Avviser at høyere terskelverdi fører til økt fare for korrupsjon og kameraderi

– Jeg har merket meg at enkelte hevder at en økning av terskelverdien øker faren for korrupsjon og kameraderi. Det tror jeg ikke vil være tilfelle. Ordene kommer fra statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) som svar på spørsmål fra Anbud365.no. Jeg har tillit til at offentlige oppdragsgivere ønsker å gjøre gode, ressurseffektive innkjøp slik at de kan tilby innbyggerne gode tjenester.

Anbud365.no har utfordret statssekretæren til å kommentere noen problemstillinger i debatten knyttet til det kommende regelverket for offentlige anskaffelser. Blant annet lurte vi på om forenklingsomfanget av hevingen av den nasjonale terskelverdien er beregnet. Hiim:

– Vi er opptatt av at offentlige virksomheter skal få mest mulig ut av pengene sine. Vi vet at økt konkurranse bidrar til bedre tjenester og lavere priser. Det er derfor riktig og viktig med kunngjøringsplikt og mer omfattende prosedyrekrav for offentlige anskaffelser av større verdi. Men for de minste anskaffelsene har vi sett at gevinsten med et slikt omfattende regelverk ikke står i forhold til kostnadene. Dette er bakgrunnen for at Stortinget ved vedtakelsen av ny anskaffelseslov uttalte at regjeringen bør heve den nasjonale terskelverdien slik at flere kontrakter blir unntatt fra kunngjøringsplikt. Regjeringen har fulgt opp dette ved å heve terskelverdien til 1,1 millioner kroner.

Ikke nok info til nøyaktige beregninger

Hiim minner om at det tidligere er gjort flere forsøk på å foreta beregninger av hvilken terskelverdi som er den samfunnsøkonomisk optimale, sist når vi skulle ta stilling til om det skulle innføres nasjonale terskelverdier i forsyningsforskriften og konsesjonskontraktforskriften. – Dette har imidlertid vist seg vanskelig, da vi ikke har tilstrekkelig informasjon til å foreta nøyaktige beregninger, konstaterer han, og fortsetter:

– Vi vet likevel at kostnadene forbundet med å gjennomføre offentlige innkjøp er svært høye i Norge sammenlignet med andre land. Dette gjelder både kostnadene for det offentlige og leverandørene. Ifølge en undersøkelse gjennomført av PwC på oppdrag fra EU-kommisjonen ligger norske transaksjonskostnader målt i prosent av kontraktenes verdi helt i Europa-toppen – bare Tyskland ligger foran oss. Det er helt nødvendig å gjøre noe med disse høye kostnadene. En kraftig økning av den nasjonale terskelverdien er kanskje det mest effektive virkemiddelet vi har. Den nasjonale terskelverdien har ikke vært justert siden 2005.

Blir der mer korrupsjon, kameraderi …?

Anbud365.no spurte også om NFD delte NHOs frykt for økt korrupsjon, kameraderi, kompistildeling av kontrakter etc. som følge av høyere nasjonal terskelverdi – og om det finnes dokumentasjon for en slik utvikling.

– Jeg har, fremholder statssekretæren, merket meg at enkelte hevder at en økning av terskelverdien øker faren for korrupsjon og kameraderi. Det tror jeg ikke vil være tilfelle. Det offentlige har begrenset med ressurser, og er opptatt av å bruke disse godt. Jeg har tillit til at offentlige oppdragsgivere ønsker å gjøre gode, ressurseffektive innkjøp slik at de kan tilby innbyggerne gode tjenester. Da må de innhente gode tilbud. Anskaffelsene må fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransene er gjennomført. Den enkelte virksomhet må dessuten sørge for å ha gode internrutiner og god økonomistyring, som sikrer en forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Jeg mener dette er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig innkjøpspraksis knyttet til kontrakter under 1,1 millioner kroner.

– Når planlegger departementet å fremlegge en ny stortingsmelding om offentlige innkjøp, og hvilke problemstillinger mener departementet det er maktpåliggende å åpne for drøfting av i Stortinget?

Hiim understreker at Regjeringen vil profesjonalisere og effektivisere offentlige innkjøpsprosesser. Et godt regelverk er viktig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå dette. – Vi har merket oss at Stortinget mener det bør utarbeides en ny stortingsmelding om offentlige innkjøp. Dette vil vi følge opp, men vi har ikke besluttet noen tidsplan for dette arbeidet ennå, opplyser statssekretæren.