Foreslår at å unngå anskaffelser bør være et grunnleggende prinsipp i ny lov

Et grunnleggende prinsipp i den nye anskaffelsesloven bør være at det fortrinnsvis unngås nye anskaffelser og at det foretrukne er å vurdere om kjøpet kan unngås, flyttes eller forbedres. Vurdering om gjenbruk er mulig bør være en mer sentral del av lovteksten enn hva Anskaffelsesutvalget foreslår, slås det fast i høringssvaret fra Framtiden i våre hender.  De fremhever dessuten at anskaffelser av mat og måltidstjenester er så særegent det er nødvendig med et eget kapittel i loven, og at det bør innføres krav om at en viss prosentandel av maten som serveres i offentlige institusjoner, skal være lokal eller norskprodusert.

I sitt høringssvar til Anskaffelsesutvalgets første delutredning skriver Framtiden i våre hender at de er positive til at utvalget foreslår at klimakravene skal stilles på selve ytelsen. I forbindelse med innføringen av kravet om 30 % stilte de spørsmål til hvordan vektingen skal foregå i praksis, ettersom deres erfaring er at selv om det sies at miljøkrav vektes, er det pris som trumfer. Derfor, heter det, er det behov for å stille klima- og miljøkrav både i ytelsen og i kvalifikasjonskravene. I tillegg mener de at det må spesifiseres oppdragsgiver også skal stille miljøkrav til leverandøren – i tillegg til ytelsen.

Mest miljøvennlige

Den mest miljøvennlige anskaffelsen er den man lar være å gjøre, fremholder Framtiden i våre hender og mener at et grunnleggende prinsipp i loven bør være at det fortrinnsvis unngås nye anskaffelser og at det foretrukne er å vurdere om kjøpet kan unngås, flyttes eller forbedres. Vurderingen om gjenbruk er mulig bør være en mer sentral del av lovteksten enn hva utvalget foreslår, slås det fast i høringssvaret.

Framtiden i våre hender er positive til at bærekraft og anstendige arbeidsforhold foreslås som del av formålet med loven, men mener det er behov for økt ambisjonsnivå. De tar derfor til orde for at “anstendige arbeidsforhold” erstattes med “grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold”.

Høye forventninger

Når det gjelder rutiner for anskaffelser av varer og tjenester hvor hensynet til miljø og menneskerettigheter står sentralt, er det viktig at disse beskriver hvordan kontrakter skal sikre at rutiner, frister, ansvar, framdrift og krav til kvalitet er i samsvar med avtalen, fremholder Framtiden i våre hender. Loven bør i økende grad fokusere på tiltakene og resultatene av tiltakene, og ikke begrense seg til å forbedre rutiner og prosesser. Dessuten må det stilles høye forventninger til at store virksomheter, med store innkjøpsbudsjetter, tar et særlig ansvar for kontraktsoppfølging av at leverandørene ivaretar menneskerettigheter i leverandørkjeden.

Andelen norskprodusert frukt og grønt i offentlige anskaffelser er 20 % – som er lavere enn det er hos forbrukerne. Konsekvensen av det er at anskaffelsespolitikken og matpolitikken trekker i ulike retninger, ifølge Framtiden i våre hender. For å kunne bygge opp en større grøntproduksjon i Norge, bør det offentlige sette tydelige krav for å bli en stor og forutsigbar innkjøper av norske grønnsaker og andre matvekster.

Eget kapittel

Anskaffelser av mat og måltidstjenester er så særegent at Framtiden i våre hender mener det er nødvendig med et eget kapittel, slik som det er foreslått for sosialtjenester. I tillegg til å anskaffe mat med lavest mulig klimaavtrykk bør det offentlige bidra til å øke etterspørselen etter lokalprodusert mat og bruk av underutnyttede matressurser, som grønnsaker med kosmetiske feil og bruk av hele dyret, heter det. Åpningen for å vekte denne typen bærekraftshensyn i matanskaffelser bør finnes i loven.

Framtiden i våre hender mener det bør innføres krav om at en viss prosentandel av maten som serveres i offentlige institusjoner skal være lokalt eller norskprodusert. Det er mulig å bruke anskaffelsene på denne måten uten å være i strid med EØS-avtalen dersom loven om offentlige anskaffelser åpner for og fremmer muligheten til å stille spesifikke krav til ferskhet på produkter, bruk av sesongkalender, transportavstand, responstid, leveringstid, lave verdier av plantevernmidler eller krav til korte forsyningskjeder av beredskapshensyn, som gjør at norske varer i realiteten blir prioritert.