– Jeg enig i at det er god skikk og bruk å stille opp som referanse, bare det blir gjennomført i tråd med likebehandlingsprinsippet, fastslår Arve Sandvoll, rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen. Han er usikker på om det skal være en «plikt», i alle fall ikke uten det blir lovfestet som et formkrav. Oppdragsgiver må ha egne rutiner og dokumentmaler for innhenting av referanser, legger han til, og disse må være åpne for allmenheten hvis det stilles krav om både innsyn og en eventuell klage.
I en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet kommer Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) med en del forslag til oppfølging av den nylig behandlede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser (Meld. St.22 (2018 – 2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser). De skriver bl.a. at en rekke offentlige innkjøpere, også statlige, har kontraktsbetingelser om at de ikke skal brukes som referanse uten at dette er avtalt på forhånd. Sistnevnte, fremholder RIF, fremstår som et paradoks når de samme offentlige innkjøpere i sine standard konkurransegrunnlag ber om referanser fra andre. De tar så til orde for at departementet bør ved instruks, tillegg til sin veileder om regelverket, eventuelt regelfeste, at offentlige innkjøpere ikke kan nekte å være referanse for tilbydere i anskaffelser for andre offentlige aktører.
Anbud365 har invitert sitt kommentatorkorps til å mene noe om temaet.
Slik svarer
Arve Sandvoll, rådgiver – Anskaffelser, fellesenhet i Gjøvikregionen
Jeg støtter kommentator-kollegaene Landsvik og Sætrang i det å stille opp og avgi referanse når andre offentlige oppdragsgivere ber om det, på samme måte som når vi selv ber om referanser. Om det skal være en «plikt» er jeg usikker på, i alle fall ikke uten det blir lovfestet som et formkrav. Likevel er jeg enig i at det er god skikk og bruk å stille opp som referanse, bare det blir gjennomført i tråd med likebehandlingsprinsippet, som sier at: «Likebehandlingsprinsippet innebærer bl.a. at dersom oppdragsgiveren vil vektlegge sine egne erfaringer med leverandørene må han samtidig åpne for at leverandørene, både dem han har erfaring med og ikke, får mulighet til å dokumentere sin erfaring også på andre måter. Dette kan for eksempel gjøres ved at de får fremlegge attester eller referanser fra andre oppdragsgivere.»
Jeg synes også at flere av de grunnleggende prinsippene i lovens § 4 kan trekkes frem i debatten, i første rekke forutberegnelighet og etterprøvbarhet.
Under henvisning til flere av de grunnleggende prinsippene i dagens regelverk finner jeg ingen grunn til at vi skal ha en egen instruks nå dette allerede er godt beskrevet i veiledningen til dette regelverket. Med andre ord: Oppdragsgiver må ha egne rutiner og dokumentmaler for innhenting av referanser og disse må være åpne for allmenheten hvis det stilles krav om både innsyn og en eventuell klage.
Tidligere artikler i denne serien:
https://www.anbud365.no/regelverk/anbud365-kommentatorer-ja-til-a-stille-som-referanser/.
Bli den første til å kommentere på "Anbud365-kommentatorer (II): God skikk og bruk å stille opp som referanse – men plikt?"