Kofa ikke nådig i sin vurdering av mangelfull begrunnelse

Kofa var ikke nådig i sin vurdering av en begrunnelse fra Trondheim kommune: For de leverandørene som ikke var innstilt, mente klagenemnda at den gav tilnærmet ingen informasjon om de aktuelle tilbudenes egenskaper og relative fordeler. Begrunnelsen gjør slik sett ikke klageren i stand til å forstå hvorfor disse leverandørene ble valgt fremfor klageren.

I Kofa–sak 2016/85 gikk tre av fire avgjørelser imot oppdragsgiver Trondheim kommune, den femte klagen på kommunen ble ikke behandlet. Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse i 2015 om parallelle rammeavtaler i forbindelse med kjøp av ulike konsulentoppdrag.

Klageren mente at kommunen hadde brutt regelverket bl.a. ved å gi mangelfull begrunnelse for valg av leverandører til rammeavtalene.  Oppdragsgivere skal etter reglene gi “en redegjørelse for det valgte tilbudets egenskaper og relative fordeler i samsvar med angitte tildelingskriterier”. I dette ligger det, skriver Kofa, et krav om at begrunnelsen må inneholde “en konkret vurdering som gjør leverandørene i stand til, på objektivt grunnlag, å forstå hvilke forhold det er som har gjort at oppdragsgiver har bedømt valgte leverandørs tilbud som best ut fra de fastsatte tildelingskriteriene”.

Mangelfull begrunnelse

Kofa peker på at kommunens valg av leverandører til rammeavtalene for det første ble begrunnet med henvisning til tilbydernes score, både sammenlagt og på de to tildelingskriteriene. Når det gjelder tildelingskriteriet “Gjennomføringsevne”, ble det – for hver kategori – gitt en kort beskrivelse av de valgte tilbudenes egenskaper. Begrunnelsen gikk for de best rangerte tilbudene bl.a. ut på at tilbyderen hadde levert en “detaljert gjennomføringsplan”, at tilbyderen hadde “beskrevet alle vesentlige punkter knyttet til organisering, planlegging og gjennomføring på en enkel og ryddig måte”, og at “de har vist til gjennomarbeidede rutiner”. For Norconsult AS, som fikk full score på kriteriet, ble det fremhevet at selskapet leverte “en detaljert og lett forståelig redegjørelse for gjennomføringsevne”, og at tilbyderen beskrev “en tydelig målsetning, definerte ytelser og suksesskriterier på oversiktlig og enkel måte”.

– Når det gjaldt de tilbudene som ikke var høyest rangert, men som likevel var innstilt, var imidlertid beskrivelsen mindre omfattende, fremholder Kofa. Eksempelvis var det innenfor kategori A1 påpekt om tilbudene fra Rambøll Norge AS og Opak AS, at disse besvarelsene var innenfor grensen på 4 siders redegjørelse, og at de hadde levert tilbud i 4 kategorier. Det ble videre fremhevet at disse tilbudene var noe generelle, og at det var gitt trekk for dette.

Tilnærmet ingen informasjon

Da var konklusjonen fra Kofa klar: – For de leverandørene som ikke var innstilt, gir dette tilnærmet ingen informasjon om de nevnte tilbudenes egenskaper og relative fordeler. Tilsvarende gjør seg gjeldende for de øvrige tjenestekategoriene. Innklagedes beskrivelse av disse tilbudene er for øvrig lik den som innklagede senere har gitt av klagers tilbud; at redegjørelsen for tilbyderens gjennomføring av oppdragene er for generell. Begrunnelsen gjør slik sett ikke klager i stand til å forstå hvorfor disse leverandørene ble valgt fremfor klager.

Her fikk altså klageren rett, og det gjorde han i et par ankepunkter til: Kommunen brukte en annen modell for poenggivning under priskriteriet enn det som ble oppgitt i konkurransegrunnlaget. Det er brudd på regelverket. I tillegg konstaterte Kofa at oppdragsgiveren forbeholdt seg retten til å bruke andre tildelingskriterier i minikonkurransene enn de som var angitt i konkurransegrunnlaget. Også det et regelbrudd.