(En Anbud365-kommentar) Mye god og interessant resultatrettet forskning innen offentlige anskaffelser foregår. Det burde imidlertid vært mye, mye mer. Forvaltning av nær 800 offentlige milliarder årlig best mulig krever kunnskap. Stadige tilførsler av slikt. Anskaffelsesakademiet er nå kommet med en god hjelp til i hvert fall å finne den forskningen som er i gang. En skriftserie er lansert med formål å bidra til forskningsbasert kunnskap. Det er åpenbart et skritt i riktig retning, en klok og fornuftig prioritering fra akademiets side. Det hjelper jo fint lite med mer forskning om den ikke gjøres tilgjengelig for f.eks. aktuelle brukere. Nå foreligger imidlertid en formidlingskanal, og da kan en forskningssatsing på området starte for alvor. Hørte vi et ja fra regjering og storting?
Innkjøpsfaget i det offentlige er i dag (som det alltid har vært) dels preget av det selvsagte behovet å etterleve regelverket man har fått seg tildelt. Men i dag skal også utøvelse av faget bidra til «å redde verden» fordi det er et kraftfullt verktøy i utøvernes hender.
For å lykkes i rollen trengs kunnskapstilførsel. Det krever bl.a. utdanningstilbud, og ikke minst akademias hjelp gjennom stadige oppdagelser og erkjennelser som bidrar til at de faglige utøverne gjør sine ting bedre og bedre og riktigere og riktigere. En ting er regelverket og etterlevelse av det, en annen er grunnlaget for den praktiske utøvelsen av faget innenfor reglene.
Nytt fyrtårn
I forbindelse med sistnevnte er et viktig fyrtårn nylig dukket opp.
I uken som snart er historie begikk Anbud365 et brudd på hva som er en sentral spilleregel i all journalistikk: Ikke bland referat og kommentar. Vi laget en overskrift/tittel: «Endelig, nå løftes norsk anskaffelses-forskning frem i lyset for alvor». Der fremgikk ikke av teksten hvem det er som står bak dette «endelig», så vidt vi kan se. Altså må det være en redaksjonell mening som er knyttet til et referat.
Men vi angrer ikke denne brøden. Når Anskaffelsesakademiet lanserer en skriftserie med temaer knyttet til forskning i offentlige anskaffelser, er det lov – sett fra Anbud365s elfenbenstårn – å bevege seg i retning av ytterligheter. «Public Procurement Pathways» skal, så vidt vi forstår, utkomme årlig. I år om bærekraftige anskaffelser, neste år (trolig) om risiko og motstandskraft.
Kunnskap trengs
I et fag på vei oppover og fremover trengs økt fokus på og interesse for forskning. Faget er ikke på noen måte blant dem som plager akademia med uendeligheter av temaer. På tross av at de som håndterer faget omkring i det offentlige forvalter hundrevis av milliarder. Vel verd forskning, og vel verd å få løftet den forskningen som pågår, frem i lyset. Kunnskap trengs, ny kunnskap likeså når man er tildelt ansvar for så mye av fellesskapets midler.
Først steg er selvsagt å vise vei til denne forskningen, slik at kunnskapen som er funnet, blir lettere tilgjengelig for de som skal benytte seg av den. Å kaste lys over hva som foregår, kan også stimulere andre til å tenke seg å velge et anskaffelsestema og sette under lupen.
Larvik kommune
Vi tror også timingen fra Anskaffelsesakademiets side er veldig bra. Et Anbud365-intervju nylig med Larvik kommunes innkjøpssjef, Torstein Åkra, mer med i vår dokumentasjon for påstanden. Kommunen vil gjerne få rede på om de kjøper det «riktige». Ved første øyekast er dette noe leseren kanskje stusser over, ved neste øyekast heller hensette seg i tanker av mer dyp karakter.
Kommunen jakter kunnskap, i den overbevisning av at jo mer man vet, jo bedre kan man forvalte fag og penger. Larvik ønsker å sammenligne seg med andre kommuner på et overordnet nivå. Dette vil de gjøre ved å sammenligne kostnad pr. innbyggere for de store innkjøpskategoriene. Til formålet trengs innkjøpsdata av god kvalitet, slik at analysene holder vann.
Kunnskap og ledelse
Målgruppen for dette arbeidet er ledelsen, som Åkra og hans folk ønsker å forsyne med gode rapporteringssystemer. – Innkjøpsavdelingene må i mye større grad enn tidligere gjøre viktig styringsinfo tilgjengelig for ledelsen, slår han fast i Anbud365-intervjuet.
Dette illustrerer på mange måter hva kunnskap er verd. Tilgang på kunnskap knyttet til de offentliges anskaffelser har tidligere ikke vært det mest fremtredende trekket. Her ligger også, tror vi, mye av forklaringen på at toppledelsen i en virksomhet i mange tilfeller ikke fullt ut erkjenner at anskaffelsesfolkene er svært sentrale for virksomhetens økonomi. Flere og flere virksomheter knytter riktignok innkjøpsenheten direkte til en ledergruppe eller mer eller mindre direkte til den politiske ledelsen. Det er blant forhold som gjør at vi sier at faget er på vei opp og frem.
Blitt et våpen
Det var en gang det bare dreide seg om det beste kjøpet i streng økonomisk forstand. I dag er faget et strategisk virkemiddel for en ønsket samfunnsutvikling, samtidig med at det også er samfunnsøkonomiske vurderinger inne i bildet i tillegg til nytten for den kjøpende virksomheten. Dit er faget kommet fordi de politiske myndighetene har sett at ved å bruke det offentliges innkjøpsmakt kan man «tvinge» bedriftene til å bli nyttige aktører på vei man ønsker. Og med et så stort betalingsdyktig marked er bedriftene ikke vanskelige å be.
Det offentliges anskaffelser er blitt et våpen pga dets egenskaper, ikke fordi kunnskapen om selve våpenet eller bruken av det, har vært altfor påtrengende.
Anskaffelsesstrategier
Denne overgangen er foregått over, historisk sett, ganske få år. Og utviklingen er ikke – i stort – vært akkompagnert av stadig tilgang på ny kunnskap. Noen utredninger i offentlig regi, sammen med noen fra private utrednings- og konsulentselskaper, utgjør det meste av kunnskapstilfanget. Heldigvis, men det er fremdeles et åpenbart behov for å vise frem og sikre enda mer kunnskap.
Vi ser spor av samme i enkelte av de nye anskaffelsesstrategiene som er vedtatt i det siste. Det legges mer vekt på å sikre at man får ut av avtalen som inngås, det som er forventet eller som var hensikten med å inngå den. Vekten i disse strategiene har fordelt seg mer på alle leddene i en anskaffelsesprosess. I tillegg til at virksomheten selvsagt skal få det man har avtale om, er det jo i oppfølgingen av avtalen at kunnskap vinnes til bruk for neste gang man skal ut med en kunngjøring.
Om å bruke avtaler riktig
Åkra i Larvik sier det slik: Selv om kommunen har en avtale, er det ikke sikkert de bruker den riktig.
For å finne ut om avtalene brukes riktig, må Larvik og alle andre ty til kunnskap (les innkjøpsdata i dette tilfelle). Mange spørsmål må reises, svar må finnes – og sammenlikning med andre gjøres. Blir grunnlaget for tynt, er det ikke sikkert at konklusjonene egentlig holder vann. Og da svekkes også kvaliteten på styringsinformasjonen til ledelsen.
Prioritert oppgave
Første utgaven av skriftserien fra Anskaffelsesakademiet viser i kapitlene at det er kunnskap å hente, om ikke annet til ettertanke. I tiden fremover skal Anbud365 ta for seg noen av kapitlene i reportasjeform. Og i så måte bidra til å løfte forskningen ut til et bredere publikum, til brukerne av kunnskapen. Og, forhåpentligvis, stimulere ytterligere noen til å ta for seg et anskaffelses-tema de ønsker å se nærmer på. Her hadde vi egentlig tenkt å skrive en oppfordring til offentlige myndigheter, til de politiske:
Etabler forskning på anskaffelsesområdet som en prioritert oppgave, det dreier seg jo om å forvalte nær 800 milliarder hvert eneste år. Og å være et verktøy for å fremme et bedre samfunn.
Bli den første til å kommentere på "Viktig kanal til kunnskap"