Look to Finnmark

(En Anbud365-kommentar) Når et fylkeskommunalt prosjekt dels bidrar til å styrke lokale leverandørers konkurransekraft, dels til at hver og en av oss kan føle oss litt tryggere, er det vel verd å notere. Det er et slikt prosjekt Finnmark fylkeskommune nå skal i gang med. Og det er Forsvarets tilstedeværelse i fylket som er grunnlaget for satsingen. Nasjonalt skal det satses giga-summer på Forsvaret som følge av tidens noe urolige preg. Men et solid forsvar trenger korte forsyningslinjer. I førstelinjen til den fysiske delen av forsvaret av Norge er lokale, gjerne mindre leverandører avgjørende. Det er det Finnmark fylkeskommune skal bidra med. Også til egennytte, hvorfor ikke?

Beredskap er på vei opp som tema å tenke på når det skal gjennomføres en anskaffelse. Det er lett å forstå. Vi minner om klimaendringene som utvilsomt er på gang, og det knippe sinte, eldre menn som styrer store, til dels truende nasjoner. En av de sistnevnte råder jo som kjent over en stat som grenser til Norge.

Med beredskap mer sentralt i anskaffelsespraksis, melder det seg en rekke utfordringer. For hva slags produkter er det aktuelt å tenke beredskap når man tegner avtale? Skal hver kommune, fylkeskommune og statlige etat ha beredskapsavtaler med sine respektive leverandører? Der det er innkjøpssamarbeider i gang, er trolig dette enklere problemstillinger enn der man er uten slik organisering.

Finnmark begeistrer

I denne sammenhengen lot vi oss begeistre over Finnmark fylkeskommune, som nå lanserer prosjektet «Leverandørutvikling Finnmark». Det er en fireårig satsing der målet er å sikre sterkere næringsutvikling og bedre beredskap i nord gjennom økt bruk av lokale leverandører i offentlige anskaffelser. Næringshagene i fylket har en nøkkelrolle i denne satsingen, så vidt vi forstår.

Fylkeskommunen er ikke uten erfaring med slikt. I tre og et halvt år drev man prosjektet «Leverandørutvikling Finnmark». Rapporten fra dette tyder på gode resultater for bygg og anlegg, samtidig med at det et godt erfaringsgrunnlag å ha med seg videre.

Finnmark er et forsvarsfylke, i den forstand at Forsvaret er rikt og vel etablert der. Og i nabokommunen Troms. Av lett begripbare grunner. I disse dager kanskje mer enn før. En av de nevnte, eldre aggressorene leder jo et land som ligger rett over grensen for vårt nordligste fylke.

Effektiv forsvarslogistikk

Nasjonalt skal det i årene fremover satses gigantiske summer på Forsvaret. Forståelig, heldigvis og mange takk. Og et effektivt forsvar tenker ikke minst på en effektiv logistikk. Det gjelder ikke bare våpen, ammunisjon og militære kjøretøy, men i høy grad en rekke andre produkter. Som er de samme som sivilsamfunnet etterspør. Det gjelder alt fra mat og klær til reparasjons- og vedlikeholdsbehov.

Så har altså Finnmark fylkeskommune sett at næringslivet i fylket bl.a. dekker det sivile behovet på nær sagt alle de områdene Forsvarets ikke-militære sider trenger for effektivt å kunne forsvare landet. Da, tenker man, kan jo det økende behovet for beredskap brukes til beste for de lokale bedriftene. Vinn-vinn oppnås ikke minst ved at beredskapen blir styrket når forsyningslinjene blir vesentlig kortere. Og vi tror nok at mange i Sør-Norge ser med tilfredshet på at beredskapen i Finnmark blir best mulig.

Bli mer konkurransedyktige

Ikke minst, tenker vi, er det verd å notere seg at «kjempekunden» (les: Forsvaret) i Finnmark har penger. De er ikke en kommune eller fylkeskommune der politisk og administrativ toppsjef plages av nattlige Robek-mareritt. Forsvaret trenger kvalitet levert til rett tid. Først og fremst. Spesielt når det haster. Og slikt kan skje.

Det ligger ikke i Finnmark-prosjektet at leverandører fra andre steder i landet skal diskrimineres eller avstå å konkurrere om oppdrag. Tvert om skal lokale næringsdrivende lære å bli enda mer konkurransedyktige. Og forløperen til det nye prosjektet gjorde det ganske klart at Forsvaret i landsdelen setter pris på at det eksisterer lokale leverandører og ønsker – innenfor regelverket – å bidra til at de blir blivende.

Mer enn bare laveste pris

Forsvaret er ikke alene om å ville fremme lokalt næringsliv. Det er vel knapt en kommunal anskaffelsesstrategi eller et kommunalt anskaffelsesvedtak uten markering av et slik ønske. Om det blir så veldig mye av det overalt, er vi litt usikre på. Med trange økonomiske rammer er det lett laveste pris som vinner, og da vinner ofte en regional eller landsdekkende tilbyder som kan utkonkurrere den lokale på pris.

Slikt kan selvsagt også skje i Finnmark. Forsvaret kan gjøre stor avtaler til lavere priser på grunn av omfattende volum. Og i fredstid kan den store leverandøren raskt sende av gårde til Forsvaret i Finnmark fra sitt sentrallager i Trøndelag. At naturen på Saltfjellet vinterstider setter en stopper for videre transport nordover, kan da håndteres. Men om spenningen i nord øker, vil dette få så store negative følger at Forsvaret trolig gjerne betaler litt ekstra for å slippe slikt. Aggressorer er jo ikke mottakelig for beskjeder om å holde an fordi leveranser til motparten er forsinket.

Fremme SMBene

Næringshagene i Finnmark har en nøkkelrolle i satsingen, med ansvar for å mobilisere og styrke næringslivet gjennom kurs, veiledning og nettverksbygging. Det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter i Finnmark – og dem er det mange av – å tilby varer og tjenester til Forsvaret og andre offentlige oppdragsgivere, heter det.

Bak ordene næringsutvikling og leverandørutvikling skjuler det seg ikke annet enn å gjøre ulike bedrifter enda dyktigere til å konkurrere og de offentlige oppdragene. Samtidig er det ikke lite innkjøpere i det offentlige også kan bidra med for å fremme SMBers interesse for å delta i konkurransene. Finnmark-prosjekt har sitt utgangspunkt i Forsvaret, men kan sikkert kaste av seg et eller flere tips som innkjøpere i den sivile delen av det offentlige kan dra nytte av.

Pluss-poeng

Ved å koble sammen næringsliv, politikk og forsvarssektoren skal man bygge et mer selvforsynt og robust Finnmark – med lokale aktører i førersetet, heter det i en pressemelding fra Sápmi Næringshage, en av næringshagene som skal ha en rolle i prosjektet.

Det er selvsagt noe ethvert fylkes kan drive med, og som sikkert mange også gjør. Men det unike her er at satsingen kan komme hver enkelt av oss til gode – uansett hvor vi bor i landet. Den kan bidra til bedre beredskap og til mest mulig effektiv logistikk om det blir alvor. Og det er pluss-poeng som hele landet trenger.