, er jo en mulighet å vende det døve øret til hva Bolagsverket kan bidra med. Riktignok kan dette være en form for risikosport i vårt naboland i øst ettersom Konkurrensverket har fått nye fullmakter i sitt arbeid med å føre tilsyn med offentlige anskaffelser. En varslingsordning følger med.

Behov for kompetanse og ressurser

Det er viktig å legge til at arbeidet med å få vekk de useriøse også innebærer et behov for kompetanse og ressurser. Her er nok situasjonen i Sverige ikke så mye annerledes enn her hjemme, m.a.o. et område der det er mangler. Direktoratets for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har produsert en veiledning for «beste praksis» i oppfølging av Norgesmodell-krav. Avgjort en hjelp og støtte, samt steg på rett vei. I Sverige fins liknende veiledninger. Men en verktøykasse er til liten hjelp dersom det hverken er tid til å bruke det som ligger i den eller ikke vet hvordan verktøyene skal bruke. Det faktum må imidlertid aldri få hverken nordmenn eller svensker til å gi opp. Til det er formålet altfor viktig – det skal lønne seg i offentlige anbudskonkurranser å kunne vise frem et plettfritt lerret.