Klima- og innovasjonskrav i offentlige anskaffelser viktig verktøy, men …

Offentlige innkjøp er et svært viktig virkemiddel i klima- og næringspolitikken, og kan særlig bidra til å skape markeder som ikke eksisterer fra før. Slik kan offentlig sektor bidra til grønn teknologiutvikling som ikke finner sted i markedet. Anskaffelser med klimakrav for ny teknologiutvikling kan imidlertid gjøre offentlige innkjøp dyrere. Klima- og innovasjonskrav i offentlige anskaffelser bør brukes der det er stort potensial for å skape teknologiutvikling og markeder som over tid også integreres i private markeder. Dette slås fast i et notat fra tankesmien Agenda.

Tankesmien står bak notatet «Politikk for grønn vekst – hvilke muligheter som finnes i verktøykassen og hvilke bør brukes». Seks grupper av virkemidler gjennomgås, blant disse offentlige anskaffelser.

– Brukt riktig vil offentlige innkjøp utgjøre en av de største virkemidlene for klimaomstilling, og innovative innkjøp kan gi store gevinster for offentlige sektor, konstaterer Agenda i notatet. Offentlig innkjøpsmakt kan brukes på mange ulike måter. Innkjøper kan stille absolutte krav til miljøstandarder eller utslipp, men det er også mulig å inngå utviklingskontrakter med leverandører der innkjøper og potensielle leverandører utvikler teknologi og løsninger i samarbeid. En utfordring med innkjøp som virkemiddel er innkjøpernes kompetanse og ressurser.

Konkurransefortrinn

Krav i offentlige anbud bidrar til å gjøre klimavennlige løsninger til et konkurransefortrinn. Ved å bruke innkjøpene strategisk kan det offentlige skape markeder for ny teknologi. Siden det offentlige er en så stor innkjøper kan det gi stordriftsfordeler ved lavere administrasjonskostnader, bedre fagmiljøer og større innkjøpsmakt som kan gi mer fordelaktige kjøp.

Men det er også ulemper med offentlige anskaffelser som klimapolitikk, poengterer Agenda:

Ulemper

– Krav i offentlige innkjøp er mindre kostnadseffektivt enn avgifter. Mens en avgift slår bredt ned over alle bedriftene, vil en anskaffelsesprosess bare involvere et par bedrifter. Det vil være mer effektivt å stille krav som skal gjelde alle bedrifter uansett om de deltar i en anbudskonkurranse eller ikke. Flere og strengere krav i et anbud vil kunne gjøre innkjøpene dyrere. Det kan også bli dyrt med strengere klimakrav dersom det vil kreve betydelig mer kompetanse hos innkjøper som fører til høyere transaksjons- og administrasjonskostnader. Dyrere innkjøp kan også få uheldige fordelingsmessige konsekvenser.

Fokus på pris

Altfor spesifikke krav i innkjøp kan dessuten virke konserverende på teknologi, heter det. Store innkjøp kan medføre at små, lokale og innovative tilbydere ikke kvalifiserer til å delta i konkurransen. Dette kan føre til konsolideringen i markedet og færre tilbydere, noe som kan redusere konkurransen og gi økte priser. Når det offentlige må prioritere i trange budsjetter blir fokuset på pris viktig i anskaffelser. For mye vektlegging av pris kan ekskludere bedrifter som er sirkulære og har lang levetid eller lave livssykluskostnader, men hvor kostnaden i dag kan være høyere.

To måter

Når bør offentlige innkjøp brukes? Agenda svarer i notatet:

– Det offentlige bør stille klimakrav for å gi null- og lavutslippsteknologi konkurransefordel. Det er to måter det offentlige kan inkludere klima i sine innkjøp. Det ene er å stille konkrete klimakrav i selve anbudsutlysningen, for eksempel at det skal være null utslipp knyttet til transporten eller at alle materialer skal være sirkulære. Den andre måten er å legge større vekt på klima som kriterium for å vinne et anbud. En slik løsning vil være mer åpen for hvordan den enkelte leverandør best kan kutt utslipp, men faren er at prishensyn vil trumfe klimahensyn når en vinner skal velges.