Å gjøre endringer i en kontrakt er ikke lov, men: I de nye forskriftene for offentlige anskaffelser – og i EU–direktivene som ligger bak – er det gjort forsøk på å klargjøre hvilke endringer som kan likevel gjøres i en kontrakt uten at ny anbudsrunde kreves. Det dreier seg om fem grep i tillegg til at et «minimums–unntak» er løftet frem. Spørsmålet er å hvordan domstolen og Kofa etter hvert vil tolke disse grepene i praksis.
Professor Halvard Haukeland Fredriksen, som foredro om vesentlige endringer i kontrakter på Kofas fagdag, er selv medlem av klagenemnda. Hans utgangspunkt var EU–domstolens dom i den såkalte Pressetext–saken (C–454/06). Her ble det fastslått at det ikke var anledning til å foreta endringer som er avgjørende forskjellig fra bestemmelsene i den opprinnelige avtalen.
Før EU–direktivene om offentlige anskaffelser som kom i 2014, var de tingen EU–lovgivning om begrensninger i adgangen til å foreta endringer i inngåtte kontrakter. Men, sa Fredriksen, farne for omgåelse av regelverket gjorde at EU/EØS–retten ikke kunne akseptere endringer som i virkeligheten utgjorde en helt ny anskaffelse. Også hensynet til likebehandling av tilbydere tilsa ytterligere begrensninger i adgangen til endringer.
Ulik tilnærming – hva er vesentlig/uvesentlig?
Fram til 2014–direktivene var ulik tilnærming fra EU–domstolen og de nasjonale håndhevelsesorganer/domstoler til problemstillinger knyttet til vesentlige endringer en utfordring. EU–domstolen la vekt på effektivitetsbetraktninger og hensynet til det indre marked, ifølge professor Fredriksen. Anskaffelsesmyndighetene la seg på enkle og praktiske løsninger – og ville unngå nye kostbare og tidkrevende anskaffelsesprosesser. De nasjonale domstoler og håndhevingsorganer var tidvis temmelig pragmatiske.
I 2014–direktivene kom det en endring, et forsøk på å klargjøre. Det var behov for klarere retningslinjer. I utgangspunktet er endringer i inngåtte kontrakter forbudt. Men det er fem endringer som ikke krever ny anbudsrunde:
- Endringer gjort som følge av endringsklausuler i kontrakten. De skal angis i anskaffelsesdokumentene, og det skal fremgå klart hvilke endringer oppdragsgiveren kan foreta, i hvilket omfang og på hvilke vilkår.
- Nødvendige tilleggsleveranser i tilfeller hvor 1. skifte av leverandøren ikke kan skje av tekniske eller økonomiske grunner; 2. vil føre til betydelige vanskeligheter eller vesentlige ekstrakostnader for oppdragsgiveren; og 3. prisøkningen ikke overstiger 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien.
- Endringer som blir nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, dvs. som blir påkrevet på grunn av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse, så lenge 1. anskaffelsens overordnede karakter ikke blir endret; og 2. prisøkningen ikke overstiger 50 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien.
- Lovlig bytte av kontraktspart, dvs. skifte av leverandøren som følge av en omstrukturering, for eksempel ved overtakelse, fusjon, oppkjøp eller konkurs, så lenge 1. den nye leverandøren oppfyller de opprinnelige kvalifikasjonskravene 2. det ikke foretas andre vesentlige endringer i kontrakten og 3. skiftet av leverandøren ikke skjer for å omgå forskriften
- Endringer som ikke er vesentlige består.
«Minimums–unntaket»
I tillegg er det kommet en bestemmelse som inneholder et «minimums–unntak» (de minimis–unntak) for endringer med begrenset verdi. I de norske, nye anskaffelsesforskriftene er dette løftet frem, sa Haukeland Fredriksen. Hovedregelen om forbud mot endringer fremgår bare implisitt.
Av den norske forskriften fremgår det at det er tillatt med endringer som gir en prisøkning som er lavere enn terskelverdiene i §5-3, og 10 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien for vare- og tjenestekontrakter eller 15 prosent av den opprinnelige kontraktsverdien for bygge- og anleggskontrakter.
Bli den første til å kommentere på "Kofas fagdag: Endre inngått kontrakt uten å kollidere med regelverket"