Av leder i KOFA, Sverre Nyhus og direktør i Klagenemndsekretariatet/KOFA, Anneline Vingsgård.
De siste ukene har det vært fokus på advokaters rolle i Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Jacob M Landsvik, innkjøpssjef ved Universitetet i Oslo, mener at fagdepartementet burde sette en stopper for bruk av advokater som nemndsmedlemmer i KOFA, hvis de samtidig har oppdrag for leverandører og oppdragsgivere. Etter dette utspillet har også stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal (Ap) engasjert seg. Hun er enig i at det svekker tilliten til KOFA at advokatene som er nemndsmedlemmer, også selv fører saker for sine kollegaer i nemnda. Hun sier videre at det virker underlig at dette ikke er regulert av KOFA selv, siden «det opplagt gir klare utfordringer både med tanke på publikums tillit til nemndas medlemmer og nemndas saksbehandling».
KOFA finner det ikke riktig å uttale seg om det mer prinsipielle spørsmålet om advokater i nemnda samtidig skal ha anledning til å opprettholde sin praksis innen offentlige anskaffelser siden det er Regjeringen som bestemmer den faglige sammensetningen av nemnda og som oppnevner medlemmene. Den 5. mai svarer NFD på kritikken fra ovennevnte personer, og uttaler at advokatene tilfører viktig innsikt, men at departementet vil følge med på hvordan dette slår ut i praksis og ved behov vurdere spørsmålet på nytt. Dette spørsmålet har for øvrig vært opp til debatt tidligere, og Justisdepartementets lovavdeling har tidligere uttalt at nærværende ordning i utgangspunktet ikke er i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven.
Det er helt avgjørende at KOFA har tillit hos både oppdragsgivere og klagere, og andre som skal forholde seg til KOFAs avgjørelser. Hoveddelen av KOFAs avgjørelser er rådgivende, dvs. at de ikke er rettslig bindende. Hvis tilliten til KOFA svekkes, og man blir i tvil om saksbehandlingen og avgjørelsene er basert på en objektiv vurdering, så kan KOFA miste sin legitimitet i samfunnet. KOFA vil da ikke lenger være et godt alternativ til domstolene, og begrunnelsen for opprettelsen av KOFA faller vekk.
KOFA har i de siste undersøkelsene scoret høyt på tillit. Tillit er imidlertid noe som må vedlikeholdes kontinuerlig, og KOFA og Klagenemndssekretariatet prioriterer derfor slikt arbeid høyt bl.a. gjennom en streng praktisering av habilitetsreglene.
Klagenemndssekretariatet har som en del av dette arbeidet gode rutiner for å sikre at nemndsmedlemmene ikke involveres i saker hvor vedkommende kan være inhabil. Hver mandag sender Klagenemndssekretariatet ut habilitetsmelding til den nemndsgruppen som står for tur. Nemndsmedlemmene går deretter nøye gjennom informasjonen i habilitetsmeldingen (navn på klager, navn på klagers prosessfullmektig, navn på øvrige tilbydere, opplysninger om eierskap i de ulike selskapene osv.) og sier ifra om forhold som er relevant i en habilitetsvurdering (f.eks. et klientforhold til noen av tilbyderne).
Ved den minste tvil om habiliteten fratrer medlemmet, og sekretariatet finner et nytt medlem til saken. I så måte praktiserer nemnda habilitetsreglene strengt, og er spesielt opptatt av hvordan det utad oppfattes at nemndsmedlemmet er med i saken, selv om medlemmet rent juridisk ikke er inhabil.
Hvilke nemndsmedlemmer som har vært med i nemnda i den enkelte sak, fremgår av selve avgjørelsen, og det er derfor åpent for alle å sjekke i etterkant om det er forhold ved selve avgjørelsen som gjør at det er grunnlag for å hevde at det foreligger saksbehandlingsfeil.
Det har i debatten vært stilt spørsmål ved om det bør opprettes en offentlig tilgjengelig registrering av habilitetstilfeller, men det vil i praksis være vanskelig å realisere på en tilfredsstillende måte fordi advokatenes klientforhold er underlagt taushetsplikt.
KOFA gjør uansett det som er mulig for å sikre en profesjonell og uavhengig klagebehandling. Å ekskludere advokatene fra å være med i en sak fordi de i sin virksomhet har eller har hatt oppdrag innenfor anskaffelsesregelverket, har ikke KOFA anledning til slik situasjonen er i dag.
Bli den første til å kommentere på "KOFA og habilitet"