(En Anbud365-kommentar) Meningen med en handlingsplan, heter det – noe fritt gjengitt – på en av sidene i oppslagsverket anskaffelser.no, er å sikre at man når målene i sin anskaffelsesstrategi og at det blir satt av tilstrekkelige ressurser. Godt råd. Om ett til halvannet år kan vi få en flunkende ny anskaffelseslov. Da trengs en handlingsplan. En nasjonal en. Tilstrekkelig ressurser er stikkordet, en målrettet kompetansesatsing for å sikre maksimal uttelling for det handlingsrommet som loven ventelig innebærer. Hva tenker landets myndigheter om slikt? Det trengs godt – og stadig bedre – utdannede folk. Det dreier seg tross alt om å forvalte trekvart milliard årlig. I hvilken retning skal vi gå for å lykkes best mulig?
Påsken til tross, behovet for økt kompetanse er altså ikke glemt. Anbud365 har i det siste hatt to artikler der kompetanse er kjernen. Den ene fra Anskaffelsesakademiet, den andre om to bachelor-studenter ved Høyskolen Kristiania. De to studentene anbefalte på entusiastisk vis en anskaffelses-karriere. Rekruttering er jo en viktig del av kompetanse-bildet. I noen måneder (år?) nå har oppdragsgivere på jakt etter innkjøpskompetanse av et eller annet slag, klaget sin nød over at godt nok kvalifiserte er en mangelvare.
Kommune-illustrasjoner
Illustrerende er også erfaringene to kommuner har bidratt med i Anbud365 nylig. Målselv kommune har nærmere 7 000 innbyggere, Oppdal drøyt 7200. Med andre ord er det snakk om kommuner som i snitt trolig er nær gjennomsnittet hva gjelder innbyggerantall.
I Målselv hadde en anskaffelse kronglet seg til. Begynn på nytt, var rådet fra en ekstern juridisk kompetanse. Blant annet var det visst slik at «skal-kravene» knyttet til miljø og klima fra 1. januar i år ikke var tatt med. Dette er jo ikke noe vi driver med til daglig, var oppdragsgivers forklaring.
Mangler mengdetrening
Et utall mil lengre syd fins Oppdal kommune, som nå har fått sin anskaffelsesstrategi oppdatert. Kompetanse på innkjøp er den mest kritiske faktoren for å nå delmålene, skriver kommunedirektøren. I en forholdsvis liten organisasjon som Oppdal kommune er det ikke mange som har nødvendig kompetanse til på trygg måte å gjennomføre anskaffelser. Én av grunnene til dette er at innkjøp gjøres sjeldent (1-5 ganger per tre år), og at ansatte dermed mangler mengdetrening i innkjøp.
Kommunen benytter derfor i dag juridisk spisskompetanse i tillegg til egen kompetanse for å gjennomføre korrekte innkjøpsprosesser. Kommunedirektøren tar til orde for at det bør vurderes om kommunen skal opprette egen stilling som innkjøper for hele kommunen. Alternativt bør det vurderes om kommunen skal inngå i et formelt innkjøpssamarbeid med et utvalg av kommuner.
Ikke hver dag
I vår andre kommune, Målselv, er den engasjerte næringsministerens ferske 30%-krav om miljø- og klimavekting åpenbart ikke en del av kompetansetilfanget ennå. Eller rettere «var». Mangelen kan umulig skyldes statsråden, slik vi ser det herfra. Han har jo ikke holdt inne. Likevel, en klage fra en forsmådd tilbyder måtte til for å nå helt frem. De holder jo ikke på med slikt hver dag alle de ansatte i kommunen. Ganske sikkert riktig nok.
Om en måneds tid kommer Anskaffelsesutvalgets andre – og siste – delinnstilling. Den første kom for snart et halvt år siden og være på en høringsrunde. Med andre ord nærmer vi oss tiden da Nærings- og fiskeridepartementet skal sette full fart på arbeidet med en ny anskaffelseslov – ikke minst for å levere noe til sin statsråd, regjeringen og Stortinget før kommende stortingsvalg. Det blir en ny type lov, kanskje mer oversiktlig, men med mye nytt å sette seg inn i.
Ny rolle stiger frem
Ikke alt som kommer til å stå der skal høre til hva som legges i begrepet innkjøpskompetanse. En ny rolle stiger frem – koordinering av ulik kompetanse for å nå ønsket resultat av anskaffelsene. I tillegg til at det skal være både strateger og praktikere blant innkjøpere i det offentlige. Noen er med i eller like i nærheten av virksomhetens ledergruppe også. Der erkjennelsen av anskaffelsenes strategiske betydning er seget inn.
I lys av dette kommer kompetansekravet enda sterkere inn. Næringsministeren gir klare signaler om behovet for styrket kompetanse. Verbalt. Noe utover DFØs prisverdige produksjon av allehånde veiledninger og støtteverktøy – og det er veldig viktig! – må vi med skam å melde erkjenne er gått oss hus forbi. Anskaffelsesakademiet er en blomst i dette bedet, men vannes ikke plagsomt av statsråden med innkjøpsvyene. Kompetanse på akademisk nivå kreves oftere og bredere i pakt med at kravene til å gjennomføre gode anskaffelser med strategisk vri øker.
Fortjener takk
Stor takk til de ved høyere utdanningsinstitusjoner med akademi-leder Marius Langseth i spissen som sørger for å skaffe seg og spre kompetanse som gjør at de trekvart milliardene som det offentlige årlig bruker på dette, blir stadig bedre forvaltet.
Oppdragsgivere jakter nødvendig kompetanse, men, som nevnt: Det er mangel på godt nok kvalifiserte søkere – korrigert for naturlige «mer-ambisjoner». De med tilstrekkelig kompetanse blir selvsagt tatt godt vare på. Dette er jo et fag der de som ønsker det og de som har som oppgave å sjekke, kan avlese konkrete resultater.
Handlingsplan
Man kunne tenke seg at ansvarlig statsråd kanskje kunnet finne noen grep for å stimulere til satsing for bedre dekning av kompetansebehov, især som et appendix til den kommende regeloppussingen. En ting er jo regler, en annen er jo å kunne så mye at handlingsrommet til beste for samfunnet virkelig blir benyttet. Til det formålet trengs folk. Utdannede, gode folk. DFØs utmerkede materiale skal brukes og forvaltes. Hva med en nasjonal handlingsplan for anskaffelses-kompetanse? Med penger på.
Det var nivået. Så er det bredden. En annen viktig del av nevnte handlingsplan.
Fra en utredning for en del år tilbake husker vi at anbefalingen var at alle offentlige virksomheter burde ha innkjøpskompetanse innomhus. Det var ikke et godt råd å finansiere et innkjøpssamarbeid til å ta seg av alt virksomheten skal kjøpe. Noen virksomheter er riktignok såpass små at det vil være vel mye å mene at de skal ha innkjøper i 100% stilling. Men innkjøpskompetanse er det «innafor» å mene at alle bør ha.
Organisering og digitalisering
Så kan man organisere seg i innkjøpssamarbeid av ulikt slag. Det er en god måte å skaffe seg og utvikle kompetanse gjennom nettverk.
Noen peker på digitaliseringen og mener at den etter hvert gjør at anskaffelser i fremtiden så å si kan gjøre seg selv. Ja, noen kan nok det, sammen med en robot eller en annen KI/AI-løsning etter hvert. Men sannheten er at digitaliseringen åpner for nye roller, nye oppgaver til offentlige innkjøpere – på et bredere spekter på et høyere nivå. Det strategisk pregede nivået.
Kommunedirektøren i Oppdal skrev de bevingede – i denne sammenhengen – ord om at de ansatte mangler mengdetrening i innkjøp. I noen idretter, trolig også innkjøp, er det behov for slikt. Man skal ikke bare holde ut, men la øvelse gjøre mester. På den måten kan vi, forhåpentligvis, om noen år si at ikke bare den offentlige økonomien, men også de mange gode, øvrige samfunnshensynene ivaretas godt gjennom de tallrike anskaffelsene som gjøres i det offentlige hvert år.
Bli den første til å kommentere på "Ny lov vil kreve mer kompetanse"