Fortsatt for vanskelig å velge bort useriøse, men nye tiltak er på vei

Vi mener det fortsatt er for vanskelig å velge bort useriøse leverandører, sier skattedirektør Hans Christian Holte i et eksklusivt intervju med Anbud365.no. Her forteller han om hvilke nye muligheter som er på vei, og hvilke grep en offentlig innkjøper allerede nå kan gjøre for å skaffe leverandører er seriøse og bidrar til fellesskapet.

Skattedirektoratet er svært opptatt av at det er et lederansvar å sørge for at innkjøp skjer etter gode etiske standarder og ikke bare etter pris. Fokus er å sørge for at etaten selv og andre innkjøpere ikke glemmer ansvaret for at leverandørene bidrar til fellesskapet. Anbud365.no har i den forbindelse stilt skattedirektøren noen spørsmål:

– Skatteetaten er bundet av streng taushetsplikt. Skatte– og momsattestene som skal leveres, gir ikke alltid et korrekt bilde. Taushetsplikten skjermer på en måte også de useriøse. Hadde skatteetaten helst sett at taushetsplikten ble borte for dermed å bli enda mer effektive i kampen mot de useriøse? 

– Vi ønsker ikke å fjerne taushetsplikten, men vi ser at forbrukere, bedrifter og offentlige innkjøpere har bruk for mer informasjon enn de får i dag. Vi mener det fortsatt er for vanskelig å velge bort useriøse leverandører, sier skattedirektør Holte. Et første steg for å gjøre det enklere er en ordning i Altinn der innkjøpere kan få innsyn i mulige leverandørers skatte- og avgiftsforhold etter fullmakt (Registerinfo).

Utvidet skatteattest i sanntid

Denne ordningen har eksistert i en årrekke som en manuell tjeneste, men gjøres nå tilgjengelig elektronisk. Når den blir lansert i Altinn etter planen tidlig i 2017, vil innkjøperne få en utvidet skatteattest i sanntid, med enkelte opplysninger om registrering, oppgavelevering og betaling.  – Registerinfo vil nok først og fremst være en ordning som er tilpasset proffmarkedet og større kontrakter enn det forbrukeren normalt inngår, konstaterer Holte, som fortsetter:

– Parallelt utreder vi hvilke opplysninger forbrukere trenger for å handle hvitt. I dag har den vanlige forbrukeren liten tilgang til skatte- og avgiftsopplysninger om bedrifter de ønsker å handle med. Vi sitter med relevante opplysninger for forbrukerens valg og som vil styrke forbrukerrettighetene. Disse opplysningene er ikke åpne i dag. Vi tror det er mulig å finne en balanse mellom åpenhet og personvern som alle vil være fornøyde med. Målet er å tilby et datasett som kan hindre svart økonomi, ikke åpenhet for enhver pris.

En undersøkelse vi har gjennomført viser at svært mange forbrukere ville ha valgt annerledes dersom de hadde hatt tilgang til denne typen opplysninger. Vi har undersøkelser som viser at næringslivet også støtter åpenhet i slike opplysninger. 

Ressurser til kontroll 

– Flere og flere stiller ulike krav i konkurransegrunnlag, nettopp for å skjerme mot useriøse leverandører. Imidlertid tilsier ressurssituasjonen mange steder at kontroll og oppfølging er en achilleshæl: Da er det jo nesten fritt frem for useriøse? Hva kan gjøres med det?

Holte poengterer at de er glade for at flere og flere stiller strenge og relevante krav til leverandører. Et eksempel på dette er Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse er vedtatt og tatt i bruk av en rekke kommuner. Ett av grepene er nettopp at kommunene forplikter seg til å sette av tilstrekkelige ressurser til kontroll. Argumentasjonen fra dem som har kommet lengst i dette arbeidet er at det er bedre og billigere å sette inn forebygging og kontrolltiltak tidlig der det er mulig, enn å måtte rydde opp på et senere tidspunkt. – Denne besparelsen kjenner vi igjen fra Skatteetatens egen innsats, sier skattedirektøren.

Skatteetaten har også et tett samarbeid med flere av de største offentlige innkjøperne på utvalgte prosjekter, slik som kampflybasen på Ørland (Forsvarsbygg), Campus Ås (Statsbygg) og innkjøp i Oslo kommune. Her bidrar skatteetaten med kompetanse og oppfølging for å styrke virksomhetenes interne kontroll.

Klart standpunkt mot svart økonomi

– Det er mange som trekker i samme retning for å gjøre egenkontroll enklere. Det er viktig. Vi tror likevel at det viktigste er at innkjøpere tar et klart standpunkt mot svart økonomi og bestemmer seg for å sette inn konkrete tiltak, fremhever skattedirektør Holte.

– Undersøkelser viser at «laveste pris» er det tildelingskriteriet som benyttes mest (både i Norge og i de øvrige nordiske land). Det kommer av at det er et enkelt kriterium å evaluere. I tillegg kommer økonomiske hensyn («hva vi har råd til»). Da kan man komme i skade for å velge en leverandør med «urent mel i posen»? Hvordan motvirke dette? 

Sammen med KS, LO, NHO, YS og Unio har Skatteetaten kommet frem til et sett med relevante og strenge krav som kan stilles til leverandører i kommuner og fylkeskommuner. Flere bransjeorganisasjoner, for eksempel BNL, har kommet med veiledere for valg av seriøse underleverandører, inkludert hvilke krav som kan stilles. Difi legger stadig ut god og relevant informasjon på området på nettstedet anskaffelser.no. – Dette handler kanskje mest om å synliggjøre hvilke muligheter man har for å sette strenge og relevante krav, ifølge skattedirektøren.

Noen opererer under stadig nye navn

– Det finnes firmaer som opererer under ett navn inntil de blir «tatt», for så å dukke opp under et annet navn kort tid etterpå. Nystartede bedrifter må gis en sjanse, sies det ofte. Hvordan skal en innkjøper i det offentlige kunne skille mellom hvem av de nystartede som er seriøse og useriøse? 

– Det er en interessant problemstilling, svarer Holte. Vår oppfordring er å sjekke om vedkommende har drevet andre virksomheter og hva historikken eventuelt har vært der. Informasjon om dette finnes både hos Brønnøysund og på forskjellige nettsider som tilbyr bedriftsopplysninger. Både offentlige og private innkjøpere bør jevnlig hente inn skatteattest. Der vil eventuelle restanser fordelt på forskjellige skatte- og avgiftsarter framgå, og dette vil indikere hvorvidt oppgaver betales. Dessuten vil det av skatte- og avgiftsattesten framgå hvorvidt virksomheten er registrert i mva-registeret. I tillegg kan innkjøpere be om dokumentasjon på hvordan oppdraget skal gjennomføres. Da tenker vi for eksempel på oversikt over innmeldte arbeidere i A-ordningen, og deretter påse at dem som påstås å gjøre jobben, faktisk gjør den.