(Roger Bang Eie) – Vår terskel for å anse at opplysninger er av konkurransemessig karakter, er nok høyere enn det tilbyderne har, samtidig ser vi at kapasiteten til å gjøre selvstendige vurderinger i tråd med regelverket, er under press. Det forteller Sturla Alvheim, leder Strategisk Innkjøp i Vestland fylkeskommune – når vi ber om kommentarer til innsynsbegjæring av en miljøbesvarelse. – Hverdagen for oppdragsgivere er nok at vi i stor grad støtter oss på tilbydernes angivelser av hva som er beskyttelsesverdig.
Nå som vekting av klima og miljø har fått en egen paragraf i anskaffelsesforskriften, kan det etter hvert, forventes innsynsbegjæringer mot miljøbesvarelsen, hvor oppdragsgiver må avgjøre om besvarelsen av dette er unntatt innsyn eller ikke. Anbud365 har vært i kontakt med relevante aktører for å høre deres mening om tema. Dagens kandidat: Sturla Alvheim, leder Strategisk Innkjøp, Vestland fylkeskommune.
Sturla Alvheim: Leder Strategisk Innkjøp. Ansatt i Vestland fylkeskommune i to år og leder for en gruppe innkjøpere, som utfører strategiske innkjøp. Han har jobbet med offentlige anskaffelser siden 2006, først som forvaltningsrevisor, deretter innkjøper ved Universitetet i Bergen, før et knapt tiår i Inventura. I tillegg et kort stopp innom Jernbanedirektoratet, hvor siste stopp før Vestland, var en periode i BDO. Han er utdannet samfunnsgeograf, med ytterligere studiepoeng innen innkjøp og offentlig rett.
Anbud365: Hvordan ville du har forholdt deg til begjæring om innsyn av en miljøbesvarelse?
Alvheim: Innkjøpsseksjonen i Vestland fylkeskommune har hittil ikke hatt innsynsbegjæring som eksplisitt gjelder besvarelse av et miljøkriterium, men ville forholdt seg til en slik innsynsbegjæring på samme måte som ved alle andre innsynsbegjæringer. Som del av konkurransemalene ber vi tilbyderne opplyse hvilke deler av tilbudet de mener skal unntas offentlighet, samt begrunne unntaket. Deretter ville vi gjennomgått selve tilbudet og vurdert om opplysningene som er del av «miljøbesvarelsen» faktisk er av en slik art at unntakshjemlene i offentleglova slår inn.
Anbud365: Hva tenker du er konkurransesensitivt?
Alvheim: Innkjøpsseksjonen forholder seg til forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 om «av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår». Her er forståelsen av hva som kan tilskrives konkurransemessig betydning et sentralt spørsmål. Vi har nok høyere terskel for å mene at opplysninger har konkurransemessig betydning enn tilbyderne våre har, mens tilbyderne gjerne kunne ønske seg større åpenhet om konkurrerende tilbud enn sitt eget. Hverdagen for oppdragsgivere er nok at vi i stor grad støtter oss på tilbydernes angivelser av hva som er beskyttelsesverdig, og at kapasiteten til å gjøre selvstendige vurderinger i tråd med regelverket, er under press.
Anbud365: Hva bør deles offentlig og hvorfor?
Alvheim: Her kan jeg bare gjengi hva juristene i innkjøpsseksjonen alltid sier: Hva som er offentlig og dermed skal (ikke bør) deles må bero på en konkret vurdering, der også tidsfaktoren kan ha betydning. Med det menes at opplysninger som vurderes beskyttelsesverdige ved tildeling, kan bli vurdert på en annen måte senere i kontraktsperioden. Ettersom vi ikke har blitt utfordret langs denne dimensjonen, har jeg ikke et godt praktisk eksempel å vise til.
Anbud365: Hvilke lover og forskrifter vil være riktig å henvise til?
Alvheim: Retten til innsyn fremgår av offentleglova, og plikten til å unnta beskyttelsesverdig informasjon komplementeres av bestemmelser i bl.a. forvaltningslova, enkelte sikkerhetslover og bestemmelser, samt til en viss grad regelverket om miljøinformasjon og åpenhet. Igjen må det gjøres en konkret vurdering av hva som er korrekt hjemmel, men her kan saksbehandlerne bl.a. støtte seg på standardiserte valg i saksbehandlingssystemet og det større juridiske fagmiljøet i hele fylkeskommunen.
Bli den første til å kommentere på "Innsyn i miljøbesvarelser (IV): Selvstendige vurderinger legger press på kapasitet"