En rekke premisser i en samfunnsøkonomisk analyse av tjenestepensjon på anbud er direkte feil og tilbakevises av eksperter. Det dreier seg om rapporten “Samfunnsøkonomiske konsekvenser av anbudsplikt” laget at Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) på oppdrag av Fagforbundet. I rapporten hevdes det bl.a. at anskaffelsesregelverket ikke krever konkurranse om tjenestepensjons-anskaffelser. Dette unntaket fins ikke, det er noe SØA konstruerer selv, slår en anskaffelsesekspert fast. Også EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sier at det skal være konkurranse.
En omtale av SØA-rapporten finner du på Anbud365 her. Bakgrunnen for rapporten er en sak som er brakt inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av Storebrand. Det gjelder en klage på ulovlige direkteanskaffelser av pensjonstjenester og ulovlig statsstøtte. ESA har gitt uttrykk for at anbudsplikt på område gjelder, mens SØA-rapporten konkluderer med at det ikke er særlige gevinster å spore med anbudsplikt knyttet til offentlig tjenestepensjon.
Kommentarer til rapporten
For å få kommentarer til rapporten har Anbud365 tatt kontakt med advokat Kristian Jåtog Trygstad i advokatfirmaet Mageli, og Rolf Sverre Asp, som er samfunnsøkonom i Oslo Economics. Dette er eksperter som Storebrand har engasjert i forbindelse med sin ESA-klage.
Anbud365 sender først «ballen» til Asp: – SØA argumenterer i rapporten for at kostnadene ved å gjennomføre konkurranser er større enn gevinstene. Det bygger de på at deres «inntrykk av de anbudskonkurransene som har blitt gjennomført, er at det ikke er noe gjennomgående forskjell mellom Storebrand og KLP. Kommentar?
– Så vidt jeg kjenner til, kommenterer Asp, har prisforskjellene mellom Storebrand og KLP vært til dels betydelige i de anbudskonkurransene som er gjennomført. Forskjellene hadde vært enda større hvis vi tar med de store beløpene i frigjort bufferkapital, som SØA holder utenfor i sin analyse.
Han mener dessuten at å bruke små prisforskjeller mellom tilbudene i en anbudskonkurranse som indikasjon på at besparelsene er små ved konkurranse, er feil. Det er som å si at det ikke er noen vits i å ha konkurranse i luftfarten, fordi en flybillett med SAS bare koster litt mer enn en flybillett med Norwegian.
– I konkurransene som har vært gjennomført, er forsikringspremien en av prispostene det konkurreres om. I flere konkurranser har Storebrand hatt vesentlig lavere forsikringspremie enn KLP. SØA skriver at dette ikke utgjør besparelser samfunnsøkonomisk sett. SØA argumenterer med at forsikringspremien ikke er bindende, men en framtidig usikker kostnad. Trygstad?
Det er helt vanlig å foretrekke leverandøren med den laveste forsikringspremien, både i private og offentlige kjøp, poengterer Trygstad. I en konkurranse om tjenestepensjon skal også forsikringspremien hensyntas. Forsikringspremiene som tilbys, er bindende. Kontraktene åpner for reguleringer av premiene senere i kontraktsperioden, slik som i veldig mange offentlige kontrakter.
SØAs rapport bygger også på at kommunene vil måtte bære merkostnadene hvis en leverandør har tatt en for lav premie. – Slik er det imidlertid ikke. Som i alle andre forsikringer, står leverandøren ansvarlig for at forsikringspremiene er dekkende, konstaterer Trygstad, og:
Kommunene er også KLPs eiere
– Kommunens pensjonister vil få pensjonene sine uansett, uten at kommunen risikerer en ekstraregning. Det er mulig at SØA har trådt feil her fordi de ikke har tatt med at kommunene også er KLPs eiere, slik at det er de som eventuelt vil betale ekstraregningen hos KLP. Slik er det imidlertid ikke hos Storebrand eller andre selskaper som er organisert som aksjeselskaper.
Dette viser, ifølge Trygstad, at enda et av SØAs sentrale premisser er feil. I flere av konkurransene har det vært store forskjeller mellom de tilbudte forsikringspremiene. – Hadde SØA tatt hensyn til disse, måtte SØA også ha revurdert konklusjonene, slår han fast.
– SØA advarer også mot det som kan bli et «kappløp mot bunnen» når det gjelder spareelementer, som for eksempel forventet levealder, hvis det er konkurranse på forsikringspremien. En tilsynelatende dramatisk advarsel, Asp?
– SØA har ikke satt seg helt inn i hva offentlig tjenestepensjon er, og hvordan et livsforsikringsselskap er regulert, påpeker Asp. – Livsforsikringsselskapene konkurrerer om forsikringspremiene, hvor de overtar kundens ansvar for pensjonsforpliktelsene. Konkurranse mellom leverandørene kan og skal påvirke prisene, fordi selskapene gjør ulike vurderinger av risiko og lønnsomhet. Lovgivningen stiller strenge krav til livsforsikringsselskapenes soliditet og hvilken risiko leverandørene har lov til å bære. Disse kravene skal sikre kommunene.
– SØA har beregnet at den samlede transaksjonskostnaden med anbudsprosesser i 40 år er 2,3 mrd. Det er i underkant av 60 mill i året fordelt på rundt 350 kunder. Høres mye ut?
– Vi er usikre på denne beregningen, sier Asp. Tallene er basert på at det ikke hentes noen effektivitet gjennom læring og gjenbruk, i motsetning til hva man ser i alle andre konkurranser. Uansett kan det diskuteres om 60 mill er en høy transaksjonskostnad. Markedet for forsikret kommunal tjenestepensjon er enormt, med nesten 1000 mrd i forsikringsforpliktelser og nesten 100 mrd i premieinnbetalinger hvert år. Med SØAs beregning utgjør dermed transaksjonskostnadene 0,6 promille av premiene. Det er grunn til å tro at transaksjonskostnadene ved offentlige innkjøp i flere andre markeder, er vesentlig høyere, relativt til innkjøpets størrelse
– SØA indikerer at det er dyrere å «leie kapital» i Storebrand enn å «eie kapital» i KLP. Synspunkter?
Asp viser til at konkurransene som er gjennomført, viser at kostnaden ved å stille med egenkapital i KLP kan være høy. Da KLP hadde monopol i markedet, ble ikke noe av egenkapitalavkastningen tilført kundene/eierne. Etter at Storebrand ble aktive i markedet i 2019, begynte KLP å tilføre litt av avkastningen til kommuner og helseforetak, men ikke som utbytte, bare noe de får med seg hvis de forlater KLP.
– Jevnlige anbudsprosesser vil bidra også til å kaste lys over dette for kommuner og helseforetak, sier Asp, altså om de er tjent med å binde opp egenkapital i KLP, eller om de heller er tjent med å bruke disse pengene til andre formål, som for eksempel flere lærere og sykepleiere.
– I tillegg til å konkludere med at konkurranser bare har negative samfunnsøkonomiske konsekvenser, har SØA også konkludert med at anskaffelsesregelverket ikke krever konkurranser om disse anskaffelsene. Trygstad?
– Det er i og for seg interessant med SØAs samfunnsøkonomiske perspektiv på dette spørsmålet, sier Trygstad, men det avgjørende her er det rettslige perspektivet. Anskaffelsesregelverket inneholder ingen unntak for kjøp av tjenestepensjon, og SØA konstruerer her en unntaksregel som ikke finnes. – SØAs vurderinger er også uforenlige med ESAs indre markedsavdelings vurderinger i deres brev til Norge i 2024. Der har de vist at anskaffelsesregelverket gjelder, her som ellers.
Bli den første til å kommentere på "Feil på feil, mener eksperter om rapport om tjenestepensjons-anbud"