Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist. Det er ikke mange nye avgjørelser fra februar 2023, men KOFA har som vanlig avgjort noen saker, herunder to gebyrvedtak og en sak om tilbudsevaluering. Her kan du lese nærmere om sakene.
I dag: Senioradvokat Olav E Haukeli
KOFA
Saken gjaldt Osen kommunes anskaffelse av totalentreprise for oppføring av en flerbruks- og idrettshall. Spørsmålet var om tildelingskriteriet “Kompetanse” var i strid med de grunnleggende prinsippene, herunder særlig evalueringen av erfaring fra samspill. KOFA fant etter en konkret vurdering av evalueringen at det var i tråd med kravet til å gjenspeile relevante forskjeller mellom tilbudene. Regelverket var dermed ikke brutt.
Saken gjaldt Gran kommunes anskaffelse av rammeavtale for leie av anleggsmaskiner, mannskap, rigg og utstyr. Spørsmålet var om kommunen skulle ha avvist valgte leverandør som følge av manglende ressurser til å utføre oppdraget. KOFA fant ikke at var oppstilt noe krav om at leverandørene måtte disponere ressursene på tilbudstidspunktet, og det forelå dermed heller ikke noe avvik i tilbudet. Kommunen hadde dermed heller ikke noen foranledning for å vurdere hvorvidt valgte leverandør ville misligholde sine kontraktsforpliktelser. Regelverket var dermed ikke brutt.
Saken gjaldt Innlandet fylkeskommunes konkurranse om rammeavtale for levering av næringsmidler. Spørsmålet var om kommunen hadde brutt anskaffelsesregelverket ved ikke å benytte hele skalaen ved evalueringen av et av tildelingskriteriene. Det var i konkurransegrunnlaget opplyst at det ville benyttes en forholdsmessig (relativ) evalueringsmetode. I løpet av konkurransen ble tilbyderne imidlertid opplyst at det for et underkriterium ville evalueres utfra et tenkt idealtilbud, slik at 100 prosent leveranse av økologiske eller nøkkelhullmerkede produkter ville gi toppscore. KOFA konkluderte med at vekten av tildelingskriteriet ikke ble redusert som følge av at det ifølge klager ikke var mulig å levere 100 prosent økologiske eller nøkkelhullmerkede produkter. Selv om dette innebar at det ikke var mulig å få 10 poeng på kriteriet, var evalueringen i tråd med informasjonen som ble gitt til leverandørene på forhånd. Kravet til forutberegnelighet var således ivaretatt. Regelverket var dermed ikke brutt.
Saken gjaldt Suldal kommunes anskaffelse av feiebil. Spørsmålet var om evalueringen av kvalitetskriteriet var i tråd med de grunnleggende prinsippene. Klager hadde fått trekk for at opplysninger manglet i den utfylte versjonen av kravspesifikasjonen, selv om opplysningene fremgikk av vedlegg. Selv om tilbyderen selv bærer risikoen for innholdet i tilbudet, fant ikke KOFA at det var grunnlag for å trekke tilbyderens score i et slikt tilfelle. Kommunen hadde heller ikke vært konsekvent og evaluert på samme måte i andre tilfeller. Kommunen hadde også brutt regelverket gjennom evalueringen av andre krav, da KOFA fant at kommunen ikke hadde “hatt et bevisst forhold til hva som var gjenstand for evaluering under kravet“. Dermed var evalueringen samlet sett i strid med kravene til forutberegnelighet og likebehandling. KOFA fant dessuten at regelverket var brutt ved at det var uklart hvilke tildelingskriterier de enkelte kravene hørte under. Den nærliggende løsningen var, ifølge KOFA, å avlyse konkurransen.
Sakene gjaldt henholdsvis Sortland og Fauske kommuners rammeavtaler om kjøp av IKT-driftstjenester, bredbåndstjenester, konsulenttjenester og tilhørende utstyr. Anskaffelsen var gjennomført av Samordna Innkjøp i Salten. Klager mente kjøp av kontorutstyr etter avtalen var uaktsomme, ulovlige direkte anskaffelser og at det skulle ilegges overtredelsesgebyr.
KOFA har allerede tatt stilling til hvorvidt kjøp etter samme avtale utgjør en ulovlig direkte anskaffelse, og Bodø kommune er i en pågående rettssak vedrørende overtredelsesgebyr for dette. Når det gjaldt Sortland og Fauske kommuner, konkluderte KOFA med at det var gjennomført uaktsomme, ulovlige direkte anskaffelser. Det ble blant annet vist til at det måtte forventes at oppdragsgivere setter seg inn i avtalens prisvilkår før det foretas avrop, særlig i en situasjon hvor det var pågående konflikt rundt rammeavtalen. Likevel ila ikke KOFA overtredelsesgebyr, og det ble vist til tidligere saker om samme rammeavtale mot andre oppdragsgivere. KOFA mente kommunene hadde innrettet seg på en “plausibel måte” og den preventive virkningen ville være lav ettersom Bodø kommune allerede hadde fått et betydelig gebyr for samme avtale.
Saken gjaldt Sykehusinnkjøp HFs anskaffelse av pasienttransport. Spørsmålet var om oppdragsgiver skulle ha avvist valgte leverandør som følge av vesentlig avvik i tilbudet, ulovlig avklaring etter tilbudsfrist eller manglende forpliktelseserklæring. KOFA fant ikke noe avvik i tilbudet. Ettersom det var en ren priskonkurranse, og kravene var oppfylt i det opprinnelige tilbudet, var det heller ikke noen ulovlig avklaring. Det var heller ikke grunnlag for å forstå kravet til forpliktelseserklæring slik at den enkelte løyvehaver hos underleverandør måtte avgi forpliktelseserklæring. Regelverket var dermed ikke brutt.
Saken gjaldt en anskaffelse av rammeavtaler for IKT-utstyr, nettbrett og smarttelefoner gjennomført av åtte kommuner i Troms og Finnmark. Spørsmålet var om det var gjort vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget, og om det derfor forelå avlysningsplikt. KOFA fant at det var gjort et stort antall endringer, herunder fastsettelse av ny prismekanisme for øvrig sortiment, ny produktkategori, endringer i krav til forsikring og endringer i minstekrav. Endringene var prisdrivende, og minstekravene var av stor betydning siden manglende oppfyllelse medførte avvisning. KOFA pekte på at enkelte potensielle leverandører hadde sett på anskaffelsesdokumentene, uten nødvendigvis å ha fått med seg de endrede versjonene. KOFA konkluderte med at endringene var vesentlige, og at konkurransen måtte avlyses.
Saken gjaldt Tromsø kommunes anskaffelse av parallelle rammeavtaler for kjøp av vikarbyråtjenester. Spørsmålet var om tildelingsbeslutningen var omgjort i strid med regelverket. KOFA mente at den opprinnelige tildelingsbeslutningen “fullt ut var lovlig“, og at omgjøringen derfor var et brudd på anskaffelsesforskriften. Det var imidlertid ikke helt klart om feilen medførte avlysningsplikt. KOFA uttalte at det ikke fremstod “som sannsynlig at en feil ved evalueringen på dette punktet kan ha påvirket utfallet av konkurransen“. Formuleringen er ikke helt heldig all den tid vurderingstemaet for avlysningsplikt ikke er om en feil sannsynligvis har påvirket utfallet, men om den kan ha gjort det. Konklusjonen var uansett at omgjøringen var et brudd på regelverket.
Bli den første til å kommentere på ""