Forskning: Kjøp uten konkurranse gav 8% dyrere kontrakter

Økte muligheter for offentlige kjøp uten konkurranseutsetting kan nok redusere transaksjonskostnader, men det kan også føre med seg mer korrupsjon, høyere priser og leverandører som er mindre effektive. Ny forskning viser nå at økte mulighet til kjøp uten konkurranseutsetting i Ungarn førte til kontrakter som i gjennomsnitt er 8% dyrere.

Dette fremgår av en vitenskapelig studie, «Discretion and Corruption in Public Procurement» som den ungarskfødte forskeren Ferenc Szucs står bak. Han har studert hvordan effektene på priser og valg av leverandør blir når det offentliges kjøp i høy grad gjennomføres uten krav til konkurranseutsetting. Det er offentlige anskaffelser i Ungarn som er i fokus i hans undersøkelse, men resultatet av forskningen kan også gjelder andre land, ifølge Szucs.

Ungarn er et forholdsvis nytt EU-medlem, som i 2011 innførte en reform med en terskelverdi for offentlige anskaffelser. Frem til da var det plikt til å konkurranseutsette alle offentlige anskaffelser. Under den terskelverdien som ble innført, er det ikke lenger nødvendig å kunngjøre konkurranse. Kjøperen kan fritt velge leverandør. I dag er terskelverdien 90 000 euro, om lag 870 000 i norske kroner etter dagens kurs.

Halvparten under terskelverdien

Nær halvparten av antallet offentlige anskaffelser i Ungarn har en verdi lavere enn denne terskelverdien. Begrunnelsen for endringen var at konkurranseutsetting er en administrativt og tidsmessig dyr prosess.

Szucs har undersøkt data fra årene 2011 tikl 2014, dvs. tiden før og tiden etter den omtalt reformen. Resultatene av sammenlikningene viser at kjøperne som har større mulighet til fritt å velge leverandør, kjøper til en høyere pris. Kontraktene er i gjennomsnitt 8% dyrere. Samtidig skjer kjøpene fra leverandører som fremviser 14% lavere effektivitet.

Prisanslag og markedspriser

Etter de reglene som gjelder i Ungarn, plikter kjøpende offentlige virksomheter i forbindelse med et nytt kjøp å oppgi en forventet kontraktsverdi. Prisanslagene skal bygge på en sammenlikning av markedspriser og historiske data om priser. I sin forskning sammenlikner Szucs de anbudene som vant konkurransene, det vil si de aktuelle prisene som ble betalt, i forhold til de anslåtte prisene.

Han viser også i sin undersøkelse at det finnes risiko for økt korrupsjon når oppdragsgivere gis bredt skjønn til å kjøpe uten konkurranseutsetting. Han henviser til det som ofte er det vanligste argumentet for å la være å konkurranseutsette – at det er en tung og dyr prosedyre. Et annet argument er at konkurranseutsetting ikke alltid trengs fordi oppdragsgiveren allerede har kunnskap om hvilken leverandør som er best å kjøpe fra.

Mye større risiko for korrupsjon

Szucs viser i sin forskning at det nok kan finnes fordeler i form av mindre administrative kostnader om terskelverdien heves, men samtidig blir risikoen for korrupsjon mye større.

Han avdekker også at de leverandørene som velges uten konkurranse ofte har politiske koplinger. Undersøkelsen viser at i de tilfeller der foretakene hadde en nåværende eller tidligere politiker i ledelsen, eller i foretakets styre, fikk det flere kontrakter når kjøpet skjedd uten konkurranseutsetting. De kunne også ha ungarske eiere, dessuten mindre og yngre – og mindre produktive.