Noen henger etter, investerer ikke i de mulighetene elektroniske verktøy gir

Anbud365: Noen henger etter, investerer ikke i de mulighetene elektroniske verktøy girDen fulle nytte av elektroniske verktøy får man imidlertid først når standardiseringsbehovet er dekket. Først da kommer den fulle gevinst av bruken. Da øker mulighetene for benchmarking, å vurdere beste praksis på tvers av virksomheter og bransjer – og nasjoner.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke samtlige offentlige virksomheter for lengst er i gang med full utnyttelse av elektroniske verktøy i sine anskaffelser. Ren og skjær egeninteresse skulle tilsi det. Bedre innkjøp, større utfordringer til leverandørmiljøet og mer penger til kjerneaktiviteten. Det er snakk om moden teknologi nå, og det er rike erfaringer fra «frontrunners». For å dra full nytte av det elektroniske trengs imidlertid tilpasset kompetanse i innkjøpermiljøet – og nødvendig standardisering.

Ikke alle offentlige virksomheter maktet fristen 1. juli i år når det gjelder å legge til rette for elektronisk tilbudsinnlevering. Årsakene kan være flere, kanskje kommer etternølerne ganske raskt i mål, slik at det bare er snakk om en aldri så liten forsinkelse. Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Magnus Thue, oppfordret forleden i Anbud365 etternølerne til å skaffe seg de nødvendige løsningene så fort som mulig.

Oppfordringen er på sin plass, av hensyn til samfunnet og til virksomhetene selv. Og ikke minst for leverandører som leverer både til de med elektronisk tilbudsinnlevering og de foreløpig uten. Leverandørene må da forholde seg til to systemer, hvorav papiret og posten/bud/fysisk egenlevering er det ene. Neppe rasjonelt.

Regelverk og egeninteresse

En ting er at fristene for når offentlige virksomheter skulle være ferdig med å legge til rette for elektronisk tilbudsinnlevering, er nedfelt i norsk lovgivning. Det offentlige selv bør selvsagt etterleve regelverket. Her er imidlertid også spørsmål om egeninteresse, og den er avgjort til stede her. Bare spør de som lenge har drevet med elektroniske verktøy i sine anskaffelser. De kan fortelle om betydelige gevinster i sine innkjøp, og blant gevinstene er mulighetene til å spare på innkjøp til fordel for å bruke pengene på virksomhetens kjerneaktiviteter. Der er det garantert behov.

Pc-en nærmer seg 40 år som verktøy, internettet runder snart 25 år. Store forhåpninger har gjennom årene vært satt til disse – historisk sett – nyvinningene. Konsulentselskaper har laget utvikling på tegnebrett som har gitt stjerner i øynene og penger i kassen – og brutte forhåpninger. Slik er det alltid når man jobber helt i front av hva ny teknologi kan tilby. Nå er mye av denne teknologien ikke bare blitt moden, men nærmere i middelalderen. Voksesmerter og vegringstid når det gjelder elektronisk tilbudsinnlevering er et for lengst tilbakelagt stadium.

En rekke gevinster

Bruk av elektroniske verktøy gir jo ikke bare en enklere og smidigere håndteringen av anskaffelsen. Det er i tillegg en rekke andre gevinster som kan forbedre innkjøpene. Lett tilgjengelig oversikt over avtaleportefølje, analyse og håndtering av statistikk (styringsdata), mulighet for gjenbruk og lettere å håndtere avtalelojalitet. For å nevne noe. At det finnes ledere i det offentlige som fortsatt ikke har sett grunn til å investere i slike muligheter, føyer seg til den oppfatning av at anskaffelser ikke er noe man diskuterer ved topplederens bord. Forbedringsmuligheter er selvsagt til stede.

Arbeidssituasjon og standardisering

Også selve arbeidssituasjonen for innkjøpermiljøene i den enkelte virksomhet bør bli mer spennende gjennom bruk av elektroniske verktøy, og trekke dem tettere til virksomhetsledelsen. Det er gjerne hyllevare-kjøpene som dominerer. Viktige nok i seg selv, men her kan elektroniske verktøy i stor grad gjøre jobben. Da kan tiden benyttes på de mer strategiske kjøpene, der output fra elektroniske verktøy kan gi verdifull informasjon til godt kvalifiserte vurderinger. Igjen til nytte for virksomheten og samfunnet – og ikke minst for et næringsliv som – stort sett – er opptatt av å bli stadig bedre gjennom tøff konkurranse.

Den fulle nytte av elektroniske verktøy får man imidlertid først når standardiseringsbehovet er dekket. Først da kommer den fulle gevinst av bruken. Da øker mulighetene for benchmarking, å vurdere beste praksis på tvers av virksomheter og bransjer – og nasjoner. Utviklingen vil kreve økt og mer spisset kompetanse i innkjøpsmiljøene, en erkjennelse som mange allerede er i ferd med å ta. Trolig de aller fleste. Men noen har altså valgt å henge etter.

1 kommentar på "Noen henger etter, investerer ikke i de mulighetene elektroniske verktøy gir"

  1. Offentlige oppdragsgivere som ikke følger lov og forskrift om elektronisk tilbudsinnlevering gjennom konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) bør bli ilagt tvangsmulkt – akkurat som konsekvensene er for private virksomheter som ikke innretter seg etter lover og forskrifter. Krav om Innlevering av tilbud på papir i tilbudsmapper tilhører fortiden og påfører bedrifter og samfunnet store ekstrakostnader og unødig miljøbelastning.

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.