Innkjøpssamordning kan gi effektive drosjetjenester i distriktene

Økt samordning av offentlige innkjøp kan legge til rette for en effektiv organisering av drosjetilbudet i distriktene, og mest mulig drosjetjenester for en gitt kostnad. Men det vil bli dyrt å få til, slik at det trolig vil ta tid før et slikt tiltak vil løse utfordringene i dagens marked. Dette skriver det såkalte Drosjeutvalget i sin innstilling nr. 2. Selv om det nå ikke fremstår som aktuelt å stille krav til samordning, kan det innføres tiltak som kan fremme dette, fremholder utvalget, f.eks. gjennom praksisdokumenter som klargjør handlingsrommet for innkjøpssamordning opp mot bl.a. regelverket.

For drøyt to år siden oppnevnte regjeringen et utvalg som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av drosjereguleringen og utarbeide forslag til regulering på området. Resultatet foreligger i to delutredninger, den siste «En bedre regulert drosjenæring» kom i sommer.

Fylkeskommunen har kompetanse

Ifølge utvalget bør fylkeskommunene få tilstrekkelig ansvar og virkemidler til å ivareta et tilfredsstillende drosjetilbud i hele landet. Et tilpasset enerettssystemet gir et godt utgangspunkt for fylkeskommunene, heter det.

En forutsetning for at fylkeskommunene skal kunne ivareta ansvaret for drosjetilbudet er at de har tilstrekkelig kompetanse, bl.a. om offentlige anskaffelser og statsstøtte. Utvalget legger til grunn at fylkeskommunene har slik kompetanse tilgjengelig- enten i avdelingene eller administrasjonsselskap med ansvar for kollektivtransport.

Distriktsutfordringer

Innkjøpere av drosjetjenester, særlig helseforetak, kommuner og fylkeskommuner, har utfordringer med innkjøp av drosjetjenester i mindre markeder hvor det er få potensielle tilbydere. Dette kan gi utslag i manglende konkurranse, høye priser og lav kvalitet på enkelte avtaler. I noen tilfeller er det vanskelig å få et tilbud på kontraktkjøring i det hele tatt. Ideelt sett burde all drosjekjøring ses i sammenheng, og de offentlige aktørene i kontraktmarkedet burde samordne virksomheten seg imellom og mellom kontraktmarkedet og enkeltturmarkedet, poengterer utvalget.

For å gi insentiver til samordning på tvers av forvaltningsnivå, foreslår utvalget å pålegge myndigheter med ansvar for kontrakter om drosjetransport en plikt til å vurdere og ta hensyn til virkningene kontraktene kan ha på øvrige deler av drosjetilbudet. Myndighetene skal høre andre offentlige innkjøpere i de områdene kontrakten gjelder før den blir lyst ut.

Ikke på kort sikt

Samordnede innkjøp av kontrakter på tvers av ulike offentlige innkjøpere vil imidlertid være administrativt krevende og vurderes ikke å være et gjennomførbart tiltak på kort sikt, slår utvalget fast. Men det bør gjøres tiltak for å fremme samordning av eneretter og kontrakter, f.eks. veiledning knyttet til juridisk og praktisk mulighetsrom for innkjøpssamarbeid. Tydeligere styringssignaler om at det er ønskelig med mer koordinerte innkjøp i områder der dette vil være gunstig for det helhetlige drosjetilbudet i distriktet, er også aktuelt.

Å inngå offentlige kontrakter forutsetter at fylkeskommunene følger prinsipper om offentlige anskaffelser, og benytter anskaffelsesregelverket der det gjelder direkte. En enerett til å utføre tjenester for det offentlige vil kunne være en tjenestekontrakt. Tildeling av enerett kan dermed være en ulovlig direkteanskaffelse dersom innholdet går utover innholdet i kontrakten på anbud. Reglene forhindrer imidlertid ikke, slår utvalget fast, ikke at flere oppdragsgivere kan gjennomføre anskaffelser i felleskap.

Til en operatør

Det betyr at om man får til en samordning mellom fylkeskommunene og Pasientreiser om utlysning av kontrakter, vil det være mulig å gi all drosjekjøring innenfor ett distrikt, både kontraktskjøring og enkeltturer, til én operatør.

Tiltak som kan bidra til å fremme disse prosessene kan være utarbeidelse av veiledninger og praksisdokumenter som avklarer eventuelle rettslige spørsmål knyttet innkjøpssamarbeid. Utvalget peker bl.a. på DFØs retningslinjer for offentlige anskaffelser. Dersom fylkeskommunene og andre har behov for mer konkret veiledning, er det en mulighet at de går sammen om å innhente kompetanse på området, fremhever utvalget.