I dag: Senioradvokat Guro Skar Forseth
Her er en ny utgave av den jevnlige spalten fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig med en oppsummering av interessante avgjørelser innen offentlige anskaffelser siden sist.
Tingretten
TOSL-2025-82137: Rådgiverinhabilitet, urimelig konkurransefordel
Saken i Oslo tingrett gjaldt begjæring om midlertidig forføyning for å stanse kontraktstildeling i konkurranse om utforming av NRKs nye hovedkontor på Normannsløkka. Det legges til grunn i saken at en leverandør i et konsortium har rettslig interesse i å fremme begjæring alene. Ellers var spørsmålet særlig om leverandørene Nordic og Rodeo, som tidligere reguleringsarkitekt og med betydelig involvering i utarbeidelsen av hovedfunksjonsprogram (HFP), hadde oppnådd en urimelig konkurransefordel som utløste plikt til avvisning etter anskaffelsesforskriften § 24-2 eller avlysning etter de grunnleggende prinsippene. Det ble også anført feil ved evalueringen av tildelingskriteriet «Løsningsforslag».
Retten la til grunn at Nordic/Rodeo, gjennom sitt omfattende samarbeide med NRK i reguleringsfasen, hadde fått større innsikt i virksomheten og tilgang til mer detaljert informasjon enn øvrige tilbydere, særlig via arbeidet med HFP og planforslaget. Likevel kom retten etter en konkret vurdering til at de tekniske rammene for konkurransen og beskrivelsene i konkurransegrunnlaget var tilstrekkelige og tilgjengelige for alle deltakerne, og at eventuelle konkurransefordeler var avhjulpet gjennom egnede avdempende tiltak som felles informasjonsgrunnlag, lang tilbudsfrist, anonym juryering og mulighet til å stille spørsmål. Det var dermed ikke grunnlag for å si at Nordic/Rodeo hadde oppnådd en urimelig konkurransefordel som utløste plikt til avvisning.
Retten fant videre at oppdragsgiver har et betydelig innkjøpsfaglig skjønn ved utforming og evaluering av tildelingskriterier og poenggivning, og at det ikke var sannsynliggjort at evalueringen av «Løsningsforslag» bygget på feil faktum, var sterkt urimelig, vilkårlig eller i strid med anskaffelseslovens grunnprinsipper. Begjæring om midlertidig forføyning ble derfor ikke tatt til følge.
TOSL-2025-104941: Avvisning som følge av tidligere kontraktsbrudd, self cleaning
Unibuss ble avvist fra en konkurranse om drift av kollektivtilbud i to områder i Bærum utlyst av Ruter, med begrunnelse i tidligere vesentlig kontraktsbrudd for den samme kontrakten som var kunngjort. Ruter mente vilkårene for avvisning etter forsyningsforskriften § 20-2 (3) bokstav f var oppfylt, og at Unibuss ikke hadde gjort tilstrekkelige avbøtende tiltak etter forsyningsforskriften § 20-5.
Tingretten vurderte om Ruters vedtak om avvisning var rettmessig. Retten fant at Unibuss sin oppsigelse av Bærumskontraktene i forbindelse med rekonstruksjon var å regne som et vesentlig kontraktsbrudd, og at avvisningsbestemmelsen kunne anvendes. Samtidig pekte retten på at oppdragsgiver må ta stilling til om leverandøren har gjennomført tilstrekkelige avbøtende tiltak for å forebygge gjentakelse. Retten konkluderte med at Unibuss hadde gjennomført avbøtende tiltak, men at Ruter ikke hadde vurdert dette tilstrekkelig og lagt til grunn en for streng forståelse av reglene. Retten uttaler i den sammenheng: «Dersom leverandøren har truffet de nødvendige tiltakene, bør han kunne få delta i konkurransen på lik linje med andre leverandører, for å sikre best mulig konkurranse og derigjennom fremme en effektiv bruk av samfunnets ressurser, jf. anskaffelsesloven § 1.»
Unibuss hadde dermed sannsynliggjort sitt hovedkrav om at avvisningsbeslutningen var truffet i strid med anskaffelsesreglene og at den vil bli tilsidesatt i en fremtidig rettssak.
KOFA
Kirkelig fellesråd i Oslo gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om parallelle rammeavtaler for håndverkertjenester. Klager anførte at konkurransegrunnlaget var uklart, og at en av de valgte leverandørene skulle vært avvist enten på grunn av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskrav eller som følge av vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Det ble også anført feil i tilbudsevalueringen og at begrunnelsen for tildelingen var mangelfull.
Klagenemnda kom til at konkurransegrunnlaget var tilstrekkelig klart utformet, og at det ikke forelå noen plikt til avlysning. Det var etter nemndas vurdering blant annet tydelig at kvalitetskriteriet bestod av tre underkriterier, at det skulle tilbys to prosjektledere, og at det ikke var noen øvre grense for antall referanseprosjekter. Kravet om erfaring fra lignende oppdrag måtte tolkes i lys av de hovedsakelig etterspurte fagene, ikke særskilt taktekkerarbeid.
Nemnda fant videre at det ikke forelå grunnlag for å avvise den innklagede leverandøren, hverken på grunn av manglende kvalifikasjoner eller på bakgrunn av påståtte vesentlige avvik fra anskaffelsesdokumentene. Grøttumsbråtens hadde levert det nødvendige antall referanseprosjekter, og det forelå ingen ulovlig fordel av å ha levert ekstra dokumentasjon.
Når det gjaldt tilbudsevalueringen, presiserte KOFA at det ikke er et krav om at ethvert fortrinn eller all god erfaring automatisk gir høyere score, så lenge evalueringen ikke fremstår vilkårlig eller klart urimelig. Nemnda fant heller ikke feil ved vurderingen av klagers tilbud sammenlignet med andre, og det ble ikke påvist vilkårlighet eller grunnleggende feil i evalueringen. Klagenemnda la også til grunn at eventuelle unøyaktigheter i Grøttumsbråtens tilbud ikke var av et omfang som kunne hatt betydning for evalueringen.
Klagenemnda kom imidlertid til at den begrunnelse som ble gitt samtidig med kontrakstildelingen, ikke tilfredsstilte regelverkets krav om innhold. Bruddet på begrunnelsesplikten ble likevel ansett uten betydning for konkurransens utfall, ettersom manglene senere ble rettet i etterfølgende begrunnelser før kontraktsinngåelse.
Sak 2025/303: Avlysning/totalforkastelse – Ikke brudd på regelverket
Innlandet fylkeskommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for prosjektering av ny Tretten bru i Øyer kommune. Konkurransen ble avlyst etter klage fra en tilbyder, med henvisning til ulovlig tildelingskriterium og uklart konkurransegrunnlag. Klager anførte at vilkårene for avlysning ikke var til stede og at kontrakten måtte tildeles klager.
Klagenemnda vurderte at det forelå uklarheter i konkurransegrunnlaget, nærmere bestemt om hvilken vederlagsform som faktisk skulle benyttes, og hvordan prisen skulle beregnes og evalueres. KOFA kom til at denne uklarheten ga saklig grunn til avlysning etter anskaffelsesforskriften § 25-4 første ledd. Nemnda konkluderte derfor med at Innlandet fylkeskommune hadde rett til å avlyse konkurransen, og at det derfor ikke forelå brudd på anskaffelsesregelverket.
Bergen kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om konsulenttjenester for utarbeiding av kommunedelplan med konsekvensutredning for bybane mellom Dokken sør og Lyngbø. Klager anførte at tildelingskriteriet «Kompetanse og erfaring til tilbudt personale» var uklart, at evalueringen ikke oppfylte prinsippene om forutberegnelighet og forholdsmessighet, og at manglende opplysninger om tilbudspris var i strid med kravene til begrunnelse og etterprøvbarhet.
Klagenemnda vurderte at konkurransegrunnlaget og tildelingskriteriet var tilstrekkelig klart utformet, og at det ikke var stilt krav om å angi hvor mange ressurser eller referanseprosjekter som skulle inngis. Nemnda mente videre at kravet om teamets samlede kompetanse også åpnet for å vektlegge tidligere samarbeid, uten at dette utgjorde en endring av kriteriene, og fant ingen grunnlag for at evalueringen av oppdragsleder eller tilbudene var vilkårlig eller uforholdsmessig.
KOFA kom imidlertid til at Bergen kommune hadde brutt begrunnelsesplikten ved å unnlate å opplyse tilbudsprisene under tildelingen, ettersom felles timepris ikke utgjorde en forretningshemmelighet. Manglende informasjon om hvordan tilbudene var rangert på priskriteriet gjorde at klager ikke hadde mulighet til å vurdere evalueringen, og dette ble ansett som et brudd på prinsippet om etterprøvbarhet som kan ha påvirket resultatet av konkurransen.
Sak 2025/669: Endringer i konkurransegrunnlag, feil i CPV-kode – Brudd på regelverket
Sola kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om levering og service av multifunksjonsmaskiner. Klager anførte at konkurransen ikke var kunngjort med korrekt CPV-kode, og at det underveis ble gjort en vesentlig endring ved at man bestemte at kun nye maskiner – ikke brukte – kunne tilbys. Klager mente også at rammeavtalens varighet på fem år oversteg det tillatte etter regelverket.
Klagenemnda vurderte at kunngjøringen manglet nødvendige CPV-koder for vareelementet i anskaffelsen, og at dette innebar at anskaffelsen ikke ble kunngjort slik regelverket krever. Oppdragsgiver hadde ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at anskaffelsen, til tross for den ufullstendige kunngjøringen, ble gjort tilstrekkelig kjent i det relevante leverandørmarkedet i EU/EØS-området. Det forelå dermed plikt til å avlyse konkurransen.
Videre fant nemnda at det var ulovlig å sette rammeavtalens varighet til mer enn fire år uten særlige grunner. KOFA vurderte det ikke som nødvendig å ta stilling til om endringen av kravene til maskinenes tilstand også var ulovlig, ettersom bruddet på kunngjøringsplikten alene medførte avlysningsplikt.
Sak 2025/766: Miljøbestemmelsen i § 7-9, begrunnelse – Brudd på regelverket
Helse Nord RHF gjennomførte en anskaffelse av pasienttransporttjenester i Nordland og Troms og Finnmark, der miljøkrav etter anskaffelsesforskriften § 7-9 sto sentralt. Klager, Vestvågøy Taxi AS, mente at vilkårene for å bruke unntaket fra kravet om vektet miljøkriterium ikke var oppfylt, at miljøkravet var uklart, og at begrunnelsesplikten ved bruk av unntaket ikke var etterlevd. Det ble også anført brudd på forskriften § 23-10 om reelle forhandlinger, fordi prisopplysninger var delt under forhandlingene.
Klagenemnda vurderte at Helse Nord hadde grunnlag for å stille et absolutt krav om nullutslippsbiler for ordinær pasienttransport, og at denne innretningen kunne gi bedre klima- og miljøeffekt enn et miljøkriterium vektet 30 %. Det var åpnet for dispensasjon, men dette var etter KOFA sin vurdering tilstrekkelig begrunnet i behovet for pasientsikkerhet under krevende kjøreforhold. Kravet ble også ansett tilstrekkelig klart og i samsvar med anskaffelseslovens prinsipper. Forhandlingsprosessen brøt heller ikke reglene om likebehandling.
Nemnda konkluderte imidlertid med at begrunnelsesplikten etter § 7-9 fjerde ledd var brutt, fordi det ikke var gitt en eksplisitt begrunnelse i anskaffelsesdokumentene for hvorfor krav fremfor kriterium var valgt. Feilen ble ansett uten betydning for utfallet av konkurransen, og det var ikke grunnlag for avlysningsplikt. Vi ser altså her at KOFA anser vilkår om begrunnelse i § 7-9 for ikke å være et absolutt vilkår for å ta i bruk unntaket.
Sak 2025/787: Endring av konkurransegrunnlag – Ikke brudd på regelverket
Sula kommune gjennomførte en åpen tilbudskonkurranse for oppføring av Vasset borettslag. Etter tilbudsfristens utløp ble leverandørene via e-post invitert til å levere revidert tilbud på bakgrunn av noen endringer i prosjektet, blant annet færre soverom per leilighet og noe redusert areal. Klager mente endringen var vesentlig, påpekte også at tilbudsfristen etter endringen på fem dager var for kort, og anførte brudd på reglene om dialog samt prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet.
Klagenemnda vurderte at endringen i areal og løsninger kun utgjorde marginale volummessige justeringer, uten å påvirke byggets karakter eller hvilke leverandører som kunne være interesserte i konkurransen. Prisreduksjonene var også moderate og hadde ikke innvirkning på rangeringen av tilbudene. Det forelå dermed ikke en vesentlig endring av konkurransegrunnlaget.
Nemnda fant videre at det ikke var begått brudd på reglene om dialog eller fristsetting. Alle leverandørene fikk samme mulighet til å levere nye priser, og dialogformen lå innenfor det som er tillatt. Det ble heller ikke konstatert øvrige brudd.
Sak 2025/801: Miljøbestemmelsen i § 7-9, avlysning – Brudd på regelverket
Arbeids- og velferdsetaten gjennomførte en konkurranse etter FOA del IV for inngåelse av rammeavtale om arbeidsmarkedsopplæringskurs innen yrkessjåførfaget. Klager mente det forelå avlysningsplikt, og anførte at det var ulovlig å unnlate å stille krav eller kriterier til klima og miljø, at begrunnelsen for unntak ikke var tilstrekkelig, og at maksimal verdi på rammeavtalen ikke var angitt.
Klagenemnda vurderte at anskaffelsen etter sin art – arbeidsmarkedsopplæring for yrkessjåfører, som inkluderer betydelig bruk av tunge kjøretøy – har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som ikke er uvesentlig. Begrunnelsen som var gitt i konkurransegrunnlaget, og henvisningen til DFØs veileder, ble ikke ansett som tilstrekkelig, da det måtte foretas en konkret vurdering av anskaffelsens art.
Nemnda la til grunn at tildelingskriteriene har stor betydning for leverandørenes tilbudsarbeid, og at feilene kunne ha påvirket konkurransen. Når feilen ikke kunne rettes på annen måte, forelå det avlysningsplikt. KOFA tok ikke stilling til de øvrige anførslene fra klager.
Sak 2025/819: Miljøbestemmelsen i § 7-9 – Brudd på regelverket
Åsnes kommune gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om tjenester til sommervedlikehold av kommunale veier, grøntområder og plasser. Klager anførte at konkurransegrunnlaget ikke oppfylte forskriftens krav om å vekte klima- og miljøhensyn med minst 30 prosent som tildelingskriterium og stilte spørsmål ved evalueringen av miljøkriteriet.
Klagenemnda vurderte at forskriftens hovedregel er at klima- og miljøhensyn skal vektlegges med minst 30 prosent, med mindre det er “klart” at minstekrav eller andre klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dersom man benytter unntaket, skal dette også begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Nemnda la til grunn at Åsnes kommune kun vektet klima- og miljø med 20 prosent i tildelingskriteriene og at den begrunnelsen som var gitt i konkurransegrunnlaget for å benytte unntaket, ikke var tilstrekkelig. Kommunen hadde heller ikke dokumentert at minstekravet til maskinpark samlet sett ga en bedre klima- og miljøeffekt enn et miljøkriterium vektet 30 prosent, slik forskriften krever. I denne sammenheng uttaler KOFA: «Den etterfølgende begrunnelsen eller forklaringen må dokumentere at vilkåret om at det var «klart» at det var bedre å stille krav enn kriterier var oppfylt på kunngjøringstidspunktet (…)».
Bli den første til å kommentere på ""