Dom over forslag fra Anskaffelsesutvalget: Dropp det, finn på noe annet

I dag er det for mye håndheving med vidtfavnende erstatningskrav etter kontrakt er inngått og det er krevende for leverandører å få rettet opp feil. Anskaffelsesutvalget forsøkte seg med forslag for å kunne rette opp noe: Styrke håndhevingen av anskaffelsesreglene i perioden før kontrakt inngås og gi KOFA en utvidet rolle. Men forslaget får i en fersk samfunnsøkonomisk analyse tommelen ned: Dropp det, finn på noe annet, er rådet til Nærings- og fiskeridepartementet som nå sitter på forslaget. Se heller på erstatnings-utmålingen, heter det i analyserapporten, der det også fremgår at utvalgets forslag ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Snarere tvert imot.

Det er Oslo Economics, Inventura og Advokatfirmaet Arntzen som har utført analysearbeidet på oppdrag fra KS. Rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse av prekontraktuell håndheving av anskaffelsesregelverket ved klage til KOFA» ble lagt frem i formiddag.

Styrket prekontraktuell håndheving

Utgangspunktet er forslag fra Anskaffelsesutvalget om endringer i anskaffelsesregelverkets bestemmelser om håndheving, som legger særlig vekt på å styrke prekontraktuell håndheving og å begrense etterfølgende erstatningssøksmål. Tiltaket gir KOFA en utvidet rolle som håndhevingsorgan, med lik myndighet som domstolene til å treffe midlertidige beslutninger før kontrakt er inngått og sette til side beslutninger som oppdragsgivere har truffet i strid med regelverket.

Det er, fremgår det av analyserapporten, to overordnede problemer med dagens håndhevingssystem som Anskaffelsesutvalget vil bøte på: At håndhevingen i dag i for stor grad er rettet inn mot erstatningssøksmål, hvor det fremsettes til dels store erstatningskrav etter at kontrakt er inngått. Og dessuten at det er krevende for leverandører å få rettet opp feil før kontrakt inngås.

Løse det underliggende problemet?

Analysen gjort av de tre som står bak rapporten til KS viser at det ikke er åpenbart at det foreslåtte tiltaket vil bidra til å redusere antall erstatningssaker. Dessuten vil tiltaket kunne få store negative utilsiktede konsekvenser i form av forsinkelser i anskaffelsesprosessen og økt ressursbruk for leverandører, oppdragsgivere og KOFA. Tiltaket kan også, heter det, bidra til å gjøre anskaffelsesprosessen mindre forutsigbar for oppdragsgivere, og kan medføre at de tilpasser sin adferd for å redusere leverandørers mulighet til å klage til KOFA. Og:

– Det er dermed usikkert om tiltaket vil bidra til å løse det underliggende problemet (høye erstatningsutbetalinger og svakhetene knyttet til prekontraktuell håndheving), samtidig som tiltaket potensielt kan ha store negative konsekvenser for samfunnet, poengteres det i analyserapporten.

Samfunnsøkonomisk negativt

Det i rapporten gjøres noen anslag av omfanget av de negative samfunnsøkonomiske utslagene av tiltaket. For prissatte virkninger lyder anslaget på 164 mill i minus sammenliknet med et null-alternativ. Dessuten: Samlet sett vil sannsynligvis de ikke-prissatte virkningene ha en større negativ konsekvens for samfunnet enn de prissatte virkningene i analysen.

De tre bak rapporten peker på at det er flere usikkerhetsmomenter ved tiltaket, men funnene viser at tiltaket ikke vil være lønnsomt selv om de endrer på de underliggende forutsetningene i analysen.

Gjøre dette i stedet

For å bidra til å løse de utfordringene som Anskaffelsesutvalget peker på i denne sammenheng, lanserer «rapportørene» tre avbøtende tiltak – for å begrense de negative konsekvensene av tiltaket (m.a.o. forslaget fra utvalget), som det heter:

• Økte ressurser i KOFA.
• Øke nivået på gebyr for å klage til KOFA fra dagens nivå på 8 000 kroner.
• Unntak for automatisk suspensjon og oppsigelsesplikt for tidskritiske anskaffelser.