TOPICS::
Anbud365: Nytt og nyttig mai 2025

Innlegg av: Lennart Hovland 4. juni 2025

Skriv ut artikkelen

I dag: Senioradvokat Kristine Farestvedt Nesse

Her er en ny utgave av den månedlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med oppsummering av dommer, KOFA-avgjørelser og andre viktige nyheter innenfor anskaffelsesretten siden sist.

KOFA

Saken gjaldt en å pen konkurranse om rammeavtale for ventilasjonstjenester og -materiell. Estimert verdi: 30 millioner kroner eks. mva. Rammeavtalens varighet var 2 år + opsjon på 1+1 år.

Klager KBS Klima og Byggservice AS anførte at evalueringen under tildelingskriteriene «Kvalitet» og «Miljø» var vilkårlig. De mente at forskjellen mellom tilbudene var minimal, og at det særlig var ulovlig å legge vekt på valgte leverandørs geografiske plassering, som ikke var angitt som tildelingskriterium.

Klagenemnda presiserte at den skal ikke foreta en ny evaluering av tilbudene. Det som kan prøves, er om innklagede har forholdt seg til tildelingskriteriene slik de er angitt i konkurransegrunnlaget, om tilbudenes innhold er korrekt fastlagt, og om evalueringen er vilkårlig, sterkt urimelig eller i strid med de grunnleggende prinsippene i loven § 4, se Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2007 s. 1783 avsnitt 42-44.

KOFA fant i forlengelsen at kommunen hadde holdt seg innenfor rammene av det innkjøpsfaglige skjønn. Forskjellen i poeng under «Kvalitet» var tilstrekkelig begrunnet i at klagers besvarelse var mindre konkret enn vinnerens. Under «Miljø» fikk valgte leverandør bedre uttelling for dokumenterte transportreduserende tiltak, ikke bare for geografisk plassering i seg selv. Kommunens vurderinger hadde forankring i konkurransegrunnlaget og var ikke vilkårlige. Det forelå derfor ikke brudd på regelverket.

Saken gjaldt en konkurransepreget dialog for anskaffelse av utstyr til passiv sporing, lokalisering og omgivelsesmålinger for helseforetak i Helse Sør-Øst.

Klager Eskeland Electronics AS klaget på at klima- og miljøhensyn ikke var vektet som tildelingskriterium med minimum 30%, slik forskriften §7-9 (2) krever. Sykehusinnkjøp HF hadde i stedet valgt en kombinasjon av kontraktskrav, minstekrav og evalueringskrav, herunder at batterilevetiden skulle være over 5 år.

Klagenemnda fant at vilkårene for bruk av unntaket i §7-9 (4) ikke var oppfylt, da det ikke var “klart” at kravene ga bedre miljøeffekt enn tildelingskriterier ville gjort. Minimumskravet til batterivarighet (5 år) var betydelig lavere enn hva markedet kunne tilby (10-15 år), noe som tydet på at et tildelingskriterium kunne vært mer effektivt. Konkurransen var dermed gjennomført i strid med regelverket.

Saken gjaldt en konkurranse for anskaffelse av løsning for digital hjemmeoppfølging av pasienter for Nordlandsykehuset HF med samarbeidende kommuner.

Konkurransen ble avlyst etter tildeling.Tellu AS, som opprinnelig vant konkurransen, klaget på at avlysningen var ulovlig. Bakgrunnen for avlysningen var at Sykehusinnkjøp HF hadde gitt muntlig informasjon til én leverandør (Dignio AS) om hvordan prisskjemaet skulle forstås, uten å dele denne informasjonen med øvrige leverandører. Informasjonen gjaldt hvorvidt evalueringen av lisenskostnader skulle baseres på månedlig kostnad eller totalkostnad for hele kontraktsperioden.

Klagenemnda vurderte at telefonsamtalen med Dignio utgjorde et brudd på forskriften § 22-1 og avlysningen var lovlig i henhold til anskaffelsesforskriften § 25-4 (1). Feilen ved å bryte forskriften § 22-1 (1) gjennom å kontakte valgte leverandør medførte at det forelå «saklig grunn» til avlysning av konkurransen. Feilen kunne ha påvirket utformingen av tilbudene. Sykehusinnkjøp HF hadde ikke brutt regelverket ved å avlyse konkurransen.

Saken gjaldt en ulovlig direkte anskaffelse av leie av renholdsmatter. Fredrikstad kommune fortsatte å kjøpe tjenester fra Nor Tekstil AS i fem og et halvt år etter at rammeavtalen utløp 10. juni 2019, uten ny kunngjøring. Total verdi av kjøp i perioden var ca. 6,78 millioner kroner. Klagenemnda vurderte at kommunen hadde gjennomført en forsettlig ulovlig direkte anskaffelse, da de var klar over at kjøpene var kunngjøringspliktige. Kommunens anførsler om covid-19, bemanningsutfordringer og behov for markedsdialog ble ikke ansett som formildende omstendigheter. Skjerpende omstendigheter var at overtredelsen hadde pågått i over fem år og at ingen forsøk på å skape konkurranse ble gjort før desember 2024. Klagenemnda ilagte et gebyr på 342 000 kroner, tilsvarende 14 prosent av anskaffelsens verdi i perioden som kunne sanksjoneres.

Saken gjaldt en åpen tilbudskonkurranse for rammeavtale om årlig kontroll av faste brannslokkesystemer gjennomført av Oslobygg KF. Estimert verdi: 35 millioner kroner eks. mva.

Klager Sweco Norge AS anførte at valgte leverandør (Ingenia AS) hadde overskredet en ordbegrensning på maks. 400 ord i besvarelsen knyttet til tildelingskriteriet «Oppdragsforståelse», og at oppdragsgiver ikke hadde håndtert dette korrekt. Dette ble ansett å ha gitt Ingenia en konkurransefordel. Oslobygg KF hevdet at de hadde vurdert ordoverskridelsen og sett bort fra irrelevant og gjentakende informasjon.

KOFA fastslo at Ingenias besvarelse oversteg ordgrensen betydelig (1128 ord), og at Oslobygg KF ikke kunne dokumentere at overskridelsen var håndtert på en forsvarlig og etterprøvbar måte. Dette utgjorde brudd på prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet. Klagenemnda presiserte at oppdragsgiver må håndheve sine egne konkurransevilkår konsekvent.

Saken gjaldt en konkurranse om tjenestekonsesjonsavtaler for brukerstyrt personlig assistanse (BPA), med en estimert verdi på inntil 310 millioner kroner over syv år. Bodø kommune var innklaget.

Klager Mio BPA AS mente at tilbudet urettmessig var avvist, og at besvarelsene til tre sentrale skal-krav (rutiner for forebygging av tvang og makt, oppfølging av assistenter, og bistand til vedtak etter kapittel 9) var tilstrekkelige. De anførte også brudd på prinsippene om konkurranse, likebehandling og forutberegnelighet.

Det følger av forskrift om konsesjonskontrakter § 11-8 (1) bokstav b at oppdragsgiveren «skal» avvise et tilbud som «inneholder vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene». KOFA viste til at avvik foreligger dersom oppdragsgiver, ved å akseptere tilbudet, ikke kan kreve oppfyllelse i henhold til anskaffelsesdokumentene, jf. blant annet LB-2019-85112. Hvorvidt et tilbud inneholder avvik, beror på en tolkning av tilbudet i lys av anskaffelsesdokumentene. Utgangspunktet for tolkningen av anskaffelsesdokumentene er hvordan det fremstår for rimelig opplyste og normalt påpasselige leverandører, se for eksempel Høyesterett sin avgjørelse i HR-2022-1964-A (Flage Maskin), avsnitt 50.

KOFA kom, etter en fortolkning av konkurransegrunnlagets krav sammenholdt tilbudsbesvarelsen, til at klagerens besvarelser ikke dokumenterte «egnede rutiner» slik konkurransegrunnlaget krevde, og at det forelå vesentlige avvik fra tre minstekrav. Blant annet manglet beskrivelsene konkret metodikk for forebygging og oppfølging, og det var uklart hvordan leverandøren faktisk ville bistå kommunen. Avvisningen ble derfor ansett som lovlig, og det forelå ikke brudd på anskaffelsesregelverket.

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for parallelle rammeavtaler om konsulenttjenester innen innkjøp, logistikk og økonomi (delkontrakt C: offentlige anskaffelser) utlyst av Sykehusinnkjøp HF. Estimert verdi: 48–62 millioner kroner over fire år.

Klager Tiger Consulting AS anførte at underkriteriet «Kompetanse/erfaring på tilbyders konsulenter», som inngikk i tildelingskriteriet «Kvalitet», var ulovlig fordi det manglet tilknytning til leveransen. Videre at konkurransen av denne grunn måtte avlyses. Begrunnelsen var at leverandørene var ikke forpliktet til å levere de konsulentene som ble evaluert, og dette undergravde reell sammenheng mellom evaluering og faktisk ytelse.

I klagenemndspraksis er det lagt til grunn at tilknytningskravet i forskriften § 18-1 (4) er oppfylt når tildelingskriteriet «legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved ytelsene som tilbys», se klagenemndas avgjørelse i sak 2024/296, avsnitt 17 med videre henvisninger. For at tildelingskriteriet skal ha tilknytning til leveransen, gjelder det også et krav om at kriteriet må legge opp til en evaluering av forpliktende sider ved tilbudet, se klagenemndas avgjørelse i sak 2023/1135, avsnitt 25 med videre henvisninger.

KOFA konkluderte med bakgrunn i dette med at underkriteriet ikke var kontraktsrettslig forpliktende og dermed manglet nødvendig tilknytning til leveransen, jf. forskriftens § 18-1 (4). Det var derfor et ulovlig tildelingskriterium. Feilen påvirket både deltakerinteressen og tilbudsutformingen og kunne ikke rettes på annen måte enn ved avlysning. Sykehusinnkjøp HF ble derfor pålagt å avlyse konkurransen ettersom KOFA fant det «klart» at utformingen av kriteriet kan ha påvirket deltakerinteressen eller konkurranseutfallet (avsnitt 39).

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse gjennomført av Bergen kommune for utførelse av rekkefølgekrav og forberedende arbeider i prosjektet H0601 Frieda Fasmers Minne. Anskaffelsen omfattet blant annet asfaltarbeider med miljøkrav.

Klager Sprengningsteknikk AS anførte at valgte leverandør (Sartor & Drange AS) ikke hadde levert prosjektspesifikke EPD-er (miljødeklarasjoner) for alle massetyper, slik klager tolket som et absolutt krav. Klager hevdet videre at konkurransegrunnlaget var uklart, og at valgte leverandør fikk en konkurransefordel ved å slippe innlevering av full dokumentasjon.

KOFA slo imidlertid fast at kravet om prosjektspesifikke EPD-er kun var et dokumentasjonskrav til tildelingskriteriet «Kvalitet – Miljø», og ikke et absolutt krav.

KOFA uttalte i den forbindelse at dokumentasjonskrav til tildelingskriterier er ikke absolutte krav til ytelsen. Dette henger sammen med funksjonen til dokumentasjonskrav, som er å legge til rette for oppdragsgivers evaluering av tilbudene, og å informere leverandørene om hvilke opplysninger og dokumentasjon tilbudsevalueringen vil baseres på. Oppdragsgivere kan følgelig i utgangspunktet akseptere annen dokumentasjon, så lenge tildelingskriteriet blir tilstrekkelig dokumentert. Videre er konsekvensen av at en leverandør ikke oppfyller et tildelingskriterium, herunder ikke i det hele tatt innleverer dokumentasjon for oppfyllelsen, i utgangspunktet at leverandøren får trekk i evalueringen.

Det fremgikk tydelig i denne saken at manglende dokumentasjon kunne føre til lavere poeng, ikke til avvisning. Valgte leverandør hadde dokumentert klimagassutslipp (kategori A4) gjennom klimabudsjett, som ble akseptert som alternativ dokumentasjon. Ingen av klagers anførsler førte frem.

Saken gjaldt Vestland fylkeskommunes åpne anbudskonkurranse for anskaffelse av driftskontrakt for elektriske anlegg for veilys i Bergen og omegn for perioden 2025-2023.

Klager Eviny Solutions AS anførte at innklagede hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å erstatte tildelingskriterier om klima- og miljøhensyn med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, at to leverandører skulle vært avvist på grunn av manglende oppfyllelse av et kvalifikasjonskrav, at to tilbud skulle vært avvist på grunn av vesentlig avvik, og at konkurransegrunnlaget var ulovlig uklart.

KOFA viste til at hovedkravet, som var at 50 % av kjøretøyflåten skulle være utslippsfrie kjøretøy. KOFA uttalte at det er et krav om at klima og miljø skal være et tildelingskriterium, med mindre det er «klart» at et klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen vil gi bedre klima- og miljøeffekt. Det er et krav at bruken av unntaket skal begrunnes. Årsaken til at dette skal begrunnes, er at det skal være mulig å prøve om oppdragsgivers vurdering oppfyller vilkåret for å benytte unntaket.

at forskriften § 7-9 oppstiller ikke et krav til at oppdragsgiver gjennomfører markedsdialog før utforming av kravet. I DFØs veileder er det i punkt 6.1.2 uttalt at «[d]ersom man ikke har kunnskap om konkurransesituasjonen, kan denne innhentes gjennom markedsdialog». Kunnskap om konkurransesituasjonen kan derfor innhentes på andre måter. Et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er imidlertid en forutsetning for å ta stilling til hvorvidt vilkårene for bruk av unntaket er oppfylt, samt for oppfyllelse av begrunnelsesplikten.

KOFA bemerket at bestemmelsen har vært gjenstand for behandling i tidligere saker for klagenemnda. Med henvisning til DFØs veileder for miljøbestemmelsen har nemnda lagt til grunn at krav i kravspesifikasjonen ikke vil være bedre egnet til å ivareta klima- og miljøhensyn sammenlignet med tildelingskriterier, dersom markedet i alminnelighet oppfyller det aktuelle kravet på samme vis, ettersom alle leverandører da typisk også vil oppnå samme score, se 2024/1387, avsnitt 23.

At innklagede ikke har gjennomført markedsundersøkelser, er i seg selv ikke avgjørende, så lenge begrunnelsen viser at kravet bygger på et tilstrekkelig og saklig kunnskapsgrunnlag. Innklagede har i vurderingen av kravet basert seg på tall fra eksisterende, sammenlignbare kontrakter, undersøkelser av hva markedet kan tilby av elektriske liftbiler, kontraktens geografiske område og ladestasjoner i dette området. Innklagede har derfor hatt et forsvarlig kunnskapsgrunnlag. Selv om begrunnelsen inntatt i konkurransegrunnlaget ikke viser samtlige elementer av vurderingen som ble gjort i forkant, fant klagenemnda at begrunnelsesplikten i § 7-9 (4) er oppfylt.

Klagenemnda konkluderte med at fylkeskommunen hadde tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om markedet og at kravet var basert på beredskapshensyn, ladenettverk og egnethet for el-liftbiler. Forskriften § 7-9 ble dermed ikke brutt ved å ikke ha klima- og miljøhensyn som tildelingskriterium.

Den manglende dokumentasjonen om adgang til nettstasjoner ble ikke ansett som en del av kvalifikasjonskravet, men som et dokumentasjonskrav, og avvik fra dette var ikke vesentlig. Vestland fylkeskommune hadde etter dette ikke brutt anskaffelsesregelverket.

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for vintervedlikehold (snøbrøyting, strøing og skraping) på kommunale veier utlyst av Øystre Slidre kommune.

Klager Beitostølen Maskin og Transport AS anførte at kommunen brøt regelverket ved å vektlegge klager på tidligere kontraktsarbeid som del av tildelingskriteriet «Kvalitet», uten at dette fremgikk klart av konkurransegrunnlaget. De mente videre at begrunnelsen for tildelingen var utilstrekkelig.

KOFA viste til at kriteriene for å kunne vektlegge negative erfaringer er for det første at tildelingskriteriet må være utformet slik at en rimelig opplyst og normalt påpasselig tilbyder kan utlede av tildelingskriteriet at slik erfaring vil kunne bli hensyntatt, se klagenemndas avgjørelse i sak 2014/54, avsnitt 35-36 og 2019/363 avsnitt 34. Videre må erfaringene være objektivt konstaterbare og ikke bare representerer subjektive vurderinger fra oppdragsgivers side, jf. for eksempel 2016/124, premiss 52 og 2016/195, premiss 34. Erfaringene må være dokumentert og gjenstand for en betryggende mulighet for etterprøving, se klagenemndas avgjørelse i sak 2016/124, premiss 52. Som hovedregel gjelder det ikke et krav om kontradiksjon, men et krav om etterprøvbarhet.

KOFA konkluderte deretter med at det ikke var forutberegnelig for tilbyderne at tidligere klager fra oppdragsgiver ville inngå i vurderingen under kriteriet «Kvalitet». Evalueringen var dermed i strid med prinsippet om forutberegnelighet. I tillegg var tildelingsbrevet mangelfullt og ga ingen reell begrunnelse, hvilket innebar brudd på begrunnelsesplikten i forskriften § 10-1. Selv om begrunnelsesfeilen senere ble rettet i e-post, kunne bruddene samlet sett ha påvirket konkurransens utfall.

Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler om vintervedlikehold av veier (31 roder) gjennomført av Alver kommune. Verdien var estimert til 80 millioner kroner eks. mva. Klagen gjaldt rode 1.

Klager Dyrkolbotn Fjellstove AS anførte at kravene om frontmontert plog og tallerkenspreder i kravspesifikasjonen var ulovlige, da de var for spesifikke og ikke formulert som funksjonskrav. Videre ble det anført at avvisningen av klagers tilbud på grunn av forbehold mot disse kravene var urettmessig, samt at valgte leverandør også burde vært avvist på grunn av manglende vinterdriftsplan.

KOFA slo fast at kravene til plog og spreder var lovlige funksjonskrav med tilstrekkelig tilknytning til leveransen, og at det ikke var krav om å bruke uttrykket «eller tilsvarende», med henvisning til forskriften § 15-1 (4). Forbeholdet i klagers tilbud utgjorde et vesentlig avvik som kunne forrykke konkurransen, særlig fordi det muliggjorde lavere timepriser. Kommunen hadde derfor plikt til å avvise tilbudet. Valgte leverandørs manglende vinterdriftsplan utgjorde ikke et vesentlig avvik, og ga ikke grunnlag for avvisning da den ikke var avgjørende for at innklagede skulle kunne håndheve sine rettigheter og leverandørens forpliktelser i avtaleperioden. Klagers påstand om manglende innsyn i valgte leverandørs timepriser ble avvist da klagenemnda ikke er klageinstans for innsynsbegjæringer. Klagen førte ikke frem.

Saken gjaldt en konkurranse med forhandling for totalentreprise ved oppføring av kontorbygg og kjøretøyhaller gjennomført av Forsvarsbygg. Estimert verdi: 150 millioner kroner ekskl. mva.

Klager Hent AS mente at valgte leverandørs tilbud inneholdt flere vesentlige forbehold (bl.a. om gravedybder og brannalarmsentral) og derfor skulle vært avvist. Det ble også anført at gjennomføringen av forhandlingene ga valgte leverandør en konkurransevridende fordel, og at evalueringen av opsjon på solstrømproduksjon manglet transparens og var vilkårlig.

Nemnda fant at valgte leverandør hadde avveket noe fra kravene om gravedybde og tilknytning til brannalarmsentral, men vurderte disse som ikke-vesentlige. Avvikenes prismessige konsekvens ble estimert til ca. 200.000 kroner, som var lite sammenlignet med prisforskjellen på 2,8 millioner kroner mellom tilbudene og bagatellmessig sett i forhold til kontraktsverdien på 150 millioner kroner.

Forsvarsbygg hadde derfor ikke plikt til å avvise tilbudet. Det var heller ikke påvist konkurransevridning i forhandlingene, og innsynet i evalueringsnotatet oppfylte kravene til innsyn. Ingen av klagerens anførsler førte frem.

Saken gjaldt Troms Fylkeskommunes tilbudskonkurranse om utførelsesentreprise for riving og bygging av ny betongbro, samt justering av veilinje med delvis ny vei i Dyrøy kommune. Anslått verdi: 11 millioner kroner.

Klager Bygg og Betong Teknikk AS anførte at de var urettmessig avvist fra konkurransen relatert til kvalifikasjonskravet om tilstrekkelig erfaring av relevant art og vanskelighetsgrad. De mente deres tilbud dokumenterte tilstrekkelig erfaring med bygging av broer, blant annet gjennom referanser fra prosjekter der deres ansatte hadde deltatt.

KOFA fant at klager ikke dokumenterte «tilstrekkelig erfaring av relevant art og vanskelighetsgrad» med hovedfagområdet bygging av bru, slik kvalifikasjonskravet krevde. Det ble blant annet vist til at oppgitte prosjekter enten var for gamle, gjaldt arbeid som ikke var utført av klager selv, eller ikke viste erfaring med sentrale arbeidsprosesser. Troms fylkeskommune hadde dermed plikt til å avvise tilbudet. Klagen førte ikke frem.

**

(Øvrige saker er klager som er avvist iht. forskriften § 9.)

DEL TWEET PIN DEL

Relaterte innlegg

Bli den første til å kommentere på ""

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*