Innovasjon i krisetider

Av Hilde Sætertrø, prosjektleder Nasjonalt program for leverandørutvikling, Innovative anskaffelser

Nasjonalt program for leverandørutvikling er spent på hvordan den nye og fremmede situasjonen vi nå er inne i vil påvirker vår vilje, lyst og evne til innovasjon fremover. Et næringsliv som kneler og en offentlig sektor som får mindre å rutte med. Har vi guts og evne til å drive med innovasjon i tiden som kommer?

Dette kan slå ut i to retninger; At innovasjons-lysten går ned, eller at ordtaket «nød lærer naken kvinne å spinne» blir bekreftet. Vi velger å holde fast ved det siste. Behovet for innovasjon har ikke blitt mindre de siste ukene, og blir helt avgjørende i tiden som kommer. Dette gjelder både offentlig og privat sektor.

I skrivende stund, fredag 27. mars 2020, er regjeringen i ferd med å legge frem sin krisepakke, sannsynligvis en av flere. Det trengs penger til mange områder for å unngå fullstendig havari eller betydelige skader. Vi håper også at myndighetene ikke kveler lysten og viljen til innovative anskaffelser, men ser potensialet i dette stimulerings-verktøyet. Mange peker nå på offentlig sektors kjøpekraft som noe av redningen for næringslivet. Som i finanskrisen blir det offentlige bedt om å opprettholde og øke sin etterspørsel. Det offentlige kjøper og investerer i varer og tjenester for 600 mrd hvert år, og den muskelen må nå brukes enda mer, også til innovasjon. Trondheim kommune har innovative anskaffelser som ett av flere punkter for å bidra til næringslivet fremover.     

Vi har sett behovet for økt innovasjons-kompetanse hos de offentlige virksomhetene. Spesielt evne til innovasjon i samarbeid med private leverandører, eksisterende eller potensielt nye. Det er mye å hente på å innovere mer sammen med eksterne leverandører. Løsningene finnes hos leverandørene. Det ser vi en rekke eksempler på nå hvor bedrifter legger om driften og leverer nå f.eks. smittevernutstyr og helseteknologi.

«God smøring»

Innovasjonskompetanse bygges best gjennom å utøve det i praksis, «learning by doing». Vi må øke utøvelsen av innovative anskaffelser. I dag har vi ingen virkemidler direkte rettet til bruk i den offentlige virksomheten som «smører» innovative anskaffelsesprosesser. «God smøring» ville vært forbedret kapasitet til å utøve innovasjonsprosessene, altså finansiering av tid til å jobbe med innovasjon, frigjøre ansatte fra daglig tjenesteyting til utviklingsarbeid. Innovasjon Norge og Forskningsrådet gir penger til spesifikke innovative anskaffelsesprosesser, men mesteparten av pengene skal gå til selve utviklingsarbeidet hos leverandørene. Dette er selvsagt bra, men hindrer også flere offentlige oppdragsgivere til ikke å benytte seg av pengene fordi de ikke har kapasitet til å gjennomføre prosessene. Pengene Innovasjon Norge og Forskningsrådet legger på bordet for gjennomføring av innovative anskaffelser kunne også vært mer fleksible med hensyn til søknadsfrister og konkurranse-form.  

Vi har store samfunnsutfordringer innen klima og miljø, helse, omsorg, velferd og mange muligheter innen økt digitalisering. Slike samfunnsutfordringer løses best sammen og samtidig. Vi koordinerer derfor flere felles-prosesser hvor flere behovseiere går sammen, f.eks. flere kommuner, og løfter behovene ut i markedet. Det viser et større marked for leverandørene, og økt mulighet for å lykkes med å kommersialisere nye løsninger. Vi kunne ønske oss at myndighetene også hadde tatt initiativ til slike felles nasjonale innovasjonsprosesser med påfølgende midler. Da hadde vi skapt raskere innovasjoner i stedet for at «mange små» jobber med dette hver for seg.

Tydeligere krav til innovasjon

Til slutt vil jeg nevne at myndighetene gjennom anskaffelsesregelverket kan sette tydeligere krav til innovasjon, på lik linje som krav til f.eks. bruk av lærlinger og miljø. Dette kan bli en utfordring å måle, men noen kriterier er mulig å fastsette. I dag kan det anslås at ca. 2% av alle offentlige anskaffelser gjennomføres med mål om innovasjon. Tatt i betraktning dagens situasjon er dette ikke nok.

Det kinesiske tegnet for krise består av både tegnet for fare og tegnet for muligheter. La oss favne mulighetene som ligger i krisen slik at dette kan være kilden til innovasjon og utvikling vi alle trenger fremover.