En måte å evaluere tilbudene på som anbefales i økonomisk teori, er å bruke pris som sammenligningsgrunnlag i stedet for poeng, skriver Kofa på sine nettsider. I to saker nylig tar klagenemnda stilling til oppdragivers bruk av to slike monetære evalueringsmodeller. En monetær evalueringsmodell innebærer kort sagt at tilbudsprisen justeres opp eller ned som følge av kvalitative styrker og svakheter ved tilbudene.
Det følger av anskaffelsesforskriften at oppdragsgiver skal velge tilbud på grunnlag av enten pris, kostnad eller det beste forholdet mellom pris/kostnad og kvalitet. I det sistnevnte tilfellet må oppdragsgiver også ha tenkt gjennom hvordan pris og kvalitet skal sammenlignes. I en artikkel på sine nettsider spør Kofa: Hvor mye er man villig til å betale for eventuelle kvalitetsforbedringer?
Hvordan oppdragsgiver går frem for å sammenligne pris og kvalitet, kalles ofte for en evalueringsmodell, eller en evalueringsmetode. De mest populære modellene er de relative poengmodellene, men slike modeller har sine svakheter. Flere vil av den grunn mene at de relative modellene «bør brukes med forsiktighet». En annen – og kanskje bedre – måte å evaluere tilbudene på, som anbefales i økonomisk teori, er å bruke pris som sammenligningsgrunnlag i stedet for poeng.
To saker med monetære modeller
I to saker som nylig er behandlet av Klagenemnda for offentlige anskaffelser, tar nemnda stilling til oppdragivers bruk av to slike monetære evalueringsmodeller. En monetær evalueringsmodell innebærer kort sagt at tilbudsprisen justeres opp eller ned som følge av kvalitative styrker og svakheter ved tilbudene. Tilbudet med den laveste justerte evalueringsprisen vinner konkurransen.
I sak 2019/589 hadde oppdragsgiver gjort nettopp dette. Det fremgikk av konkurransegrunnlaget at kontrakten ville bli tildelt leverandøren med lavest konkurransesum. Konkurransesummen var summen av den prisen som var tilbudt, minus de beløpene som eventuelt ble trukket fra ved bedømmelsen av de to kvalitative kriteriene.
Klager: Ikke egnet
Denne evalueringsmodellen, fremholdt klager, var ikke egnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet.
Dette var ikke klagenemnda enig i. Ved en modell som denne, sier nemnda – hvor oppdragsgiver priser leverandørenes oppfyllelse av de kvalitative tildelingskriteriene – blir oppdragsgiver «bevisst sin egen betalingsvillighet» (avsnitt 57). Modellen var videre verken mindre forutberegnelig eller mindre etterprøvbar enn andre (mer utbredte) modeller. Klagers anførsel om ulovlig evalueringsmodell, førte derfor ikke frem.
Klage førte ikke frem
I sak 2019/742 ville leverandørenes uttelling på de kvalitative kriteriene på tilsvarende vis bli tillagt en kroneverdi, som deretter ville bli trukket fra tilbudsprisen. Totalt var det mulig å oppnå et fratrekk på 90 millioner kroner. Evalueringsmodellen, anførte klager, var uklart angitt i konkurransegrunnlaget.
Dette var ikke klagenemnda enig i. Den anvendte evalueringsmodellen, sier nemnda, ga potensielle tilbydere muligheten til å vite «hvordan hvert enkelt evalueringskrav var verdsatt», og til å få en viss formening om beregnet sluttsum på eget tilbud (avsnitt 42). Som fremhevet av nemnda i sak 2019/589, blir oppdragiver også «bevisst sin egen betalingsvillighet» (avsnitt 41). Klagers anførsel om at evalueringsmodellen var ulovlig, førte dermed ikke frem.
Bli den første til å kommentere på "Kofa om monetære evalueringsmodeller – pris i stedet for poeng"